Shopping av det beste tilbudet

Moderne barne- og ungdomsidrett har utviklet seg til å bli mindre fokusert på lokal tilhørighet. Nå dreier det seg ofte om satsing og shopping av det beste tilbudet. Trenden viser seg gjennom oppblomstring av såkalte elitelag i både små og store klubber. Mange fristes av tilbudene og mange klubber er også hissige etter å sikre seg de beste.

God utvikling for de aller beste

For de aller beste utøverne er det uten tvil best utvikling i å trene og spille med andre på samme nivå, men også mot andre på samme nivå. Et elitelag er ofte satt sammen av spillere fra forskjellige steder, men med en base fra det området klubben befinner seg i. For mange spillere i denne klubben som ikke når helt opp på elitenivå, kan opplevelsen bli negativ og resultere i at man velger å slutte. Dette er en konsekvens klubber med elitelag velger å ta, noe man må respektere. Det er ikke noe galt i å ønske å fokusere på å skape kun toppspillere bare man gjør det 100% og er åpen om det. På en annen side må spillere på nivå 2 og 3 shoppe et tilbud et annet sted enn i moderklubben sin. I en eliteklubb vil utviklingen være formidabel for de aller beste, men nåløyet er trangt.

Tilhørighet og klubbfølelse

Noe av det jeg ser på som grunnverdien i barne- og ungdomsidretten i Norge er den lokale tilhørigheten. Å spille for klubben i nabolaget er spennende, gøy, utfordrende og sosialt. Her bør man kunne holde på med idrett sammen med venner fra nabolaget og konkurrere mot andre i samme bydel eller kommune. Å spille kamper mot gjengen fra blokkene på den andre siden av dalen eller haugen er artig. Hva skjer dersom mange må kjøre på kryss og tvers fordi klubben deres kun tilbyr enten det ene eller det andre? Klubbfølelsen vil nok bygge seg opp etterhvert, men den lokale tilhørigheten vil ikke bli optimal. Er Norge så bortskjemte med antall utøvere at vi kan tvinge spillere ut av klubben de hører hjemme i og sende de ut på klubb-shopping?

Sunn kultur?

Allerede i 10 års alder er det viktig å spille på et høyt nivå og vinne mange kamper og cuper. Akademi lag og elitelag er ofte å se i store turneringer med spillere som er plukket ut til dette formålet. Mange klubber samarbeider også om å sende et toppet lag til turneringer. Er et barn moden for å bryte med venner i nabolaget for å spille sammen med andre talentfulle spillere som de ikke kjenner eller er sammen med på fritiden? Det er klart man får mange venner uansett hvor man måtte finne på å reise, men er det viktig å måtte være på et elitelag når man er liten? Er det en sunn idrettskultur å shoppe det beste tilbudet for barn helt ned i 10 års alderen? Jeg mener at mange barn blir for raskt lei av den idretten de satser på og velger noe annet før eller siden. La de få spille og kose seg med vennene sine og bygg idrettsglede og treningsglede. Ikke brenn opp barna med for tidlig satsing. Det er også en verdi at de beste blir i klubben sin for å bidra til å bygge en god og solid gruppe der flere tar steget opp på nivå 1.

Foreldrestyring

Årsaken til at det blomstrer opp elitelag er foreldrenes ambisjoner på vegne av barna. De får et kick av å se barnet sitt mestre og vinne og setter de muligens som brikker i et spill for egen glede. Barn er også lett påvirkelige av foreldrenes rådgivning og ser ingen grunn til å motsi hverken mor eller far. Når en av foreldrene mister hodet og starter shoppingen etter det aller beste tilbudet, er det uten å se lenger enn 2-3 år fram i tid. De fleste klubber er også foreldrestyrt og det er fristende å starte et elitelag. Dette elitelaget vil kreve så mye tid og ressurser at tilbudet for de andre spillerne i klubben lett blir prioritert bort. Det er dessverre slikt at andre- og tredjelaget enkelt blir overlatt til seg selv.

Fremtidens klubb

I en verden der det finnes ivrige og mindre ivrige utøvere er det helt nødvendig å bygge opp en solid spillerutvikling innad i egen klubb. Det er altfor enkelt å shoppe det beste tilbudet andre steder. Å melde overgang til en annen klubb vil ofte medføre en dobling av kontingenten. Hvorfor kan ikke heller klubbene ansette gode trenere i de yngste årsklassene og sørge for å trylle frem spennende årganger? I et årskull med 30-50 spillere bør man kunne få en ivrig gruppe der nivået er såpass høyt at det vil være unødvendig å shoppe etter et bedre tilbud andre steder. Vi går nok i retning der klubbene må tilby både det ene og det andre, der hvert valg bør holde et så høyt kompetansenivå som mulig på trenersiden. Dette krever mer av klubbene og vil resultere i at få tar veien til andre klubber i altfor ung alder. Dette krever samtidig kompetanse innad i styrene i klubbene. Hvem våger å bygge fremtidens klubb?

Elitelagene består

Det er ikke slik at elitelagene går en usikkert tid i møte. Dette fenomenet vil bare utvikle seg videre. Det er også viktig å ha elitelag i tillegg til kretslag og aldersbestemte landslag. Jeg er ikke motstander av elitelag, men jeg mener at det har blitt for enkelt å shoppe det tilbudet man selv ønsker. For at Norge skal utvikle gode spillere på høyt europeisk nivå er det helt nødvendig å skru til noen skruer i toppen. Det jeg ikke synes noe om er klubber som fisker spillere til sine elitelag og lar lokalklubbene lide. Mange velger også råtne metoder der de kontakter spillerne og deres foreldre direkte. Det som er pålagt klubbene er å tilskrive klubben med spørsmål om å få kontakte de spillerne de mener er aktuelle. Elitelagene bør også ha en egen serie og ikke blandes inn i 1. divisjon. Interkrets er en slik ordning, men jeg synes det geografiske området bør utvides enda mer for å få til et bra resultat. Her må det være en kvalifisering hvert år der nåløyet er trangt. Selv om en klubb heter ditt eller datt og har vunnet tre år på rad i en aldersklasse, må det kvalifiseres hvert bidige år.

Avslutningsvis bør foreldre heller shoppe fotballskoler og ekstratilbud for barna sine i tillegg til klubbens treninger. Å shoppe klubb er ikke løsningen for alle barn, uansett idrett man driver med.

-Fotballhue-

Blogglisten hits