Liker ikke fotball

Det er ikke alle som liker fotball. Selv om du elsker fotball er det ikke slik at barnet ditt deler den samme interessen. Er du en av de som tvinger barnet ditt til å holde på med noe de ikke liker? Dette er ikke en artikkel som setter spesielt fotballen i et dårlig lys, men den ligger meg nærmest. Det er da naturlig å ha den som utgangspunkt. Dette handler om noe langt dypere, nemlig det å oppnå idrettsglede for resten av livet.

Alle er vi forskjellige

Fotball er en idrett som det er ganske enkelt å havne inn i. Det er en av verdens største idretter og en høy prosent av klassekameratene er med. Etter å ha jobbet siden jeg var i tenårene med barneidrett, har jeg sett mange eksempler på barn som har blitt tvunget på trening. Ord som «jeg HATER», kommer ofte ut av munnen på små barn når de setter seg ned for å plukke blomster ute på banen. Dette er slett ikke unormal oppførsel og i de fleste tilfeller ender det godt. For mange blir det med å prøve ut i noen uker for så å slutte, mens andre blir tvunget med videre.

Spesielt på guttesiden er det ofte man kan se at barn spiller fotball fordi en av foreldrene mener at dette er noe som er obligatorisk. For spesielt mange fedre som får en sønn, starter drømmen om fotballspill allerede ved fødselen. Vi voksne er forskjellige og hvorfor skulle ikke barna våre ha like sterke meninger om hva man liker og ikke? Det er helt greit å ikke like fotball, håndball, innebandy eller basket. Tilbudene er mange og alle burde prøves ut en eller annen gang.

Den sosiale delen

Jeg har skrevet mye om hvor bra fotballen er for det sosiale i et nærområde, nettopp fordi idretten favner om så stor del av barna. Å være sammen med venner er noe barn setter pris på i like stor grad som oss voksne. Det er også ofte slik at barn ikke får lov til å velge en annen idrett fordi foreldrene trives så godt sammen med de andre voksne på sidelinjen. Sosiale bånd knyttes på kryss og tvers og dette synes jeg er den aller viktigste delen i et lokalt idrettslag. Om dette er årsaken til at enkelte barn ikke får lov til å gi seg med fotballen vet jeg sannelig ikke.

Etterhvert som årene går vil fotballen oppta ganske mye tid for noen av barna som er de mest ivrige. Det er lett for at man mister kontakt med de andre vennene som ikke er like ivrige som seg selv fordi det ikke er tid igjen å leke på utenfor idretten. Noen føler seg kanskje tvunget til å bli med videre for å få være sammen med bestevennen sin? Jeg vil si at den sosiale delen med fotball holder barna i idretten, men samtidig går noen på trening med liten lyst. Dette kan neppe være en god oppvekst når man vet at det finnes flust med andre aktiviteter å drive på med.

Fysisk og motorisk

Ja, det finner mange barn som overhode ikke liker fotball. Noen misliker det så sterkt at de får mageknipe når de vet at treningen starter om kort tid. Andre er livredde for kampene fordi de ønsker å holde seg så langt unna som det er mulig å komme. Jeg mener at det må være en mye bedre løsning for alle parter dersom barna får lov til å prøve forskjellige ting ganske tidlig. Da får de selv et inntrykk av hva de synes er aller mest morsomt å gjøre på fritiden. De aller fleste barna blir neppe profesjonelle i voksen alder, selv om dere lite objektive foreldre hevder hardnakket at deres barn er guds gave til den ene eller andre idretten.

Det som er viktig for alle mennesker er fysisk og motorisk utvikling. Nest etter det kommer idrettsglede og lysten til å holde seg fysisk aktiv resten av livet. Om man holder på med en idrett som man ikke liker, vil nok ikke evnen til å innarbeide gode trenings rutiner i voksen alder være god. Dette er noe enhver forelder bør tenke på.

For ung til å velge selv

Innledningsvis skrev jeg om at vi alle er forskjellige. Selv om barnet ditt heller vil klatre i et tre enn å være i et lag er det ikke sikkert at du gjør barnet en tjeneste ved å la det få lov til å klatre. Innlæring av disiplin og struktur er noe man får nytte av senere i livet. Dette er det mye god læring i ved å ta del i en lag aktivitet. Det er derfor ikke alltid slik at vi bør lytte til 6 og 7 åringen vår når de protesterer mot å gå på trening. Noen ganger i livet handler det om å gjøre noe som ikke er så gøy for å lære noe som er nyttig. Det er vel ikke så mange som koser seg med alt man foretar seg i voksenlivet heller? Det handler om å finne den riktige balansen.

Jeg har sett flere eksempler på barn som ikke har likt fotball, men som senere viser seg å bli fryktelig interesserte og som blir glade i å trene mye. Når bøy foreldrene gi etter for barnas ønsker og når bør man holde de aktive med fotballen eller andre aktiviteter? Det er ingenting galt i å drive med to idretter heller. Jeg har spilt både håndball og fotball, men brukte også mye tid på skateboard. Heldigvis synes jeg alt var gøy. Jeg drev også med alle tingene på eget initiativ og helt uten press og krav fra mine foreldre. Det er ikke alle som er like heldige.

Tilpasning i klubben

Å legge tilrette for at alle vil trives med fotball er lurt. Det er mye rart man kan gjøre på trening som vil få den minst motiverte til å trekke på smilebåndet. Stafetter, ablegøyer, ballkasting, leker og sirkus må det bli mer rom for i idretten rent generelt. Dersom man gjennom differensiering klarer å holde alle barna i gang på sine premisser vil man lykkes. Noen av de som ikke er så interesserte i ung alder og som hater fotball, vil muligens gi full gass iløpet av noen få år. Det er mange eksempler på utøvere som starter sent og som vinner både VM, EM og OL gull. Vær smart og tilby noe for enhver smak, men vær tydelig på hva dere holder på med mot foreldregruppa.

Foreldrene må også ta seg en dukkert i iskaldt vann og innse at sitt eget barn ikke nødvendigvis ikke skal leve ut drømmen om profflivet, noe som aldri ble en realitet for en selv.

-Fotballhue-

Blogglisten hits