Trenernes innsats målt i kroner

Å være trener innen idretten er enormt krevende og det tar fryktelig mange timer av trenernes uke. Tid som kanskje burde ha vært forbeholdt private gjøremål. Det er mye som skal forberedes, gjennomføres og bearbeides. For alle de tusener av trenere rundt om i landet som jobber gratis for at barn og unge skal ha et aktivitetstilbud, er det få som tenker seg hva innsatsen er verdt i kroner. Spesielt de foreldre som ikke gidder å engasjere seg, men til stadighet etterspør enten det ene eller det andre, kan det være lurt å tenke etter hva disse utfører av arbeid for lokalsamfunnet de bor i. Frivillig arbeid er selve grunnlaget for å kunne drive idrettslag her i landet. Ofte blir arbeidet belønnet med en mail eller en telefon om noe som mangler, enten av informasjon eller noe med selve tilbudet som gis av de frivillige. Jeg opererer i denne saken med en minstesats på 160 kroner, i ren lønn uten noen tillegg.

Ukentlige gjøremål
I en idrettsklubb der aktivitetsnivået ligger på omtrent 3 økter og en konkurranse i uka, går det mye tid utenom selve aktiviteten også. Den er det få som tenker noe særlig på. En gjennomsnittlig uke vil muligens se slik ut for mange trenere:

Effektiv treningstid: 4,5 timer
Utstyr ut og inn: 1,5 timer
Transport vedr. trening: 1 time
Planlegging: 1 time
Konkurranse: 2,5 timer (transport, oppvarming, gjennomføring og etterarbeid)
Kommunikasjon: 1 time

Totalt utgjør dette 10,5 timer i uka, noe som igjen tilsvarer en sum på Kr. 1.840,-. Totalt gjennom en hel sesong med likt aktivitetsnivå vil man komme opp i en sum på rundt Kr. 40.000,-. Denne summen er et rent overslag dersom det spilles i overkant av 20 seriekamper eller arrangeres stevner.

Turneringer og stevner10_kroner_guld_1941_IMG_9438
Å reise på turnering eller stevner med overnatting er også tidkrevende. Det er også veldig lystbetont arbeid ettersom man får målt krefter med andre lag og utøvere fra ulike steder. Jeg vil skille mellom det å bo sammen med utøverne og ikke. På en typisk konkurransedag bruker en trener i gjennomsnitt 5 timer på aktiviteten, dersom planleggingen fra arrangøren har vært god. 10 timer med arbeid på en weekend er da som kjent Kr. 1.600,-. Med overnatting og ansvar for utøverne 24/7, vil tidsbruken bli helt enorm. Det er også denne formen som er mest vanlig blant idrettslag her i landet. Fra ankomst fredag og til avreise på søndag, vil man bruke (grovt regnet) omlag 46 timer. Man sover nemlig ikke godt på disse reisene med alle som skal fly på do, vekker deg med rare spørsmål, eller trenger hjelp. En slik weekend har da en verdi på Kr. 7.360,-. Mandag på jobb etter en slik idrettsreise er tung og slitsom, men mest sannsynlig full av gode minner man sitter og flirer av til langt ut i uka. Stevner og turneringer som pågår over en uke er det fristende å regne etter samme modell som en weekend, men her får treneren langt mer hjelp av foreldrene. Regner man en arbeidsuke på 37, 5 timer vil man mest sannsynlig få et korrekt antall av timer og utgjør en sum av Kr. 6.000,-. Legg merke til at det blir billigere å ha med seg trenerne en hel uke, dersom foreldre trår til med alt annet enn selve idretten.

Periodiske oppgaver
Det skal fra tid til annen avholdes foreldremøter og spillermøter. Noen klubber er også flinke og avholder individuelle utviklingssamtaler med utøverne. Til et enkelt foreldremøte går det med rundt 3 timer som fordeles på forberedelser, selve møtet og alle som vil skravle etterpå. Da koster dette møtet Kr. 480,- pr. stk for treneren. Dette er noe å tenke på når man som forelder etterlyser flere foreldremøter fordi man synes at det er altfor lite informasjon.

Regningen takk!
Dersom vi skal regne litt på året sett under ett, kan vi regne med deltakelse i en eller annen form for sesong med vinst 20 runder. Det vil mest sannsynlig bli deltakelse i 2 stevner i året i weekender og et stort stevne som går over en uke. Det arrangeres to foreldremøter. Utenfor sesong trenes det 4 økter i uka i ca. 20 uker, noe som tilsvarer i overkant av Kr.30.000,- i lønnsutgifter. Det vi ikke har regnet inn her er kjøregodtgjørelse og kvelds- og weekend tillegg. Det er ut fra alt dette som er nevnt her grunn til å tro at hver trener vil kunne heve en lønn på i overkant av Kr. 80.000,- pr. år. Dette er innen breddeidretten med et forholdsvis ganske bra aktivitetsnivå.

Konsekvenser
Innen norsk idrett er det ikke mulig å kunne rettferdiggjøre at en trener i et normalt idrettslag skal kunne ansettes på timer. Mitt regnestykke er bare et overslag, men timene kan mangedobles utfra ambisjoner og nivå. Her i landet er frivilligheten avgjørende for hvorvidt idrettslagene kan overleve økonomisk og ikke minst hvor dyrt det skal være å delta i organisert idrett. Det er mange andre kostnader idrettslagene har og kontingentene bør holdes på et nivå slik at man kan holde det hele gående, men med en grei margin for å kunne investere i utstyr etc. Noen klubber har god råd på grunn av rike onkler og gode sponsormidler, men disse tilhører en brøkdel. Tenk om klubben måtte ut med en lønnspost på budsjettet til alle trenerne på 3.2 millioner (40 trenere). Det hadde ikke gått rundt i det hele tatt.

GodtgjørelserIMG_20160801_230217
Jeg er for at trenere skal få en godtgjørelse, men innen rimelighetens grenser. Å avlønne trenerne på korrekt måte vil få dramatiske konsekvenser for klubbene. Jeg tror ikke en slik modell vil bli aktuell innen breddeidretten her i landet, men det er viktig å vite litt om tidsbruken omregnet i minstelønn. Klubber burde sette av noen små kroner til trenerne sine, bare for å vise at de bryr seg. Størrelsen på godtgjørelsen bør styres etter størrelsen på klubb, aktivitetsnivå, krav, ambisjoner og ikke minst kompetanse. Neste gang man er misfornøyd med opplegget rundt laget eller klubben bør man tenke litt på hvilken innsats alle de tusener av ildsjeler der ute legger ned i frivillig arbeid. En sannhet er at dersom flere hadde løftet på rumpa si og bidratt i sitt lokale idrettsalg, ville det ha gått mye enklere. Litt arbeid på alle vil utgjøre en stor forskjell for idrettslaget i nabolaget. Ikke sitt og kritiser trenernes innsats og ulike valg/metoder, uten å gidde å bidra selv. Da holder man heller tett…

Den norske modellen
Jeg er selv trener, er ofte sliten, men gleder meg til å møte spillerne hver eneste uke. Idrettsgleden er god betaling! Allikevel vet jeg at mange trenere der ute slites ned av misfornøyde foreldre, ledere og grupper. Man gjør så godt man kan uten så mange takk og uten en krone på konto. Slik er norsk idrett bygget opp og slik kommer det til å være til evighet. Vi har da klart å fostre opp verdensmestere vi også uten å ha lønnede trenere innen barneidretten, slik mye av fokuset er her i landet. Spesielt inne fotball snakkes det om at; «På Island, der er ALLE trenere lønnet«. Hva så? Om alle fotballtrenere i Norge hadde vært lønnet, ville ingen hatt råd til å sende ungene sine på trening. Den norske modellen bygger på kunnskap, entusiasme, stahet, kontinuitet og kvalitet sett over mange år. Klart det finnes gode og dårlige trenere, men dersom talentet og treningsiveren er på plass hos utøveren, vil han eller hun havne på toppen. Vi må bare kline til og aldri gi opp det viktige frivillige arbeidet. Når du ser på OL i de kommende ukene kan du tenke deg hva som ligger bak hver av utøverne på startstreken. Det er en eller annen mor eller far som har brukt mye av tiden sin på å legge tilrette for idretten lever i beste velgående på alle nivåer av samfunnet. En mester bygges over tid og det er først på toppnivå at trenerne blir lønnet. En utøver og en trener jobber ofte mot dette felles toppnivået, men frem til det må resultatene komme. Heldigvis er noen ting i livet gratis og det heter LIDENSKAP!

-Fotballhue-
(Som ikke er økonom, men opptatt av idrett)

Blogglisten hits