Viktige minutter med oppmerksomhet

Over de siste 5 årene har jeg jobbet med mange spillere som har ligget på et lavt nivå når det gjelder ferdigheter med ball. Gradvis har disse tatt stadige nye steg i riktig retning, men det tar tid. Å gjøre en god jobb med de spillerne som ligger desidert lengst etter er viktig. Ikke bare for at de skal bli flinke spillere, men fordi de må komme seg på et nivå der de trives. Å miste en spiller under 12 år fordi de er elendige og at du ikke har orket å jobbe med de er ikke greit. Tålmodighet er en egen kunstform. Om du ikke har de evnene er det sikkert andre som kan trå til.

Tilskuer i kampen
En spiller som ikke klarer å slå en pasning, eller ta den i mot, er en spiller som alle på laget irriterer seg over. De vil helt av seg selv slutte å få pasninger fra de andre på laget fordi de vet hva som skjer dersom de gjør det. Hele fotballen er bygget opp under det å ta riktige valg i situasjoner. Å gi en spiller pepper for å ikke sentre til den svakeste spilleren blir derfor litt feil. De har faktisk tatt et klokt valg i sin verden og det må man faktisk respektere, selv om dette høres helt forferdelig ut. Spillerne i ung alder forstår ikke problemet med dette. Treneren og foreldrene vil nok ha en klump i magen og kjenne at følelsene tar overhånd. Å tvinge de til å sentre til spilleren som vil gjøre en feil er heller ikke med på å bygge selvtilliten til den svakeste spilleren på laget. Det er på en annen siden heller ikke greit å utelate noen. Det som må gjøres er å sette ned et arbeid som sikrer at spilleren på sikt vil klare å bli en del av spillet.

Langsom læring
Mange barn har en motorisk utvikling som er senere. Forholdsvis enkle momenter kan virke svært vanskelig å håndtere. Her må det uansett læres inn riktige bevegelser og teknikk. Dette må gjøres under lavt tempo, uten andre å forholde seg til og ikke minst under ekstremt lite prestasjonspress. Om man klarer å få til dette vil man bli overrasket over hvor rask progresjon, selv den svakeste spilleren, vil få. Dette har jeg personlig opplevet flere ganger, men jeg er kanskje en av de mer tålmodige sjelene på treningsfeltet når det kommer til de aller yngste. En teknikk jeg ofte bruker er å styre føttene til spillerne med hendene. Å gjenta bevegelsene flere ganger er med på å sette i gang hjernen, slik at teknikken huskes lett. Under veldig langsomt tempo og gjerne stillestående repeteres momentene. Resultatene kommer sakte, men til spillerens egen ekstreme glede over å endelig få det til.

Roller i klubbene
I alle fotballklubber snakkes det om at trenerkompetansen er viktig og om hvilke kurs man har gått på. Hva slags bakgrunn har foreldretreneren som spiller seg i forhold til hva de kan lære bort. Hvorfor er det ingen som tenker på å bruke den snilleste, hyggeligste og den mest tøysete forelderen uten fotballbakgrunn i treningsarbeidet? Å kunne møte en gruppe spillere med en annen holdning er helt uvurderlig. Sette seg ned på gresset for å prate litt. Å kun ha ett eneste tema for dagen, nemlig å kunne slå den perfekte innsidepasninger. Man kan ha en drøss av artige øvelser på dette temaet som kan være utrolig gøy og på et enkelt nivå. Her er de pedagogiske egenskapene og tålmodigheten mye mer verdt enn en C-trener utdannelse. Keep i simple and fun! Jeg har en drøm om at alle klubber i Norge fikk inn 2-3 slike coacher og jobbet spesifikt med de spillerne som er svakest. Å få disse spillerne mer inn i spillet vil gjøre at de holder seg lenger i idretten og får ta del i de opplevelsene resten av vennene får være med på. Dette må være en meget god gjerning for lokalmiljøet. Om du er en av de trenerne som ikke gidder å ofre de spillerne som ligger lengst bak en tanke og regner med at de slutter uansett, er du en skikkelig dårlig trener og burde skamme deg. Alle skal med og alle må få sitt eget tilbud, tilpasset sitt eget nivå.

Forventningene må ned
I mange tilfeller står det flere foreldre og tripper. De vil at poden skal være med å spille på lik linje med alle de andre og at det ikke skal være noe forskjell på sitt barn. Her må man våkne opp og innse fakta. Å sette en svakere spiller inn i spillsituasjoner der de andre er på et helt annet nivå er slemt. Det fører bare med seg mistrivsel, dårlig selvtillit og lysten på å slutte med idretten. Skal det være mer viktig at mor eller far ser spilleren sammen med de andre, eller at han eller hun smiler fordi de får til noe i den gruppa med et spesialopplegg? Her må man våkne opp og senke forventningene sine. Spilleren vil uansett ha det gøy så lenge mestringen er der. La de beste trene sammen med de beste og de svakeste sammen med de svakeste. På få år vil gruppene med dagens laveste nivå knekke noen koder og ta igjen forspranget. De aller beste vil ofte stå litt fast fordi de hviler seg på gode prestasjoner uten å tenke på utviklingen. Hvem som faktisk blir klubbens a-lags spillere, vil bli en enorm overraskelse.

Gjør en viktig jobb for fremtiden i klubben de neste ti år og ta deg noen viktige minutter hver eneste uke med de svakeste spillerne.

Blogglisten hits