Talent og motivasjon hos barn

Talent og motivasjon er to forskjellige ting, men henger tett sammen. I sammenheng med barneidrett er det dette som skiller de som omtales som gode og dårlige spillere, om man får bruke den beskrivelsen. Idrettslag rundt om i landet er stolte av sine spillere, men spesielt de som mestrer godt. Enkelte klubber er mest innstilt på å skape gode resultater, mens andre vil ha med seg så mange som mulig og lengst mulig. Det mange glemmer i sin iver i å vinne turneringer og seriekamper, er fremtiden. Min teori er slik at de mest motiverte innen sitt alderstrinn, er de som dominerer spillet. Etter hvert vil de som er mest motivert akkurat nå og som ofte omtales som talenter, få øynene opp for andre ting og miste motivasjonen. Da vil gruppen bak de endelig få motivasjon til å trene hardt, men er det for sentrum?  Har klubben vært flinke nok til å gi disse spillerne et godt nok tilbud underveis? Eller har de forsvunnet til andre idretter fordi du kun tenkte på de som var best?

Drømmenes teater
Rundt på alle løkker her i landet løper det tusenvis av unge spillere. De higer etter å kopiere sine idoler, score fine mål og prøve et triks de har sett på YouTube. Denne gruppa er så motiverte at de neppe kan holdes tilbake fra å spille ball. De vil løpe, hoppe, skyte, drible og vinne alt som er. Trenerne gnir seg i hendene over at laget gjør det så bra, for det er slik med oss mennesker at konkurranse instinktet tar overhånd når vi ser at triumfen er innen rekkevidde. Det er her det er lett å bli sveiseblind og glemme helheten i den gruppa du er trener for. Mor og far ser at poden har det de kaller et «sinnsykt talent» og pøser på med penger i form av deltakelse på cuper, akademier, økter utenlands og mye mer. Det er deres drøm som ofte utspilles på fotballbaner rundt om, men det de ikke tenker på er at flammen en gang kommer til å blåses ut og slukke. Overivrige foreldre er, slik jeg ser det, årsaken til at motivasjonen avtar på grunn av overdrivelse. La de ha det gøy og hold de for all del hjemme noen dager for å gå i bursdager eller tving de til å gjøre ting alle andre barn gjør. Idrett er ikke alt når man er i alderen opp mot 13 år. I ungdomsårene vil man se at kurvene for motivasjon hos enkeltspillere forandrer seg. Her tar den spilleren du har kalt et talent mange steg tilbake, mens den du trodde aldri hadde sjans blir best. Det er motivasjonen som bygger talentet. Det er ikke sjans for en trener med en gjeng 8-9 åringer å kunne se hvem som kommer til å bli gode. Absolutt alle må få sjansen til å bygge en motivasjon, slik at de får lyst til å trene mye. Her syndes det mye i Norge og sikkert også andre steder i verden.

Planlegging av aktiviteten med perspektivFotballhue-fotball-blogg-fotballbane-strategi-trening-live-post-små-mål
Når du tar på deg en rolle som trener når barna er små, er det viktig at du ser langt fremover. Om du kan jobbe deg sakte fremover og gjerne så langt frem som til Jr. nivå, vil du på sikt få gode resultater og en jevn kvalitet på spillerne. Det er slik jeg jobber med mine lag. Først i ungdomsårene kan man starte å melde på lag i forskjellige divisjoner, etter min tanke. Da vil alle spillerne kunne mestre på sitt ferdighetsnivå og ta små steg i riktig retning. Ned med skuldrene og frem med smilet- prinsippet. Det er viktig at alle foreldrene også klarer å tenke objektivt og la trenerne gjøre den jobben de er satt til. Det er mange foreldre som ikke takler å se at sitt eget barn ikke tilhører den øverste hylle. Det de ikke ser er at andre barn også må få sjansen og at det å holde motivasjonen oppe hos en stor gruppe krever en iherdig innsats over tid. Å planlegge aktiviteten for fremtiden handler om å sette seg små mål over lang tid. Hva skal de lære innen året er omme og hva skal de kunne før de tar steget over på andre banestørrelser? Underveis i løpet av en sesong vil spillerne måtte takle ulike situasjoner, som mestring og utfordringer. Det er viktig å holde tungen rett i munnen og se langt fremover, ikke kun de neste dagene og ukene. Å bytte klubb fordi du tror at barnet ditt er for bra for den lokale klubben gjør meg sint. Fordi du som forelder har en drøm om å se at sønn eller datter skal bli best, bør du tenke deg nøye om. Det du gjør er å ta ut barnet ditt fra trygge omgivelser med gode venner og inn i et ukjent miljø der barn fra en annen skole allerede har etablert et godt sosialt miljø. Tror du virkelig at dette bygger motivasjon for fremtiden? Dette bygger dessverre mest ditt eget ego, fordi du nå kan smykke deg med realiteten om at poden spiller i en toppklubb som oppnår bedre resultater enn det gamle laget. Du gjør ikke barnet ditt en tjeneste.

Sukker for motivasjonen
Å holde barn motiverte er enkelt. Å la de vinne så ofte som mulig og med så mange mål som mulig bygger egoet, men det vil på sikt drepe motivasjonen helt. Når de etter hvert møter motstand vil de nødvendigvis også møte veggen og muligens takle dette på flere vis. Noen får lysten til å jobbe ennå hardere, mens flesteparten begynner å grine og gir opp ved første utfordring. Det er akkurat på dette punktet at jeg ikke kan forstå at enkelte klubber velger å «toppe» lagene sine. Dette skaper overhodet ikke toppspillere, men bygger en falsk indikasjon på at de er best. Dersom de møter et akademilag fra Spania eller Frankrike vil de enkelt se at de ikke er på høyden og at det laget de møtte i nabolaget i serien er av et helt annet kaliber. Jeg har troen på jevne lag i barneidretten, men gjerne en Ivrig- gruppe som får et utvidet kamptilbud. Her kan de gjerne spille et alderstrinn opp for å få tøff matching. Å la alle de topp motiverte spillerne være sammen med vennene sine som kanskje ikke er der ennå, skaper en entusiasme hos hele gruppa. Laget kommer i flytsonen og det er enklere å prestere, selv om man kanskje ikke er best på laget. Sukker for motivasjonen er etter min mening å få et utvidet tilbud, men være sammen med de andre barna fra klassen. Gjerne differensier på trening for å få riktig utfordring tilpasset nivå, men for all del ikke stue de du mener er dårlige bort i en krok. Det er de du mener tilhører nivå 3 som kan få motivasjonen og være den eller de spillerne laget skal bygges rundt når de kommer i 16-18 års alderen. Hold de i spill og la de sakte bygge motivasjon, uten press eller å jevnlig få indikasjon på at de er helt verdiløse. Hvilken som helst av barna på din gruppa kan ha muligheten til å bli noe helt spesielt. Ha også i tankene at Pogba ble sendt på dør i Manchester United, fordi treneren synes han var får dårlig og ikke noe å basere fremtiden på. Fakta og historien sier at han ennå ikke hadde fått opp dampen…

La ungene få spille
For å bli god i noe må man øve mye. En pianist vil aldri klare å gjennomføre en konsert dersom det ikke spilles hver eneste dag. Denne piano- spilleren må drives av motivasjon. Drivkraften er også selve musikken og at låtene er fine. For ballsporter er det gleden ved å konkurrere som er motivasjonsfaktoren. Å spille sammen med venner, dele motgang og seire, samt å oppleve reiser og sosiale eventer. Trenere i barneidretten er veldig opptatt av øvelser. De tror at hele hemmeligheten ligger i mange øvelser og variasjonen av øvelser. Det er klart at øvelser er viktige, men må aldri overgå viktigheten av spill. Det er her motivasjonen ligger og den beste læringen. Samhandling, plassering, timing, teknikk og spilleglede er noen av momentene i spill på trening. La ungene få spille! Når det er sagt må de også presiseres at det blir adskillig flere touch på ball dersom det er få spillere på banen. Sett opp små mål og varier 3vs3, 4vs4 og også 1vs1. Spill bygger motivasjon og talent. Øvelser brukes som oppvarming og forberedelser til spilldelen av treningsøktene.

Ikke la luften gå ut av spillerne!

Ikke la luften gå ut av spillerne!

Sunn treningskultur
Jeg håper at flere idrettslag og enkelte lag tar seg sammen og forsøker å bygge en sunn kultur. Det er viktig
å fange opp alle spillerne og ikke bare de som er mest motiverte akkurat nå. Klarer man å holde et jevnt høyt antall opp gjennom barneårene, vil dette være en indikasjon på at noe gjøres rett. Ikke la de aller beste trenerne ta seg av de aller beste spillerne. Det bør være helt motsatt. De med minst motivasjon må bygges opp. De med mest motivasjon er ofte selvgående og krever mindre tilsyn. Topping må bort, men gjerne lag et utvidet tilbud til de med mest motivasjon. Tenk også på at ditt knallgode lag skal møte et middels lag i nabolaget. Det er også ditt ansvar at motstanderne skal få en god opplevelse. Å vinne 10-0 er helt bortkastet for alle parter. Som voksenpersoner har man et overordnet ansvar for alle barns motivasjon. Leder man f.eks 5-0 bør de spillerne som scorer mål på bestilling hviles. Da vil også de andre barna ta et større ansvar. Det er enkelt å være på banen og stå å se på at enkeltspillere på laget dribler alle og limer den i krysset. Bort med egen vinner lyst og på med tenkehatten. Hvordan kan du lage et sunnere tilbud der motivasjonen hos alle øker? Jeg har ingen fasit på dette, men gjør et tappert forsøk. Det vil mest sannsynlig være nok til å øke motivasjonen for en svært høy prosent av spillerne.

Motivasjonen til å trene og spille skaper talent. Det er ditt ansvar å legge forholdene til rette for at akkurat dette skjer i din klubb!

-Fotballhue-

Blogglisten hits