Vårt kjære herrelandslag i fotball

De siste dagene har våre tapre menn i rødt, hvitt og blått måttet tåle kvasse kniver og spissformulerte tunger fra forståsegpåere i norsk presse. Ikke uten grunn kan man si, men det forundrer meg noe at man er like overrasket etter hver eneste landskamp. Det er da lenge siden Norge spilte skikkelig god fotball og har vi egentlig gjort det noen gang? Vi har noen gode minner gjemt i bakhodet fra landskamper. Et slikt minne er for min del driblingene til Lars Bohinen, før han setter ballen over den italienske keeperen. Deilig!

Ta det med roUllevaal_Stadion_interior_Main_Stand
Til deg som sitter og banner i godstolen i stua med peanøtter på magen og et halvtomt ølglass på bordet foran deg. Ta det med knusende ro! Det vil komme gode øyeblikk for oss som liker å se landslaget spille fotball. Vi er nå inne i en utrolig tung periode der prestasjonene spriker fra det sensasjonelle og over til det katastrofale. Det er ikke til å bli klok på hvorfor vi spiller så hinsides lite effektiv og til tider nitrist fotball. At vi atter en gang skal glede oss over deilige nettsus og få klager fra naboen etter ville jubelscener i stua, er nærmest garantert. Når det blir er jeg ikke sikker på, men vi vet at vi har en spennende generasjon på vei opp mot seniorene. Spillere som vil sette preg på både klubb og landslag det neste tiåret.

Dagens landslag
Det er ikke noe tvil om at de spillerne som er på landslaget er gode. Det som skuffer meg aller mest er den dårlige innsatsen som legges ned under landskamper. Man ser ikke den type innsats når de spiller ligafotball. Det er mulig at det stilles mye tøffere krav til spillerne hjemme i klubbene enn det gjøres på landslaget? En dårlig kamp i klubbfotballen kan bety tap av plassen på laget. Hvor mange dårlige landskamper skal man spille før man sitter på benken? Det er latterlig mange… Er man først inne på laget til landslagstreneren er det veldig vanskelig å havne utenfor. Vi må da ha et litt større utvalg av spillere som er villige til å løpe seg kvalme ute på den banen med flagget på brystet? Innsats slår talent og vi har sett mange eksempler på at lag med skyhøy odds har rystet storfavorittene. Jeg blåser i om spillerne på landslaget spiller i La Liga, Premier League, eller i den øverste divisjonen her hjemme. Det må være mulig i Norge å sette mye tøffere krav til de som plukkes ut til å spille kamper for landet vårt?

En mulig løsning
Jeg ønsker meg en utenlandsk landslagssjef som starter med helt blanke ark. En trener som ikke kjenner til en eneste spiller fra Norge og som må se på alt sammen med lupe. Ikke en sjel i NFF skal få lov til å si et eneste ord om hverken spillere eller spillestil. Dette skal sjefen og hans assistenter få greie på egenhånd. Jeg vil ha en landslagssjef som vet å sette tøffe krav og som klarer å få motivert flokken til å yte på toppnivå. Unge spillere er ikke redd for en eneste superstjerne. Jeg drømmer om et ungt og kreativt lag som lager show på Ullevål. MMM – er et tøft navn på Martin-Martin og Mats. De kan skape masse virrvarr inne på motstandernes banehalvdel og få folk til å juble. Sats på de unge og blås i om de spiller her eller der. Det er feigt å kun ta med seg de som spiller på et lag med litt cred. En utenlandsk landslagssjef som ikke kjenner noen, vil kunne gjøre en hederlig innsats og gjøre grep som svir langt inne i NFF korridorene. Nok er nok…

Mens vi lader opp til kampen mot Tyskland… Måtte vår sensasjonelle prestasjon slå inn når vi mest trenger det. Alt er mulig!

-Fotballhue-

Blogglisten hits