Pappa på sidelinja

Å være et barn med en pappa som trener kan være en utfordring, men ikke nødvendigvis. Det kan også være en pappa med litt for høye krav om hvordan sin håpefulle skal prestere. Mammaer kan også være en utfordring, men de bjeffer ikke alltid like høyt. Jeg mener at altfor mange barn sliter psykisk på grunn av prestasjonskrav. Mange driver også med en spesiell idrett fordi pappa vil.

Den morsomme aktivitetenfotballhue_sidelinja
Uansett idrett er det viktigste at det skal være gøy og lystbetont å møte opp på trening og til kamp. Når det føles som tvang å delta, bør man omgående forsøke en helt annen idrett. Kanskje noe pappa ikke har peiling på? Ute på alle arenaer MÅ det løpe barn som smiler fra øre til øre. Verden er så full av spennende og morsomme aktiviteter, at det blir for dumt å følge de typiske idrettene. Fotball, håndball, ski og innebandy er gøy. Det er også judo, bordtennis, turn og friidrett. Glede, trening og motorisk utvikling bør gå foran ønske om å spille i Bundesliga og Champions League. Det er ikke sikkert at barnet ditt ønsker det samme som deg!

Stive blikk og mageknip
I forkant av kamper har mange barn fått en runde av foreldrene sine om hvordan man skal spille. Dette er aldri en fornuftig inngang til aktiviteten med mindre man er svært dyktig på personlig coaching. De færreste av oss er psykologer og vet hva som rører seg inne i de små hodene som snart skal ut i kamp. Underveis i kampene får enkelte barn ganske kvasse meldinger fra pappa. Blikkene til pappa stikker i samvittigheten og mageknipen er et faktum. Dersom du er en pappa som krever mye av ditt barn og håper at han eller hun skal bli like god, eller enda bedre, enn deg selv, bør du virkelig tenke deg om. I realiteten har barnet ditt drevet med en idrett på vegne av deg selv og ikke for egen glede. Dersom du ikke klarer å styre deg selv bør du holde deg unna!

Casper Ruud
I Dagbladet har sønnen til Christian Ruud kommet med noen fine uttalelser om dette temaet. Casper Ruud er en av de største tennis talentene vi har hatt på lenge. Han mener at det er viktig å ha en pappa eller mamma med peiling på idretten man velger. Ikke en kjeftesmelle som forteller om alt som er galt. Denne artikkelen er det verdt å lese. http://www.dagbladet.no/sport/supertalentet-om-odegaard-og-den-spesielle-koblingen-er-det-ikke-slitsomt-a-ha-med-faren-din-pa-banen-hele-tida/63475426

Det endelige oppgjøret
Du som pappa må aller først roe deg ned. La barnet få kose seg uansett idrett. Om du ikke har noe positivt å si, så hold fred. Om du er en pappatrener og straffer barnet ditt knallhardt, må du vurdere å finne på noe annet på fritiden din. Du kan også forsøke å sette barnet ditt på et annet lag enn det du trener og la mor følge på kamper. Eget ønske er helt uinteressant når barnet selv ikke ønsker å bli proff. Etterhvert vil du få beskjed av barnet ditt om at du ødela idrettsgleden ved å være tøff, skummel og med konstant kjeft på lager etter dårlige kamper. Da har barnet ditt kanskje fått skjegg og kviser og endelig våger å stå opp mot far. Ønsker vi oss dit?

En god oppvekst er preget av trygghet og kjærlighet fra sine foreldre både på og utenfor banen!

-Fotballhue-

Blogglisten hits