Lederstil i toppidretten

Den europeiske sesongen er vel blåst for denne gang. Nå er det vår hjemlige serie som preger hverdagen og med like stor patriotisme. Vi er vel glade alle sammen for at fotball er en helårsidrett. Gjennom hele sesongen ute i Europa og i starten av vår egen Tippeliga, har vi sett eksempler på interne stridigheter i lagene og hvordan konflikter håndteres. Det er i mange tilfeller svært merkverdige løsninger på utfordringer og det er ofte jeg tenker at lederstilen innen idretten, særlig blant trenere, burde endres.

Idrett og næringsliv
Å være en trener for et topplag handler om å være avdelingsleder med minst 20 personer under seg. Dette krever en del av deg som trener og det er også viktig å tenke på at det er voksne personer man har å forholde seg til, ikke tenåringer man skal forsøke å oppdra. Moderne ledere er lært opp til å være inkluderende og ha en god og sunn kommunikasjon med sine ansatte. Dette tror jeg mangler hos flere topptrenere i Norge og eller i Europa. Mange av disse trenerne har ingen annen erfaring enn det å ha spilt på et høyt nivå selv. Dette er ikke nødvendigvis et godt fundament for å kunne lykkes som trener og med et stort antall medspillere/kollegaer under seg som sammen skal skape resultater. Jeg synes mange trenere oppfører seg som små barn uten noen form for evne til å ta ting til seg av innspill fra andre.

Bøllete og umodne
Flere trenere på toppnivå tror at de kan herske og holde på akkurat som de ønsker. De er arrogante og gir blaffen i hva andre synes. Man kan faktisk gå så langt som å si at de er bøllete og umodne. Å ha en lederrolle er ikke noe alle klarer å mestre, uansett hva slags faglig nivå en skulle besitte. Kunnskap er ikke ensbetydende med det å klare å få ut det beste av en gruppe og det å kunne levere gode resultater over en lengre periode, slik som i en sesong.  Dersom man bare kjører på, uten å lytte til innspill underveis, vil man miste tillit som leder og gruppen gjør opprør. Det er kanskje ikke så rart at det er nærmest stolleken innen idretten, særlig fotball.

Sanksjoner og pressmiddel
Den siste uken hører vi om bråket internt i Vål’enga. I dette laget har ikke resultatene kommet i starten av sesongen og det er naturlig at det blir murring. Hva som har skjedd på møterommene på Valle er det kun et fåtall som vet noe om, men jeg reagerer på håndteringen av situasjonen. Her har vi et godt eksempel på en sanksjonsform som presser spillerne til å holde meningene sine for seg selv. Om man ber om et møte med treneren og får en utblåsning så tenker jeg at dette er sunt. Idrettsfolk drives av engasjement og er motivert for å prestere på et høyt nivå. At de en gang imellom koker over er nok helt naturlig. Når treneren eller avdelingslederen som han eller hun faktisk er, velger å bruke sin makt ved å stenge ute spilleren, har det blitt veldig tydelig hvem som er umoden. Man skal være glad, uansett hvor ubehagelig det måtte være, som leder å få krystallklare tilbakemeldinger. Om man behøver å rette seg etter kritikken eller innspillene er noe helt annet. La idrettsfolk få blåse ut imellom. Dette synes jeg trenere burde tåle dersom man ønsker en slik jobb.

Harmoni og troenFotballhue-fotball-blogg-fotballbane-strategi-trening-live-logo-favicon
Å ha en gruppe der det er harmoni og der alle har troen på prosjektet de holder på med gir resultater. Å være redd for treneren sin og å holde kjeft for å beholde plassen på laget er ikke sunt. En gruppe der alle er i form både fysisk og psykisk vil mest sannsynlig prestere bedre. En blanding av autoritet og ved å være en god mentor og flink i en til en prat er oppskriften på gull. For at fotballspillere skal prestere må de ha gode rammer, lave skuldre og troen på seg selv. Dersom man har en trener som klarer å håndtere det taktiske, fysiske og det menneskelige i en stor tropp vil denne treneren få suksess. Det er klart at spillerne må ha en god kvalitet, men troen kan flytte fjell. Sanksjoner, pressmiddel og bøllete oppførsel er starten på en sikker avskjedigelse.

Kanskje det er på tide at klubbene tar mer ansvar og krever mer av trenerne sine når det gjelder lederegenskaper? Hvorfor skal trenere være så innmari tøffe? Ta vare på spillerne og håndtere de på en bedre måte. Det er tross alt de som skal gjøre arbeidet ute på banen. Treneren er en tilrettelegger som legger føringene, men det er sjelden de har rett i alt. Noen ganger må man stikke fingeren i jorda og innse at man kun er en brikke i det store puslespillet som kalles lag. Klubben som arbeidsgiver må ha full kontroll over sine avdelingsledere. Også her føler jeg at klubbledere er altfor nervøse over å konfrontere sine trenere.

-Fotballhue-

Blogglisten hits