Landslaget – er vi bedre?

Etter å ha sett to landskamper på rad (ny rekord) er jeg litt forundret over spillet, valgene og kvaliteten på spillerne. Med et norsk «idretts ego» burde en nasjon som Azerbajdsjan bli slått og tre poeng sikret. I går og mot Sverige er det flere ting som mangler.

Mange av spillerne på landslaget er ikke individuelt gode nok. Pasninger blir slått med skuddstyrke, langt unna de spillerne de er ment å treffe. Mottakene er unøyaktige og de legger ikke tilrette for seg selv på første touch og med en orientering i forkant som er helt fraværende. Klomsete i avslutningene og velger styrke fremfor presisjon. Nei, dette er vi ikke fornøyde med…

På trenersiden er det nok ikke lett å komponere et slagkraftig lag. Jeg tror nok han har en plan som er velmenende, men med spillerstallen vi råder over burde stilen kanskje ha vært mer kynisk.På slutten ser vi flere avslutninger fra Diomande på innlegg. Jeg tror derfor at Norge bør spille mer på fysikken sin enn teknisk spill langs bakken. La oss slå motstanderne på det vi er best på, nemlig muskler. King og Dio i en 4-4-2 formasjon burde være optimalt. Hvem som burde spille kanter og sørge for innlegg er en helt annen side av saken…

Skuffet over innsatsen, evnen på å skape noe, taktikken og individuelle ferdigheter. Et par fine gjennomspill fra Ødegaard var det eneste jeg jublet for i sofakroken. 20.000 tilskuere kommer neppe på Ullevål neste gang, selv om været er bra.

Blogglisten hits