Innlegg

En klubb i fritt fall

Det er ikke alltid lett å være en fotballsupporter. Ihvertfall ikke når en klubb du heier på er i fritt fall. Den negative situasjonen i Blackburn Rovers har vart i syv år. I år kan det bli nedrykk fra Championship og feilen ligger utelukkende hos ledelsen i klubben. Det er ingen lys i tunnelen.

Klubbens supportere blir ikke hørt

I 2010 kom eierne Venky’s Group inn som eier av klubben. Klubblegenden Jack Walkers arvinger hadde solgt unna alle sine aksjer til de indiske eierne, som har blitt rike på kyllingproduksjon. På den tiden var det en stor trend at styrtrike eiere overtok fotballklubber som et hobby prosjekt. Noen lykkes godt med dette, men Blackburns eiere blandet seg tidlig inn i klubbens sportslige drift. Det resulterte i at Sam Allardyce fikk sparken øyeblikkelig til fordel for den ukjente Steve Kean.

Grunnlaget for denne sparkingen er det få som har forstått seg på, men i ettertid var det liten tvil om at Big Sams evne til å holde et litt svakere lag inne i det gode selskap, var helt unik. Allerede i 2010 begynte pilen å peke nedover og har gjort det siden. Det har blitt foretatt ubegripelige manøvrer hva gjelder managere og ikke minst innen kjøp og salg av spillere.

Systematisk nedbygging av klubb

I en fotballklubb på elitenivå blir det alltid mye trekk av spillere. Det kjøpes og selges spillere hyppig og som regel treffer de fleste med sine valg. I Blackburn har de truffet stang ut med de aller fleste. Det er få spillere som har kommet inn og styrket laget de siste sesongene i denne lille klubben fra Lancashire. Her har de for vane å selge de aller beste for å tjene gode penger til klubbdriften. Inn av portene har det kommet spillere som enten er rimelige fra lag på et lavere nivå, spillere på låneavtaler og som ikke bidrar til kontinuitet og ikke minst aldrende storspillere.

Venky’s har vært klubbens eiere siden 2010.

Rudy Gestede, Jordan Rhodes, Grant Hanley, Shane Duffy og Ben Marshall kunne ha utgjort en gruppe spillere som ville ha kriget om alt annet enn nedrykk. Hanley og Duffy er midtstoppere som er med å kjempe om opprykk med Newcastle og Brighton. Jeg har stor forståelse for at disse spillerne ville videre i karrièren, men jeg hadde forventet at klubben ville få inn noen nye fjes.

I årets tropp har det figurert rundt 10 spillere på låneavtaler og av det kortsiktige slaget. Å bygge et lag rundt spillere som kun skal være der i en kort periode for å få spilletid er det samme som å ha middels motiverte arbeidere på jobb. De er der og gjør akkurat det de må gjøre, men ikke noe mer. De sloss ikke for jobbene sine, men har fokus på seg selv og egen utvikling. De er på en lang trening før de skal tilbake til moderklubbens treningsleir i sommer for å imponere. En slik drift av en fotballag er et hån mot de som heier på klubben og for hele byen som setter pris på å se gode fotballkamper i helgene. Ikke så rart at publikum svikter og at ropene mot klubbens eiere øker i styrke.

I 2016 kunne Venky’s fått hjelp fra en gruppe investorer til å drifte klubben og få den på rett kjøl. Denne muligheten avslo de, selv om deres eget selskap var i en alvorlig økonomisk krise. Senere den sommeren kom det også frem i media en rekke avsløringer rundt klubben som førte til et opprør blant fansen. Dette bråket har ikke roet seg og vil neppe gjøre det før de selger seg ut av klubben.

Feil valg av managere

Tony Mowbray

Å følge klubben i sosiale medier gir meg en klar og tydelig følelse av hvordan de lokale i England tenker om klubben sin. Det er ingen tiltro til noe av det som foregår på klubbkontoret. Ansettelseprosessene er det få som skjønner noe av. Hva slags kriterier legges til grunn for ansettelse av managere? Å tuppe Allardyce ut av døra den første dagen de overtar klubben gav alle oss som heier på laget en pekepinn for hvordan fremtiden skulle bli. Steve Kean var eiernes førstevalg og en slik type de så etter, var ordene de brukte da han ble ansatt. Vi kan alle huske hvordan dette endte.

Før årets sesong var det Owen Coyle som skulle redde klubben og endelig starte prosessen med å få klubben oppover. Et prosjekt han fikk lov til å holde på med altfor lenge. Nå på tampen av sesongen og etter transfer vinduet stengte, kom Tony Mowbray inn dørene på Ewood Park. Han har et ganske håpløst utgangspunkt, men gjør alt han makter for å vinne kamper. Det er uansett ikke et godt nok lag han har på blokka til å kunne vinne bunnkamper i Championship. Da vil det være et mirakel dersom han klarer å redde klubben fra nedrykk. Han har en kontrakt som strekker seg til 30/6 2018. Spørs om den ikke ryker dersom han får skylden for at laget rykker ned av amatørene i klubbstyret.

Hva skjer når nedrykk er et faktum?

Vi har sett mange klubber falle sammen i løpet av årene. Noen har reist seg mesterlig igjen, mens andre har blitt nede i de lavere divisjoner. I Blackburn sitt tilfelle vil et nedrykk være katastrofalt ettersom klubben styres av personer uten teft for spillerlogistikk og evne til å velge ledere. Når denne skuta går ned vil det ta mange år før de kommer seg opp igjen. Om det i hele tatt er mulig.

Blackburn Rovers har et enormt bra akademi med lovende unge spillere. Disse vil få muligheten til å spille seniorfotball på tredje nivå i England. Om disse spillerne kommer til å bli i klubben og danne grunnlaget for et nytt storlag er som å tro på julenissen. De vil havne hos klubbene på nivået over ganske raskt. På a-laget vil det i hovedsak bli igjen spillere som ikke er gode nok for nivået over, eller spillere som trapper ned karrièrene sine.

Klubben kommer fremdeles til å eies av Venky’s Group. De er for stolte til å gi fra seg styringen og vil fortsette den samme dansen som de har innledet. Jeg håper ikke at de blir værende som eiere, men er redd for at dette er det mest logiske utfallet. Det er ganske enkelt å se for seg klubbens fremtid. Pila peker stadig nedover og det har aldri vært en mørkere fotballfremtid i den lille byen Blackburn.

Dersom klubben redder plassen i Championship og med alle lånespillerne på vei ut av dørene, vil det bli en tøff sesong 2017/2018. Kommer det helt nye spillere på lån inn, eller vil det settes inn tiltak for å styrke laget? Denne klubben er blant de eldste i det engelske ligasystemet og burde ha ambisjoner om å henge med helt i toppen, men det er umulig å frembringe en sportslig suksess med amatører bak spakene.

Jeg kommer alltid til å være supporter, men det er trist å se klubben i fritt fall!

-Fotballhue-

Blogglisten hits

Martin Samuelsen til Blackburn Rovers

Foto: Blackburn Rovers FC

Foto: Blackburn Rovers FC

For en overraskelse man skulle få servert sammen med kaffen sin en helt vanlig torsdag. Mitt kjære Blackburn Rovers har vært noen attraksjoner fattige de siste årene. Nå får vi altså en norsk tryllekunstner på lån fra West Ham United. Martin Samuelsen kan gå rett inn i startoppstillingen i neste serierunde. Nå skal det bli gøy på Ewood Park!

Dersom du synes at jeg virker veldig entusiastisk og ikke minst optimistisk, så har du mest sannsynlig helt rett… Publikum på Ewood Park fortjener denne entertaineren. Velkommen til klubben Martin!

Slik presenterer klubben sin nye spiller.

 

-Fotballhue-

Blogglisten hits

Hvor langt ned skal vi?

Det er 16 år siden Blackburn Rovers rike eier Jack Walker gikk bort. I ettertid har klubben slitt. Hans påvirkning og lommebok har vært av stor betydning for den suksessen klubben hadde på 90 tallet. De kjøpte ikke de aller dyreste spillerne bestandig, selv om økonomien var god, men klubben fungerte. Alt fra akademiet til A-laget ble driftet godt og med en rød tråd, noe man ikke kan si om dagens situasjon i klubben. Jeg synes det er trist å se på at klubben forfaller. Jeg trykker allerede nå på alarmknappen etter å ha sett at pilen de siste årene har pekt nedover. Nå ser det mørkere ut enn på lenge.

Venky’s eierskapRovers_3 serierunder
Jeg har skrevet om dette tidligere også, men eierne Venky’s må snart forstå at det å drive fotballklubb er mer komplisert enn å avle opp kylling. Helt fra de tok over klubben har det gått helt på trynet. Gjentatte feil blir gjort på det sportslige og administrative. Første tragiske valget skjedde da Big Sam ble tuppet ut av Ewood Park og erstattet at Steve Keane. En fyr nesten ingen hadde hørt om og som var den treneren klubben mente sto for deres visjon. Det samme har skjedd før denne sesongen. Klubben intervjuet flere kandidater, men likte Owen Coyle. Så langt har laget scoret to mål og sluppet inn hele 9. Det er bare spilt noen få runder, men jeg kan se konturene av hvordan sesongen kommer til å bli. Det blir en kamp om å overleve. Jack Walkers arvinger fikk seg en god slump penger da de solgte til Venky’s, men den lille byen Blackburn i Lancashire sitter igjen med frustrasjon og sinne. Før årets sesong ble det, for å gjøre det ennå klarere, opprettet en ny stilling i klubben. Denne personen skulle jobbe som et mellomledd mellom styret og eierne, fordi kommunikasjonen ikke var optimal. Her mener jeg at man ikke løser problemet der problemet ligger, nemlig på eiersiden. Det er for mye innblanding på det strategiske og dette klarer ikke eierne å ta inn over seg.

Spillerlogistikken
De siste årene har logistikken når det gjelder spillere ut og inn vært en skuffelse. Den ene etablerte og stabile spilleren selges unna og erstattes med B-lags spillere fra andre klubber. Laget bygges systematisk ned og dette skjer år etter år. Jeg kan forstå at spillerne selv velger andre klubber og forlater Rovers. Her er det lite som tyder på lyst og vilje til å rykke opp i Premier League. Å byge et lag for fremtiden kan ikke være prioritet når man sloss om å overleve. Fotball på dette nivået handler om poeng og ikke snusfornuftige løsninger basert på 5 år frem i tid. Hvor befinner vi oss da? Dersom eierne av klubben er så rike som de forteller oss at de er, må det komme inn forsterkninger og ikke bare nye spillere. Det er surr fra ende til annen i klubben og jeg ser ikke at det vil bedre seg på de neste årene heller. Troppen vi har i dag kan muligens så vidt klare seg denne sesongen, men vi kan aldri klatre opp på den øverste delen av tabellen. Det kan godt hende at det ender med nedrykk også, men jeg forventer ikke at eierne bryr seg.

Valg av managere
Det er spillerne som skal spille kampene og gi alt de kan ute på banen. De strategiske valgene er det manageren som tar. Dette skal fungere optimalt dersom man skal kunne ta poeng. I Blackburn Rovers har det vært stolleken av managere de siste 10 årene. Dette er med på å skape enda mer kaos i troppen, for med en ny manager kommer det også en ny spillestil. Det er heller ikke enkelt for spillerne og stadig forholde seg til nytenkning og hyppige rotasjoner, fordi managerne ikke klarer å finne løsningen på hvorfor laget ikke tar poeng. Det er panisk forandring hele tiden og dette bygger ikke selvtillit i troppen. Jeg ønsker meg en erfaren manager med bakgrunn fra øverste nivå i Europa til å lede laget i 5 sesonger. Dette bør eierne ha råd til å investere i. En manager som vet hvordan man skal bygge lag, klubb, vite hvilke spillertyper som trengs og i tillegg skape en rød tråd gjennom hele systemet. Vi befinner oss nederst på tabellen i Championship, noe som er altfor dårlig. De som har intervjuet kandidater til managerjobben i klubben de siste årene burde få fri. Inn med nye folk som tar avgjørelser som er gode. Nok er nok.

Blå og hvit til evig tid
En ting er helt sikkert. Jeg bytter ikke klubb fordi det går dårlig. Jeg begynte å heie på Blackburn Rovers da de fremdeles lå i den nest øverste divisjonen i England. Nå er vi der igjen og det kan fort ende med en ny nedtur og nedrykk. Kanskje det er det som skal til? Det er bare spilt noen få runde med kamper og mye kan skje. Kanskje til og med Owen Coyle er mannen som skal snu den negative trenden i klubben? Dagens kamp mot Burton på Ewood Park vil bli helt avgjørende. Blir det ennå et tap i dag bør det ringe noen bjeller hos flere. Da er det på tide å ansette nye folk i klubben. Noen som vet hvor det skal taes grep og hva som må gjøres på kort sikt, men også med et lenger perspektiv. Nå er det bare tull og tøys og det er trist å være vitne til det. Kommentarfeltene jeg leser i England bærer preg av skuffelse, sinne, frustrasjon og desperasjon. Hvor langt ned skal vi før det skjer noe? Jeg biter meg fast i stuebordet og håper på det beste. Spillerne har min fulle støtte. De gjør så godt de kan og går på jobb hver dag for å kjempe om en plass på lagt. Håper det snur snart…

Klubben kom forøvrig ut med denne i dag, uten at jeg blir mer rolig av den grunn. Les saken her.

-Fotballhue-

Blogglisten hits

Fotball og den evige optimisme

Å være en fotballfan og å inderlig elske sitt favorittlag er noe vakkert. De som ikke er glade i fotball vil aldri kunne forstå den følelsen, tror jeg da. Mulig at denne følelsen er like sterk for andre ting, men fotball er noe spesielt. For meg betyr det mye, men ikke alt. Det er visse ting her i livet som faktisk går foran fotball. Det går som kjent alltid i bølgedaler med våre favorittlag og noen ganger kan alt virke helt fortapt. Da kommer plutselig optimismen tilbake og alt snur.

Mine lagBlackburn_Rovers_vs_Arsenal_goal_celebrations
Om jeg skal ramse opp de lagene jeg bryr meg mest om i fotballen, bortsett fra min egen klubb i nabolaget, må jeg trekke frem Vål’enga, Blackburn Rovers og Real Madrid. Som du ser av denne listen har mitt følelsesregister innen fotballen mange tangenter. Real Madrid er alltid sterke, men det er også perioder hvor ting er helmørkt. Å tape El Clásico er f.eks et slikt øyeblikk. Da er det tungt, men heldigvis er det ikke lenge til neste kamp da optimismen råder på ny. Blackburn Rovers begynte jeg å heie på på starten av 90-tallet. Da var optimismen stor og laget tok seg opp til den øverste divisjonen og klarte sannelig å vinne ligaen også. Etter dette har det bare gått nedover og nedover og nedover. Nye eiere som har ødelagt klubben innvendig og labre resultater. Uansett, hver sesong er jeg like optimistisk. Vål’enga har vært som en jo-jo på tabellen så lenge jeg kan huske. Det er lenge siden laget var å regne med helt i toppen av tabellen. Uansett er optimismen stor før sesongstart hvert eneste år. Er det rart man blir hektet av fotballen når den gir en så mange følelser som kommer og går om hverandre?

Trenerbytter
Det som gir meg mest optimisme er trenerbytter. Jeg skjønner ikke helt hvorfor, men det er å regne som en «ny start». Spillerne er de samme og det er ellers lite nytt i garderoben av fasiliteter, men treneren er selve nøkkelen. Så enkelt er det nok ikke, men vi fotballfans holder oss fast i denne tanken. Jeg noterte meg at Ronny Deila skal ta over Vål’enga fra 1.1.17, men det er så forbaska lenge til. Har vi rykka ned før den tid? Optimismen er stor når man ser hvilke resultater han har hatt tidligere, men vil det funke i Vål’enga? Jeg håper det og er som alltid en gigantisk optimist. Owen Coyle har debutert som manager i en treningskamp for Blackburn Rovers, i Sveits på treningsleir, mot et middels lag. Vi vant 1-0 og det gir meg en enorm glede. Hvorfor dette er så jevt er jeg jaggu ikke sikker på, men jeg velger å holde på den gode følelsen. Trenerbytter gir håp om forandring og lysten til å følge med videre. Jeg skal innrømme å ha mistet litt interesse for å følge med på Blackburn Rovers da de sendte Sam Allardyce ut av dørene på Ewood Park. Da Gary Bowyer tok over ble jeg forsiktig optimist igjen og det begynte å se bedre ut. Følelsen varte en god stund, men det har gått i bølger etter mye surr og rot. Etter to senere manager bytter er jeg ikke sikker på fortsettelsen og framtiden for klubben. Optimist er jeg helt til det er et faktum at det ikke gikk veien.

Spillere ut og inn
Sommeren og januar vinduet er en spennende tid for oss som er glade i fotball. Her skjer det mye og her får optimismen igjen et løft. Selv den mest ukjente spilleren som er klar for klubben er utrolig spennende. Vil dette være diamanten som skal gi resultater, bygge seg opp og selges dyrt for å finansiere ytterligere forsterkninger senere? Skuffelsen pleier som regel å komme i kjølvannet av denne optimismen. Når stjernespilleren forsvinner blir alle lys slukket og det finnes lite mening med noe som pågår i klubben man elsker. Inn og ut av spillere og av og på med optimismen. En berg og dalbane av følelser som man ikke har noen kontroll på selv. Man må helt og holdent forholde seg til de som arbeider i klubben og som man ofte kaller for idioter. De har sjelden greie på fotball og burde erstattes med deg selv. Man vil i eget hode kunne håndtere klubben på en mye bedre måte enn dagens styre og stell. Det er herlig å ha slike tanker i hodet. Det viser bare hvor stort engasjement man har for klubben. Jeg sitter her nå med en kopp kaffe og venter på gode nyheter om spilleroverganger som offentligjøres på nettet. Kanskje det kommer noe denne timen, eller neste?

De store ligaene starter snartPanoramica_002_-_Estadio_Santiago_Bernabeu
Jeg er selv trener og synes det er artig å følge med på oppkjøringen til årets sesong. Treningsøktene og gjennomføringen av de er en litt spesiell ting å følge med på skal jeg ærlig innrømme. Intensiteten under økter og treningskamper er viktig og dette er jeg veldig opptatt av. Er stjernene tilbake på feltet, eller er de på en lenger ferie enn de fleste andre på laget? Det virkelig store spørsmålet jeg alltid stiller meg før hver sesong er hvorvidt lager faktisk er klare for den nye sesongen. Har de hatt nok tid på seg og gjort de nødvendige tingene? Har manageren og trenerteamet hatt peiling på det de har gjort på feltet? Det er med en vond følelse i magen jeg hører at dommeren blåser i gang det aller første oppgjøret for sesongen. Jeg hører kun at det skjer, for øynene er lukket. Hjelp, sesongen er i gang! Likevel er optimismen større enn usikkerheten. Alle lag har hatt like lang tid på seg til å forberede sesongen og det er et helt likt utgangspunkt. Går de skeis i den først kampen kan det være et arbeidsuhell, konkrete ting man kan rette på, eller en bekreftelse på at noe er riv ruskende galt. Det er disse følelsene som holder oss supportere våkne og i gang år etter år. Det er ingen tvil om at det er spennende, herlig og pirrende å være glad i fotball…

-Fotballhue-

Blogglisten hits

Ny manager i Blackburn Rovers

Ettersom det ikke kommer så mange nyheter i avisene om min klubb Blackburn Rovers, er jeg nødt for å ta jobben selv. I dag har klubben fått ny manager og valget har falt på Owen Coyle. Fansen er sjokkerte og ikke minst skeptisk. Skepsisen er vel strengt tatt i ferd med å ta overhånd i Lancashire.

Burnley og BoltonOwen_Coyle_Houston
Han har tidligere vært manager i både Burnley og Bolton. To klubber som kanskje ikke Rovers fansen har det beste forholdet til. Mange føler seg fornærmet av klubbledelsen over å ha valgt en manager med en fortid i nettopp disse klubbene. Uansett hvor han har vært tidligere er han selvsagt kjempeglad for å komme til Rovers. Han har jo tross alt fått seg en ny manager jobb. Når klubben var på jakt etter en ny manager hadde vel de fleste håpet på en litt større profil enn Coyle. Skotten har i tillegg vært manager i Falkirk, St. Johnstone, Burnley, Bolton, Houston Dynamo og nå altså Blackburn Rovers.

Prosessen bak
På klubbens Facebook side la jeg igjen en kommentar om at jeg var mer bekymret for prosessen bak ansettelsen enn selve manageren. Han kan gjøre en utmerket jobb, men jeg er ikke sikker på hvilke personer som har foretatt vurderingene. Hvilke andre kandidater sto på lista? Klubben skriver at han passet best til de kriteriene de satt for å bli den nye manageren, men det gir liten trygghet til en fanskare som har blitt mye skuffet de siste årene. Jeg er også meget betenkt når det gjelder hvilke spillere som kommer til å takke ja til klubben etter ansettelsen. Allerede har de løst flere spillere fra kontraktene sine, samt gitt mange av de som har bidratt mest tillatelse til å snakke med andre klubber. Flere har ytret meninger om at det nå skal sparkes høyt og langt, noe som ikke kjennetegner slik klubben har spilt fotball de siste tiårene. Det er vel bare å konkludere med at jeg får vente en stund til før jeg ser klubben min i den øverste divisjonen.

Trofast og lojal
Jeg skal love å være positiv og støttende til den nye manageren. Han må gjøre det bra rimelig hurtig dersom fansen skal være fornøyde. I denne klubben gjøres det mye rart. Se bare på den enormt lange perioden Henning Berg fikk sitte og ikke minst da de gav Sam Allardyce sparken. Har vi en ny manager før jul? Jeg må få lov til å ønske Owen Coyle lykke til og håper at dette er en nøye og gjennomtenkt beslutning fra klubbens side og uten innblanding fra eierne.

Bli litt mer kjent med han på: http://www.rovers.co.uk/news/article/blackburn-rovers-owen-coyle-3133069.aspx

-Fotballhue-

Blogglisten hits