Lik spilletid

Stoppeklokka henger rundt halsen og tikker ubønnhørlig avgårde i raskt tempo. Kampen er jevn og det er kø på sidelinjen med forventningsfulle barn som maser om, ikke når, men hvem de skal bytte med. Regelen sier at alle skal få spille akkurat like mye i hver kamp, men er dette alltid mulig å gjennomføre i praksis?

Balanse i laget
Lag idrett handler om at «laget» skal stå sammen og fungere så godt som mulig. Det er viktig for mestringen at det er en viss andel av spillerne ute på banen som klarer å demme opp defensivt, samt klare å få ballen fremover. Uten disse spillerne som bindeledd vil mest sannsynlig alt rakne og flyten bli borte. Man kan jo si at det viktigste er å delta, men ikke å vinne. Rent praktisk så hater alle å tape og spillerne blir sure og grinete dersom det skjer. Dette er slik jeg ser det et sunnhetstegn ettersom man faktisk driver en konkurranse idrett. Å sørge for å skape en balanse i laget med en god miks av spillere i forskjellige ferdighets nivåer er helt vesentlig. Ved å la noen spille litt mer enn andre, er det lettere for de med det laveste ferdighetsnivået å lykkes. Da kommer nemlig ballen fremover og man kan «risikere» å score mål. Hva gjør ikke dette for mestrings følelsen?

Bytte seg bort
Jeg ser mange eksempler på dette med å bytte seg helt ut av kampen ved å følge prinsippet med lik spilletid. Jeg har selv byttet meg til tap og har etterhvert lært meg en kampledelse der man balanserer riktig. Dette krever øvelse og erfaring som du som trener helt sikkert tilegner deg. Når det er 8 minutter igjen av kampen på stillingen 2-2 og byttene skal skje, fordi klokka sier så, er det lett å påføre spillerne unødvendig press. Det finnes faktisk gutter og jenter som ikke ønsker å spille når det betyr noe. De knyter seg og er redde for å gjøre feil. Da betyr plutselig resultatet noe og hva alle andre kommer til å si etter kampen. Det er naivt å tro at alle barn glemmer kampen og ikke har en intern runde når foreldrene ikke er tilstede. Mitt råd er å la de som er i stand til å jobbe hardt få spille litt lenger i akkurat de viktige minuttene av kampen da det står og vipper. To bytter etter skjemaet kan føre til at du bytter bort kampen, bare for å være flink og tillate akkurat lik spilletid. Konsekvensen kan bli stor for barna som kanskje gjør den avgjørende feilen.

Feiltolkningen av prinsippet
Jeg er helt for at alle skal få akkurat lik spilletid. Det mange må bli flinkere til er å se sesongen under ett. De som spilte minst i noen kamper spiller kanskje mest i de to neste. Regner man totale spilleminutter gjennom en hel sesong tror jeg at man kommer ganske nære lik spilletid. Noen spillere er kanskje viktige brikker og får spille mye, men dette går på å få balansert laget best mulig. Å komme i flytsonen handler om trygghet og mestring. Dette får man ikke vet å tvinges ut på banen når det virkelig gjelder fordi stoppeklokka sier så. Ha litt is i magen og se an kampbildet og ikke minst hvor på banen de forskjellige spillerne kan plasseres. En tvungen rotasjon av spilleplasser er heller ikke noe lurt. Også her gjelder det samme prinsippet ved at alle skal ha vært innom de forskjellige rollene på laget i løpet av en sesong, men ikke i hver kamp.

Flere klokker tikker…Klokkepåbane
På motsatt side står foreldrene og venter på at barnet deres skal få slippe til. Det er ugreit å se at den håpefulle ikke er ute på banen og lidelsen av å se minuttene tikke avgårde er vond. Man vil jo at poden skal få akkurat like mange minutter som alle de andre og i prinsippet er jeg enig som en forelder selv. Tenk da på at treneren på den andre siden må tenke taktisk, ta sosiale hensyn og at han eller hun forsøker å legge minst press på de som ikke mestrer så godt. Alle trenere har faktisk et ønske om at alle spillerne på laget skal spille i så mange år som mulig. Det er ikke sjelden at jeg hører om foreldre som har skrevet et skjema med alle spillerne og en fordeling av antall minutter på hver. Dette har blitt presentert for treneren i etterkant med en tordentale. Slikt er med på å drepe gløden og lysten hos en trener som har vondt i magen under kampen fordi man må disponere laget best mulig for å få til enten et resultat eller flyt. Man gjør så godt man kan, men det er sjelden godt nok for alle. Alle spillere SKAL få spille i hver eneste kamp og tilnærmet likt, men noen ganger blir det litt skjev fordeling. Sånn er det lett for å bli og dette må vi bare akseptere. Det skal spilles uhorvelig mange kamper i løpet av sesongen og det vil jevne seg ut, selv om det kun ble totalt en kvart omgang for enkelte.

De yngste spillerne
Når alt dette er skrevet og forklart så vil jeg samtidig få presisere at prinsippene jeg har lagt frem gjelder de eldre barna, tett opp mot ungdom. For de yngste spillerne fra 6-10 år må man se litt lettere på dette med prestasjoner og resultat. Her handler det om å forsøke å tilpasse best mulig. Det er enklere å rullere på spillerplasser og dessuten enklere å bare holde orden på byttene. I 3’er og 5’er fotball er det lite taktikk og det spiller liten rolle hvor hver enkelt spiller. Noen lag praktiserer å bytte hele laget på en gang med en 4 minutters intervall. Dette kan være en god løsning som også roer ned foreldrene, dersom dette er en utfordring. I de yngste klassene skal det være mest lek, gøy og moro. Vi må uansett ta inn over oss at idrett ganske raskt blir alvor og at vinnerlysten øker for hvert år som går. Her må treneren og foreldrene være klare. Å ha en runde på dette temaet kan være svært smart for å unngå misforståelser og lite hyggelige situasjoner.

-Fotballhue-

Blogglisten hits