Den fryktede Skolegården Arena

Et populært innslag i skolegården er fotball. Barna er nesten elektriske i minuttene før det ringer ut til friminutt. Snart skal de fortsette kampen de ikke fikk avsluttet i storefri, eller kanskje starte på nytt? Det finnes både vinnere og tapere i denne leken lenge før det aller første sparket på ballen. Skolegårds fotball er ingen spøk og av og til heller ingen lek. Her skjer det hver dag saker og ting som det er vanskelig å få med seg.

Utvelgelsen
Det har alltid vært ledertyper ute i skolegården. Den eller de som tar på seg denne rollen driver en ren utsiling av gode og dårlige spillere. Lagene deles opp og det er alltid best å komme på lag med de som har disse lederrollene. Det eksisterer nemlig ikke jevne lag ute i skolegården. Her er det som regel David mot Goliat, men det er viktig å henge med. Viser man seg som en god spiller, vil man kanskje bli valgt over på det beste laget senere. Det er ikke noe hyggelig å bli stående som noen av de siste heller og en som ingen av lagene egentlig vil ha. Sånn er uansett hverdagen i skolegården, enten du vil eller ikke. Mange barn velger etterhvert helt andre aktiviteter i friminuttene enn fotball. Synd å ikke få være med på denne leken, men det finnes nok av andre ting å holde på med. Bare synd at man aldri får vært sammen med bestevennen sin i skoletiden. Forpliktelsene i fotball leken er for store til å kunne ta seg en pause. For lærere som ser på vil det se uskyldig og fint ut at de løper etter en ball, men det skjuler seg en litt annen sannhet bak spillingen i skolegården. Kynisk utvelgelse, utfrysing, maktbruk, stygge meldinger og generelt et lite hyggelig miljø. Elevstyrt utvelgelse er den direkte årsaken til at dette forekommer i skolegårder rundt om i landet.

Den sterkeste overlever
Om vi ser på hvem som spiller fotball i skolegården utover skolegangen, er det neppe de som er svakest. Det er heller sjelden at de som ikke spiller fotball til vanlig, men som liker sporten utenfor organisert form, blir med videre enn kanskje 3-4 klasse. De har nok for lenge siden fått beskjed om, eller forstått selv, at dette er en arena der de ikke er ønsket. Det er et blodig alvor som foregår ute i friminuttet som dessverre ikke fanges opp av inspiserende lærere. Jeg har stor forståelse for at dette er vanskelig å få et innblikk i, men det er mest sannsynlig mangel på kunnskap om hva som egentlig skjer som ligger bak den lille graden av involvering av lærere. Når så mange barn er involvert i denne leken, mener jeg bestemt at minst en lærer burde være tilstede. Om det er f.eks 30% av barna som spiller fotball uten tilsyn og organisering, det er 10 lærere ute og ingen til å passe på fotballbanen, burde organiseringen være annerledes. Man trenger ikke å ha kunnskap om fotball, men observere hva som skjer. De aller sterkeste elevene vil få fritt spillerom til å herske over fotballbanen og få muligheten til å skape mange unødvendige situasjoner.

Konflikter
Skolegården er konfliktenes hovedstad. Opp gjennom skoleårene vil man ha vært borti en rekke situasjoner og opplevelser som muligens har tippet langt over mot negativ retning. Jeg mener at unger må få muligheten til å havne i konflikter og forsøke å løse de selv, men det er dessverre slik at voksne må bistå i meklingen.  Når konflikter er i ferd med å dra seg over mot fysisk maktbruk, eller i retning av mobbing, må det være en lærer tilstede. Det er ikke greit at barn kommer gråtende inn fra friminuttene og «ingen» har sett hvorfor han eller hun gråter. Alle vet at dette barnet var på fotballbanen i friminuttet, men nåde den som sier noe… Konfliktene på fotballbanen har mange steder blitt så store at det har blitt et problem, både på klasse- og skolenivå. Konflikter som kunne ha vært unngått med tilstedeværelse av en lærer, eller ved en annerledes organisering. Fotball er noe de fleste barn har glede av, men det er ikke alle som våger å være med på grunn av de mange konfliktene som enten har skjedd, eller kan skje. Det er et hardt miljø på fotballbanen, selv om barna er små. Veldig ofte varer konfliktene som oppstår lenge etter at skoleklokka har ringt for siste gang den dagen.

Annerledes organisering må til
Alle skoler burde og må ta tak i skolegårds fotballen. Den har overlevd i generasjoner og har kommet for å bli. Involveringen til skolen har dessverre ikke vært på plass. Det siste vi ønsker er uvenner, store konflikter, grupperinger, mobbing, trakassering og at elever blir fryst ut. Dette er ellers områder de fleste skoler tar på alvor og som det jobbes mye med i klassene, men ingen lærere settes inn på fotballbanen. Det hjelper dessverre ingenting å ha en lærer som ser bort på fotballspillerne i skolegården, eller tar en runde innom. Her må det en lærer inn i selve leken og styre det hele. Et lite stikk til alle rektorer og inspektører: Ikke lukk øynene og lat som at det ikke er et problem, for dette problemet er stort. Jeg har mange gode tips og råd om hvordan spillingen bør organiseres for skoler rundt i landet. De skoler som er interesserte, kan ta kontakt med meg. Jeg er villig til å kjøre kurs for lærere i organisering av fotball i skolegården. På den måten vil man få et sunnere miljø i skolegården og dessuten ta alle problemstillingene jeg har skrevet om i nakken. Tenk så mange flere barn som vil komme ut på fotballbanen, fordi de er trygge og kan spille sammen med andre som ikke er så gode.

Andre ballspillBallvegg
Det finnes flere muligheter for ballspill i en skolegård, men det er nok fotballen som trekker til seg flest barn. Det krever lite annet enn ball, barn og en stor slette. Det burde uansett organiseres andre former for ballspill i en skolegård for å trekke til seg barn. Basket er populært, men hva med fotballtennis, volleyball, håndball og stikkball? Skolegårdene er av og til store og et malingspann vil kunne løse trengselen på fotballbanen. Flere barn vil bli opptatt med forskjellige typer av ballspill og her kan det også kjøres et rotasjons system. Mulighetene er uhorvelig mange, men viljen og kreativiteten setter en stopper for mye. Fotballer, håndballer og basketballer er greie ting å kjøpe inn og lagre, men bruken og mulighetene er mange og uprøvd. Det er fint at barn leker med ball på grunn av motorisk utvikling og generelt å være i bevegelse. Voksne kan ikke regne med at barna finner ut av alt på egenhånd. Her må vi hjelpe til med organiseringen og ikke sette oss ned på en krakk. Det finnes mest sannsynlig gode ressurspersoner på skolen. Bruk de!

Sonefotball
Et lite tips til alle skoler er sonefotball. Hvert lag består av 3-5 spillere og baner er satt opp etter hverandre. Det trekkes om hvem som skal spille på hvilke baner i starten. Etter 4 minutters spill skal de som vant kampen flytte seg over til banen mot høyre, mens taperne går til venstre. På den måten vil alle de gode lagene knive om seieren på banen lengst til høyre og med alt det innebærer, mens de lagene til venstre har det helt topp. De vil ha skuldrene ned og glede seg over å endelig ha muligheten til å spille fotball i friminuttene. I tillegg mot motstand som er på samme nivå med seg selv. Denne leken og spillformen organiseres av selg selv, men en lærer må ta tiden og blåse i fløyta når 4 minutter er gått. Ved uavgjort gjelder regelen «stein, saks, papir». Bruk kjegler som mål. Det er det ingen som vil si noe på. Lag banene og la de stå klare allerede fra morgenen av.

Ta tak slik at Skolegården Arena kan bli et sted der alle kan ha det hyggelig!

-Fotballhue-

Blogglisten hits