Veien til jevne årsgrupper

I ethvert idrettslag finnes det spillere som er enten; veldig interesserte, utrolig gode, litt interesserte, mestrer lite og som bare er med fordi alle andre spiller fotball. Selvfølgelig skal alle få lov til å spille fotball, men hvordan jobber man egentlig med alle disse spillerne på en og samme økt? Alle spillerne ha vidt forskjellige behov og krav til hvordan aktiviteten skal gjennomføres. Noen kommer for å trene, mens andre for å bli trent. Når man ser på problemstillingen kan enhver bli svett og det finnes ingen god fasit heller…

At spillere slutter i det lokale idrettslaget fordi de selv, eller en av foreldrene har ambisjoner og noe mer er vanlig. Jeg var selv en av disse da jeg var tenåring. Tilbudet var ikke godt nok i klubben min i nabolaget og banen var vinterstengt. Nå i «moderne» tid er stort sett banene vinteråpne og oppmøtet godt nok til å kunne gi et hvilket som helst type tilbud. Å holde spillerne i nabolaget så lenge som mulig er bra for samholdet og generelt sett alt som har med sosiale rammer å gjøre. I tillegg vil laget holde et bedre nivå og gode resultater er alltid hyggelig for mestrings følelsen.

De sosiale rammene er en av snubletrådene for å kunne nivåinndele treningsøkta. Mange er med på fotballen for å spille sammen med Tor,SoccerKid-6262 Ivar og Jonas etc. Uten disse vil de mest sannsynlig slutte. Er det riktig å la spillere forsvinne fra aktiviteten på disse tingene? Kanskje? Man holder ihvertfall ikke på de flinke ved å la de over prestere i en svak gruppe.

Treningene fra 12 år og oppover bør differensieres. På denne måten får alle det tilbudet og de utfordringene de bør ha under øktene. I tillegg er det en fordel for den svakeste gruppen. De kan få et tilpasset opplegg med mer teknikk og basis slik at avstanden mellom de og de beste blir kortere. De vil føle mestring oftere og få til stadig nye ting. De aller beste vil få en bedre utvikling og føle at de må ta i litt mer når de spiller sammen med andre på samme nivå. Om man setter gruppe 1 og 2 sammen i spill, vil man på sikt se at jevnheten på gruppa har blitt bedre. Veggspill går ikke lenger over «tottelotten» til medspilleren og ut over sidelinjen. De svakeste har med det selvtilliten til å gjøre det enkelt for seg selv og spille de beste ennå bedre. De inngår i spillet på en helt annen måte og hever det totale nivået på hele laget. Det beste av alt er at de kommer til å spille fotball ennå lenger.

Om alle tar i et tak og forsøker å differensiere øktene sine ofte og mye vil nok de lokale fotball lagene kunne prestere ennå bedre. Gruppa blir jevn og få slutter før de er langt oppe i ungdomsårene. Trenerne må organisere seg bedre og ha definerte rolle og oppgaver under treningene. Det siste burde være en smal sak. Jobben må gjøres og den starter allerede neste gang laget samles.

Blogglisten hits