Når foreldre skal bestemme plassen på banen

Dette med barn som skal spille fotball er vanskelig. Da tenker jeg rett og slett på foreldre med et noe snevert syn og lite objektivitet. Enkelte har nok noen drømmer for sine egne barn, eller en tanke om at de skal videreføre arven etter far eller mor. Om du er en slik forelder så må du skrive opp følgende: «Ungen din er ikke deg sjæl!»

Armene i kors
Det er tydelig for meg, som vandrer rundt på forskjellige felt rundt om på Østlandet, å se hvilke foreldre som mest sannsynlig har satt noen krav og forventninger ovenfor eget barn og treneren. Barnefotballen er gjennomsyret av strenge foreldre som står med armene i kors og som forteller ordrett hvilken plass på banen barnet deres skal spille. «Min sønn er spiss – ferdig snakka!» Her står de side om side og analyserer 5’er eller 7’er kampen i detalj. Det de i praksis ser er alt som skjer rundt sitt eget barn og lite annet. Dersom sitt eget barn er involvert i en situasjon der noe går litt galt, er det som regel alltid noen andres skyld. I tillegg er treneren syndebukken og fortjener å høre det dersom barnet måtte ta en rolle i forsvar. Sånn er det veldig mange steder og eksempelet er kanskje heller ikke spissformulert.

Evaluering av spillerneFPYC_Soccer
Over en lenger periode har trenerne på økter og i kamper evaluert de aller fleste spillerne på laget. Dersom man er flink, vil man som regel kunne se hvor på banen hver enkelt bør kunne mestre best. Selv om mor og far mener at poden er en soleklar spiss, vil treneren se noe helt annet. Pasninger, plassering, samarbeid, innsats, avslutninger, defensivt er noe av det man ser etter. At foreldrene da forteller treneren at man setter barnet på feil plass burde premieres med en diplom. Dette med å være objektiv kan du også lese mer om her. Om ditt barn har lyst til å stå i mål, spille forsvar, midtbane eller spiss, så la for all del barna få velge selv. Stoltheten til mor og far må legges til side. La treneren få arbeide i fred med å utvikle spillerne og på de plassene på banen der de er tryggest. Du som forelder har ingenting å si i en slik sammenheng. Fotball skal være gøy og lystbetont og det må aldri være tvang om plass på banen, særlig fra kravstore foreldre.

Keeperplassen
Som keeper er man ofte veldig synlig i forhold til feil, tabber og mål imot. Jeg forstår at foreldre som har barnet sitt på denne plassen ønsker å unngå en situasjon der man kanskje blir en syndebukk. Hvordan skal det så gå med keeperutviklingen her i landet dersom man ikke våger å slippe inn mål? Det er jo nettopp på den måten man lærer seg teknikk og kunnskap som keeper. Jeg tviler på om dagens landslagskeepere aldri gjorde noen tabber. Hadde de foreldre som fortalte treneren at han var helt på jordet fordi barnet egentlig var spiss? Hvem er egentlig keeper, forsvar, midtbane eller spiss i en alder under 12 år? Akkurat på keeperplassen er det mye som må gjøres i forhold til å ufarliggjøre rollen. Det må starte med de hjemme ved å si at det er greit å ønske å stå i mål.

EkstremvariantenStadium_seats
I internasjonal fotball der det har vært bråk på tribunen spilles kampene for tomme tribuner. Bør virkelig barnefotballen spilles uten foreldre tilstede fordi de pålegger barna et for stort press i forhold til plassen på banen og prestasjoner generelt? Det ville i så fall ha vært utrolig leit, men kanskje en nødvendighet i fremtiden. La ungene få spille i fred og med tilrop som, heia-heia. Det er et stolt øyeblikk å spille en kamp og rollen på laget blir aldri definert før helt opp i ungdomsårene. Før den tid skal kroppen og fotballferdighetene utvikles i et sakte tempo.

Slapp av og kjøp en vaffel i kiosken!

-Fotballhue-

Blogglisten hits