Det utvikles kun en spillertype

I moderne barnefotball går retningen mot å skape teknikere. Det kjøres øvelser der det utelukkende settes fokus på små flater og raske bevegelser. Målet er å skape et lag som spiller ballen langs bakken og med høyest mulig andel av ballinnehav i kampene. Det finnes kun rom for en bestemt spillertype i denne modellen. 

Forbildene i Europa

Dagens trenere ser nok veldig mye fotball på tv og lar seg blende av flott pasningsspill. Barcelona har det siste tiåret vært ensbetydende med possession-spill der motstanderne nesten ikke får låne ballen. Bayern München er også gode på dette, men har samtidig en mye mer direkte form for spill i angrepsretning. Spillertypene som mestrer denne typen spill er korte, raske og meget tekniske. Slike lag skapes ved å sette sammen spillere fra øverste hylle med verden som shoppingsenter.

Når trenerne står på treningsfeltet med en flokk barn på trening, har mange bildene av den siste Champions League kampen friskt i minne. Man kan vel muligens bruke ordet «sveiseblind». Å tro at laget med, la oss si 8 åringer, skal utvikles til å bli det nye Barcelona laget. Det er å ta det litt vel langt. Spillertypene du har i den gruppa du trener er så vidt forskjellige fra hverandre. Noen er lange, noen korte, andre har ikke utviklet motorikken skikkelig, en stor del er bare litt interesserte.

Forbildene ute i Europa blir derfor et feil utgangspunkt i breddeklubben der du har tilhørighet. Det betyr ikke at du skal gi opp drømmen om å skape et lag som mestrer godt pasningsspill. Du må bare ta forbehold om at du mest sannsynlig har spillere som bare kan sparke ballen langt,  noen driblefanter og de som ser like mye på regnbuen over banen som ballen som kommer rullende. Sånn er livet i nabolagets idrettsklubb.

Fri utfoldelse i et system

Alle barn skal lære valgene på banen. De skal se mer enn et valg når de befinner seg i en situasjon med og uten ball. Skal de slå en pasning, eller skal de velge å utfordre? Begge valg er like riktige. Å rope til et barn som tilsynelatende har valgt feil hjelper lite. Det bygger usikkerhet. Å bestemme at laget du trener skal spille en viss form for fotball og bli sur dersom det ikke skjer er kun din egen feil. Det er barn som er i fri utfoldelse på banen og det skal aldri glemmes, uansett om du mener noe annet.

I tillegg til valgene på banen er det like viktig for barna å kjenne til systemet dere spiller. I hver rolle er det definerte arbeidsoppgaver og disse må følges. Å vite hvilken utgangsposisjon man har på banen er elementær læring. Det er greit å vandre litt, men man må raskest mulig tilbake til sin egen plass. Ellers vil laget slite defensivt.

I et system vil flere spillertyper kunne blomstre. Laget kan spille fantastiske kamper selv om ikke hele 5’ern eller 7’ern er full av små teknikere som slår pasninger på kryss og tvers store deler av kampen. En god langpasning på 15 meter bør belønnes med trampeklapp like mye som klikk-klakk spill. En klarering fra forsvar som går langt avgårde kan være et meget godt taktisk grep istedenfor å spille seg elegant ut fra eget mål.

Jeg liker å se barnefotball der laget består av alle typer spillere. Noen lange og fysiske og noen små teknikere som byr på show og tunneler. Er det ikke fantastisk?

Arbeidet på trening

På treningsfeltet er det viktig å fokusere på tekniske deler av fotballen. Det er det viktigste elementet i enhver treningsøkt. Jeg pleier å legge disse øvelsene rett etter oppvarming. Da er det mest konsentrasjon og høyest kvalitet på utførelsen. Det er dette som er viktigst når det gjelder teknisk trening. Velg gjerne øvelser der alle har hver sin ball, men 2 og to, samt 3 og 3 kan være like bra. Ha 2-5 forskjellige øvelser som går igjen over et halvår. Det holder i massevis. Spillerne kjenner igjen øvelsen og kommer raskt i gang.

Like viktig som den tekniske delen bør treningen bestå av kamplike øvelser. Her får man øvet på ulike spissferdigheter hos de ulike spillerne. Noe så enkelt som oppspill, løp, mottak i fart, mot forsvarer og scoring er en god øvelse. Disse bildene lagres i hukommelsen og dras frem i kamp, nettopp fordi spillerne har øvet på det. Vi får i tillegg spill i retning mot målet, noe som er mye bedre enn spill på små flater i firkanter.

Vit at du har med forskjellige barn å gjøre og ikke forvent at alle skal klare de samme momentene innen fotball. Ikke bruk kjeft dersom man bommer på ballen eller ikke sentrer i riktig øyeblikk, eller ikke i det hele tatt, utfra ditt eget tankemønster. Finn de tingene som spillerne er gode på og la de få enkle arbeidskår. Da vil de på sikt utvikle spillet sitt og ta nye steg. Plutselig blir spilleren som kun klarte å mæle ballen 100 meter avgårde den beste på pasninger på små flater. Bare gi de litt tid.

Forventninger til spillet

Vi ser mye fotball og elsker det. Favorittlaget blir på mange måter den tilnærmingen til fotball man liker best. Er du som trener åpen for at du har en gjeng som kun mestrer kick’n’run? Det kan godt hende og det er ingenting galt med det. Det er altfor mange som skammer seg over å ikke spille tiki-taka fotball. Fotball er en sport der ulike spillertyper og spillestiler møter hverandre til duell. Om alle lag spiller på samme måte vil fotballen bli kjedelig.

Jeg koser meg når jeg ser teknisk fotball møter fysisk fotball. Når det taktiske knuser de briljante individualistene. Hvorfor skal ikke dette være hverdagen i barnefotballen også? Jeg oppfordrer alle lag i alle aldre til å finne sin egen tilnærming til spillet. Forvent ingenting, men la spillet få utvikle seg i takt med spillernes egen utvikling. Du skal lære de handlingsvalg og bevegelser, men ikke tre en spesifikk spillestil ned over hodene på de fordi du mener at det bør være sånn.

Du finner ikke kun Messi, Modric, Iniesta, Pirlo og Coutinho på treningsfeltet. Du har nok også et par buldosere og muskelbunter. Hvordan har du tenkt til å implementere de inn i laget ditt? Skal de se på fordi de ikke passer inn i den spillestilen du vil at skal dyrkes i klubben og laget? Fotball er en smeltedigel av ulike personer. Det er morsomt med fotball selv om ikke laget har 40 trekk før scoringen. 2-3 trekk er mer enn nok. Da kan den geniale langpasningen eller skuddet fra 20 meter være en fryd å se på. Noen lag forbyr slike ting fordi de skal på død og liv spille trekantspill helt frem til målstreken.

Ikke kun ha fokus på å utvikle tekniske spillere med gode pasningsføtter. Ta like godt vare på ballvinnerne som knuser alle i dueller. Eller hva med spillerne som kan forsere alle motspillerne på en av kantene. Alle spillertyper er velkomne og ikke alle lag kan spille som Barcelona.

-Fotballhue-

Blogglisten hits