Fotballens postnummer utfordring

Det er slik i Norge at klubbene har sine egne visjoner om hvordan man skal organisere idretten. Dette må vi ha full respekt for. Alle kan ikke gjøre de samme tingene og drive etter den samme modellen. Dersom vi hadde gjort det, ville vi ha utviklet spillere og klubber i feil retning. Det er uansett viktig å tenke på, uavhengig av visjon, at man også må gjøre noe for lokalmiljøet. Å falle utenfor er altfor enkelt.

Klubbdrift
En klubbs driftsbudsjett kan være svimlende høyt. Det er mange penger i omløp for å kunne ivareta et godt sportslig tilbud, samt til vedlikehold av anleggene. Til dette er det nesten utelukkende kontingenter og kiosksalg som gir inntekter til klubbkassa.  Noen klubber har så store ambisjoner at lønnsposten til innleide trenere går over i ordinær bedrifts størrelse. Dette til tross for at barn og unge kun trener på kveldstid. For å organisere klubben i forhold til ambisjoner og visjoner, trengs det midler inn. Dette kommer som regel ved å ha en meget høy kontingent. For mange er dette økonomiske kravet så stort at det blir umulig å ha en fotballspiller i familien. Klubbene på sin side har sikkert en god grunn til å måtte kreve inn dette beløpet, men da tenker man ikke lenger enn innenfor sidelinjene på banen.

Postnummer<a href="http://blogglisten.no/blogg/fotballhue.no/"><img src="http://blogglisten.no/img/blogglisten.png" alt="Blogglisten" /></a> <img height="0" border="0" width="0" alt="hits" src="http://hits.blogsoft.org/?eid=2127" />
Bor man på en bestemt adresse, går i klasse med 25 andre, leker med de samme barna i gata, men må reise med buss for å kunne ha råd til å spille fotball, da er det noe galt. Spilleren kan være meget talentfull og kanskje en potensiell toppspiller, men vil ikke kunne spille i klubben der hans eller hennes postnummer tilsier at de bør spille. Det er ikke alle som kan være med å spleise på en flink trener, dra på treningsleir til Barcelona, eller 3 utenlandscuper iløpet av en sesong. Disse spillerne blir borte fra fotballen, eller idretten generelt. Skal vi virkelig stå å se på at dette skjer? Er det så innmari viktig å ha så store ambisjoner at det kun er familier med store ressurser som kan ta del i aktiviteten i den klubben med samme postnummer som en selv? Noe bør det koste å spille, men jeg har hørt om klubber der kontingenten ligger på svimlende 7.000 pr. sesong. Da har man ikke deltatt på treningsleir, cup eller kjøpt sko.

Tripp trapp tresko

Mange klubber har skjønt problemet og har latt tilbudet bli styrt av personlige ambisjoner. Det er lov til å satse og bruke mange penger på å få spillerne matchet mot utenlandsk motstand gjennom reiser. Det er tillatt å engasjere en topptrener for 13 åringene. Prisen for å få dette tilbudet blir deretter, men det er i det minste et valg. Resten av gruppa må også få et bra tilbud, uten å føle at de blir dyttet ut i kulden og nedprioritert. Her har klubbene er enormt ansvar og ikke minst med å håndtere krevende foreldre som tror at poden blir den neste utenlandsproffen. «Et tilbud for alle», er noe jeg håper alle klubber legger tilrette for. Å spille for klubben der alle andre med samme postnummer spiller, bør være en selvfølge når man er ung.

-Fotballhue-

Blogglisten hits