Samhold og miljø

Samhold og miljø er plattformen for all aktivitet. I idrett vil dette bety så uendelig mye både på kort og lang sikt. En slik kultur er ikke bygget over natten, men må utvikles over tid. Håper du er klar for alle forpliktelsene som følger med når barna begynner med idrett.

Den spede begynnelse

Å bygge et godt samhold og miljø starter først og fremst gjennom påvirkning av foreldrene. Når barna starter med idrett rundt skolealder er det lite som knytter gruppen sammen. Ingen kjenner hverandre og foreldrene er også ukjente for hverandre. Alle lamper blinker rødt og det uler en alarm som heter tiltak.

Må jeg engasjere meg?

Det er og bør være et krav om at samtlige foreldre tar tak og hjelper til med et eller annet. Det er ikke godt nok å stå med hendene i lomma og vente på at treningene og kamper skal bli ferdige slik at man kan rusle hjem igjen. Foreldre er en ressurs og alle mennesker har iboende en eller annen form for kompetanse som kan brukes i denne sammenheng. Om man ikke kan bidra med noe som helst er kanskje ikke idrett, eller andre gruppe aktiviteter, noe for deg og barnet ditt. Om det er å organisere dugnader, blande saft, bake en kake, eller sortere drakter, er det gode bidrag til idretten.

Et godt fundament som skal strekke seg helt frem til den sene ungdomsalder vil sørge for et langt idrettsliv for barna. Om samholdet og miljøet er bra, vil barna like å trene og fortsette med dette i voksen alder også. Er ikke det en fin ting?

Oppstartfasen

Når 6 åringene for første gang tar på seg treningstøy og skal løpe ut på en bane sammen med andre jevnaldrende, er det ikke uten forpliktelser for mor og far. Regningen til klubben skal betales, men like viktig er tiltakene som må settes inn i oppstartfasen. Å starte opp hele idrettslivet til barna med en koselig samling er et minimum. Finn frem kulegrillen og stell i stand en liten fest. Alle tar selv med det de skal spise. På den måten får alle snakket sammen og kostnaden blir så liten som hver familie legger i det. Valget mellom kobe biff og grillpølser er noe hver og en styrer selv.

Et annet tiltak kan være en mini-cup internt i laget. Sett opp småbaner og la barna spille en time eller to. Her får foreldrene heiet sammen og barna får vært i aktivitet. Kostnaden på et slik arrangement er også null kroner. Premier? Trenger ikke! I barneidrett i Norge kåres det ikke vinnere. Det er faktisk slik at alle er vinnere gjennom god innsats og deltakelse.

Det beste fundamentet du kan bygge i en gruppe er å ha et godt foreldremøte i starten. Fordel roller og ansvarsområder og la alle få et engasjement. Cupgeneral, sosialminister, integreringspresident, heiagjengmajor, dugnadskadett, logistikkdirektør og andre morsomme titler kan skapes. Her kommer nok hver og en av foreldrene til å føle at de kan bidra med noe. Belastningen på hver voksenperson blir minimal, men samholdet enormt!

Frafallet

Det er bare å innse med en gang at barn og ungdom kommer til å slutte med idretten de har holdt på med. Det er mye morsomt man kan gjøre på fritiden. Det trenger ikke å være noe galt med hverken treninger eller opplegget rundt laget. Det er bare slik det blir. Det kan nesten fastslås med en prosent om hvor mange som kommer til å gi seg. Dette tallet har ikke jeg, men det finnes nok et sted. Ihvertfall et estimat.

Med et godt fundament innad i laget og klubben bør dette frafallet reduseres kraftig. Det er gode eksempler der ute om lag som har holdt det gående til langt opp i voksenalder på grunn av det gode miljøet. Man skal komme på trening fordi man har lyst. Dersom laget har en trener som kun setter strenge krav og ikke lar barn og ungdom får være som de er, vil frafallet øke. Det er ingen som har sånn passe med ambisjoner som gidder å ta del i en aktivitet der det kun er kjeft å få. Med et godt miljø i utøver og foreldregruppa, vil slike ting fanges enkelt opp og bli gjort noe med.

Et annet element som er viktig å påpeke er at idretten består av utøvere som vil mye, litt, eller nesten ikke noe. Alle disse skal få et tilpasset opplegg, men aldri på bekostning av miljøet og samholdet. Differensiering er en god metode å bruke ved å løfte de som vil litt mer opp på et høyere nivå. Dette kan være spill med de som er litt eldre, eller å arrangere turneringer der de ivrige deltar og får brynet seg ordentlig. Det er viktig at også disse vil ha en forankring i det gode miljøet og samholdet i den gruppa de tilhører, men at alt dette andre kommer i tillegg. Da vil de holde seg i idrettsklubben lenger og kunne utvikle seg på en god måte.

Evigvarende effekt

Å vokse opp i en gruppe der samhold og miljø er noe av bærebjelkene, vil få en evigvarende effekt for barna. Man er summen av det miljøet man vokser opp i. Når barnet tar med seg disse tingene inn i det voksne livet, blir de garantert overført til sine barns miljøer. Ikke minst vil de bruke noe av det de har lært og opplevet i hverdagen på jobb. Det er en berikelse for et arbeidsmiljø å ha personer rundt seg som sørger for at teamet fungerer. Dette kan ikke læres på skolebenken, men gjennom påvirkning fra samholdet og miljøet under oppveksten.

Om du har en person i din omgangskrets som stadig tar tak for å bedre samholdet og miljøet, bør disse få en klapp på skulderen. Like mye bør folk ta del i de tiltakene de setter i gang. De bør også moderere seg slik at det ikke blir for mye. Da mister man litt av effekten og folk blir litt lei av dette maset om ditt og datt. Dette bør alle som kjenner seg igjen i beskrivelsen skrive på en gul lapp og feste på speilet ute på badet.

Jeg vil tro at mange av dere som leser dette har vokst opp i et idrettsmiljø med godt samhold og miljø. Det er en grunn til at du fant interesse for temaet. Jeg håper samtidig at du selv bruker tid på å legge til rette for at samholdet og miljøet der du bor er på et bra nivå. Det trenger ikke å være feilfritt, men i et lokalsamfunn der det finnes noen tiltak vil rammene for å få barn og ungdom til å trives innen idretten bli forsterket. Det er du som kan utgjøre denne store forskjellen gjennom å ta del i og engasjere deg i nærmiljøet ditt. Idretten er en perfekt arene for å bygge godt samhold og miljø. Bruk det!

Forpliktelser

Det er dessverre ikke slik at man kan delta kun når det passer en selv. Man må forplikte seg til å stille opp på de aktivitetene som er satt opp. Uten deltakelse vil det ikke være mulig å kunne ha et idrettslag der du bor. Det er like viktig å stille opp på kamper og dugnader. All deltakelse går rett i fellesskapet og danner grunnlaget for det gode samholdet og miljøet. Tenk så godt kjent du blir med en annen person ved å stå i kiosken sammen i 3 timer en ettermiddagen. Å jobbe dugnad for klubben er ikke det samme som å jobbe gratis. Det gir en så mye større lønningspose enn du får på dag jobben.

Mange tenker at den ikke gjør så mye om bare de uteblir, men ha blir summen av de holdningene i et stort fellesskap? Ihvertfall ikke godt samhold og miljø. Melder du barnet ditt på en aktivitet har du samtidig godtatt alle forpliktelsene i flere år fremover. Barna vil ikke sitte på en kafé en tilfeldig ettermiddag. De vil løpe, hoppe, danse og være sammen med vennene sine. Det er nok av tid til å gjøre koselige ting sammen som en familie. Det er faktisk flere timer å gjøre dette på enn de få timene barna deltar på aktiviteter sammen med andre. Bruk tiden godt og planlegg så skal du se at alt faller på plass og at du har mer fritid enn du tror.

Vær sterke sammen!

-Fotballhue-

Blogglisten hits