Helomvending

En helt avgjørende helomvending av livsførsel er helt nødvendig. Etter et tiår med ekstremt høyt stressnivå merker man på kroppen at noe må gjøres. I det kommende året vil denne bloggen inneholde mer enn kun fotballfaglige artikler. Den vil i tillegg handle om veien fra slabbedask til sånn passe god form.

Symptomene

I 14 år har jeg drevet mitt eget firma og smakt på både fordelene og baksiden ved å drive for seg selv. De som lever med drømmen om å starte noe selv ønsker jeg lykke til, men et godt råd fra meg er å tenke seg godt om. Dette er ikke noe for alle. Uansett hvor god idé man har og hvor godt man leverer, er man ikke sikret betaling fra kunder og positiv cashflow. Da sitter man i klisteret og har nok med å betale de offentlige det de skal ha, men sitte med minus selv. Å jobbe 12 timers dager og forsøke å få endene til å møtes er ikke alltid like enkelt.

Jeg klarte meg så vidt, men det frister lite å kaste seg ut på dette eventyret igjen. Påvirkningen på kropp og sjel blir for stor, noe kroppen er preget av. I dag har jeg en fast jobb som jeg trives godt i og det gir meg nok totalt sett en sunnere hverdag.

Min hverdag har de siste årene vært preget av muskelplager, spesielt i nakkeregionen. Her har stresset satt seg godt. Ukentlige hodepiner som følge av knuter og stivhet har vært vanlig. Først nå har jeg oppsøkt hjelp og nyter godt av effekten ved ukentlige besøk hos en manuellterapeut. Her knekkes det på plass og problemområder bearbeides. Resultatet er helt utrolig. Jeg kan i tillegg anbefale alle som sliter med noe av det samme en triggerpunktball. Det er den beste investeringen jeg har gjort på årevis. En vegg og den ballen, så har man en massasjetime med god effekt.

Når man er i dårlig fysisk form, er det også andre ting som påvirkes. Hodet har en så sentral del i den store helheten. Som en del av alt dette føles det som at jeg har høyt blodtrykk, men alle målinger viser det motsatte. Nok en gang er det hodet som spiller inn.

Har man mye å gjøre, er stresset, spiser uregelmessig, setter hodet seg i nødmodus. Lysten på fysisk aktivitet avtar og man går over i en fase der man får lyst til å gi totalt blanke i seg selv. Dårlige valg i matveien, droppe å spise, eller å spise mye når man først får muligheten. Det er litt av det jeg har slitt med i et års tid. Jeg skal innrømme å ha satt meg selv på laveste prioritet og sørget for at alle rundt meg, samt alle oppgaver, har ligget øverst i bunken. Det er roten til dårlig livsførsel.

Når skal man lære? Å gjøre om hodet vil ta tid, men nå starter ihvertfall arbeidet. Vi får håpe at denne skrotten tar til fornuft. Å prioritere seg selv i noen timer om dagen skal ingen ha dårlig samvittighet for.

I juli 2017 veide jeg 90 kilo og formen var god. På bildet hadde jeg glemt å smøre ryggen med solkrem.

Vet hva som kreves

Denne retningen som jeg har staket ut nå har jeg vært gjennom tidligere, senest i 2016. Jeg vet hva som kreves av meg og hvilke valg jeg må ta daglig. Da jeg startet prosessen i 2016 viste vekten 102.8 kilo. I juli 2017 var jeg nede i 90 kilo og formen var veldig god. Jeg kunne løpe i 45 min uten problemer og løftet tunge vekter på trening. Hva skjedde? Hvordan kunne jeg la dette forfalle? Stress og null fritid er svaret.

Mitt regime består av streng diett, men i denne dietten spiser jeg mye mer enn jeg ellers gjør. Det går mye tid på kjøkkenet og dessverre også mer penger. Det er nemlig slik at den sunne maten er dyrere enn de raske og dårlige løsningene. Hver dag lager jeg opp 4 bokser med mat som spises hver 3-4 time, litt ettersom aktivitetsnivået den aktuelle dagen. I hver boks er det en proteinkilde, sopp, brokkoli, gulrot og søtpotet. Jeg må også eksperimentere med litt sauser for å få dette til å bli fristende. Jeg spiser ellers normal middag med familien.

Til frokost blir det enten tre egg, eller havregrøt. Det spises lite karbohydrater som ris, brød og pasta. Dette kostholdet fungerer for meg og vekten raser ned, samtidig som at musklene bygges opp.

Det er også viktig å nevne at det er rom for å nyte av livets goder. Å være borte på middag eller bli servert kake er ikke farlig. Man må ikke bli gal og sykelig opptatt av dette kostholdet at man slutter å leve. Kos er viktig, men i kontrollerte former.

En stor utfordring er å drikke nok. Å få i seg vann er noe av det kjedeligste jeg vet, men er livsviktig. Jeg er flinkere til å drikke kaffe og te enn noe annet. I lengden er ikke det en god løsning, så her må jeg ta tak. Jeg kutter aldri ut kaffen, men vannet må inn i planen.

En annen viktig faktor er å få nok søvn. I mitt liv er det vanlig å ankomme hjemmet klokken 22.00 etter treningsøkter med lagene, eller kamper på bortebane. På den tiden skal det spises (av og til desperat) og det skal sosialiseres. Ikke spesielt enkelt å roe seg ned for å sove før midnatt med en slik livsførsel. Når kostholdet nå kommer på plass vil også roen senke seg hurtigere. Å få seg en 7 timer i bingen er derfor innenfor rekkevidde.

Treningsmodus

Å motivere seg for trening er tidvis en tung affære. Energien er på bunn, men innerst inne vet man at det å få energi krever god fysisk form. Oppe i hodet drives det en maktkamp der minussiden stort sett vinner. Jeg vet også at når jeg først starter opp så er det ingen vei tilbake. Da er det full innsats og jeg er ganske så dedikert. Det er en gåte hvorfor det er så innmari vanskelig å lette på rumpa. Det er egentlig ganske så teite unnskyldninger man lager seg for å slippe å trene…

Løping er noe av det minst motiverende. Det strykes av lista før jeg har kommet meg nedover i kilo. Da vet jeg at det er lettere og mindre styr å holde det gående. Å vise seg heseblesende rundt et vann sammen med andre joggere der man har et blikk som tydelig viser at man er nær kollaps er ikke aktuelt. Løping foregår innendørs på en mølla med svært få i nærheten. Heldigvis har en en sånn maskin i kjelleren. Jeg må derfor finne alternativer til kondisjon. Å spille fotball med lagene jeg trener kan være en vinn-vinn situasjon. Da bruker jeg tiden på treningsfeltet fornuftig, uten av det går på bekostning av noe. Mulig jeg blir rundingsbøye, men det går fint.

Å trene styrke med vekter er tingen for meg. Her kan jeg ta meg helt ut. Jeg trener hver muskelgruppe en gang i uken og bruker ikke mer enn ca. 40 min på hver økt. Akkurat passe i lunsjpausen, før jobb, eller mellom gjøremål på ettermiddag/kveld. Å føle at man har tatt i og at stølheten kommer snikende er en god følelse. Forbrenningen ved styrketrening er også god. Det er dessuten deilig å få ut frustrasjon og irritasjon over livets finurligheter ved å dra til skikkelig.

En turkompis er utrolig smart. Man må ut og gå flere ganger om dagen.

Denne sommeren flyttet det også inn en liten fyr hos oss. Han er også i 40 årene akkurat som meg. Denne lille krabaten får meg ut av døra og sørger for at jeg totalt går minst en mil hver dag. Både han og jeg blir i god form og man får frisk luft i lungene. Å gå rundt med denne hunden klarner også tankene. Rett og slett en god brikke i en stresset hverdag.

Jeg vil tippe at jeg kommer til å ligge på en 5 treningsøkter i uka i det kommende året. Det blir spennende å se hvordan kroppen sakte glir inn i en annen fasong og modus. Jeg håper også at min ferd vil inspirere andre slabbedasker til å komme seg i bedre form. Det er mulig. Jeg har klart det før og vet hva som skal gjøres. Da er det kanskje enkelt å hive seg med på det løpet jeg starter opp nå.

Følg med på ferden

Noe av ferden blir dokumentert her på bloggen, men mye kommer til å bli lagt ut på Instagram. Søk opp Fotballhue, eller klikk deg inn her. Her kan du se hva som spises, hva som trenes og andre ting jeg finner på å legge ut.

Startvekt er på drøye 100 kilo. Hva veier jeg til jul? Er jeg kvitt småplager og har fått mer energi? Det er ihvertfall det store målet, så får vi se hvor fort det går.

 

Blogglisten hits