Resultat eller utvikling?

Etter en del år på sidelinjen har jeg stadig vekk blitt sjokkert over enkelte trenere i barnefotballen som har så stor vilje til å vinne kamper at det går ut over barna. De skriker, kaster vannflasker, kjefter og smeller til dommere, spillere og foreldre til motstanderne. Why?

Å skape rammer er det viktigste vi som voksne gjør rundt barna som spiller fotball. Det er lite utviklende å konstant føle presset fra en trener under kamp. Enkelte trenere er så kontrollerende at spillerne må se på treneren før de foretar seg et valg ute på banen. Enkelte trenere skulle ønske at de sto med en Playstation controller i hånda under kampene. Skummelt….

Hvordan man skal få ryddet opp i slik adferd ute på arenaene er ikke et enkelt spørsmål. Klubbene må ta et stort ansvar her, men med få foreldre som bryr seg og lite med midler til å ansette en ekstern trener så er problemet mildt sagt ganske vrient å løse. Det vil vel også være en ganske tøff avgjørelse å ta dersom man rekker opp hånda på et foreldremøte og ber om å få erstatte treneren som ikke klarer å holde styr på seg selv.

For mange er det viktig å vinne og stille med det aller beste mannskapet man kan for å vinne kampen. Hvor mye lærer man på å vinne hver gang? Hva lærer spilleren av å bli kontrollert? Hvor mange spillere vil ønske å spille fotball frem til de blir ungdom?

Her må vi virkelig ta et felles ansvar!

Blogglisten hits