Foreldrefri sone

Våren er her og fuglene kvitrer atter i skogen rundt fotballbanen. Et par gressplener har allerede begynt å skifte farge fra gul til grønn. Dette er tiden på året der alle øyner håp, føler på forventninger og endelig kan starte opp en ny sesong. Spillerne kaster fra seg treningsbukser og superundertøy og kan trekke på seg shortsen igjen. Livet er herlig for den som er glade i barnefotball.

Lysten til å spille kamp
Få ting gir mer glede for en fotballspiller enn å spille kamp. Noen har vært med i cuper og lignende gjennom den kalde og mørke vinteren, men det er ingenting som kan måle seg med seriekamper. Å ta på seg drakta, kjenne duften av nystekte vafler fra kiosken, besteforeldre som har tatt med seg termosen med kaffe ut og treneren som ser litt mer spent ut enn normalt, vekker frem «godfølelsen» i oss. Hvordan opplevelsen blir er opp til flere enn laget og spillerne selv. Rammene rundt det hele er ikke noe de selv kan påvirke, særlig for de under 13 år. Foreldrene har ansvaret for klimaet under kampene. Et lag som har gode patrioter med sunne holdninger har det rett og slett bedre under kamp.

Forbudt område
Jeg vil gjerne få trekke frem en av mine tidligere innlegg som heter bilturen. Her skrev jeg litt om turen til og fra fotballkamper og foreldrenes påvirkning, særlig i negativ retning. Unødvendig påført forventningspress og fokus på å score mål og å vinne kampen må bort og vekk. Et grep trenerne må gjøre for å få spillerne til å føle seg trygge er faktisk å fjerne foreldrene fra sidelinjen på den siden laget står på. Dette er derimot reglene innen barnefotball, men respekteres ikke av alle. Dere foreldre må faktisk helt på den andre siden av banen. Å ha en trener som jobber med laget og i tillegg 14 hjelpetrenere blir et voldsomt apparat og helt umulige forutsetninger for en god opplevelse. Trenerne skal ikke behøve å måtte minne foreldrene på denne reglen.

Konsekvens og negativ innflytelse
Om en spiller på, la oss si 8 år, har hørt i bilen om hvor han eller hun skal stå, måten å spille på, eller at det viktigste er å vinne. Hvordan vil denne spilleren ha det når treneren enda en gang forteller laget om å forsøke å holde ballen i laget og sentre til hverandre? Viktige ting som å fokusere på de oppgavene de har jobbet med på trening og at igangsetting skal skje fra keeper og til nærmeste back er sikkert ikke med i mor eller fars kamp plan. barna er redde for å skuffe foreldrene sine, men det river en indre kamp mellom å følge treneren eller foreldrenes råd og krav.

Som en konsekvens for ivrige hjelpetrenere bør spillerne bli tatt ut av banen inntil foreldrene innser alvoret. Dette er ikke strengt, men det er med på å skåne spillerne fra å bli usikre og føle et helt unødvendig forventningspress. I tillegg lærer man ivrige foreldre å holde munn på sidelinjen. Det eneste tillatte er å rope «Heia Heia». Spillere med god selvtillit og som følger lagets plan vil oppleve at kampen blir morsommere og at de føler at de fikk til noe. Se for deg en spiller som får ballen, men ikke vet hvilket valg som er riktig å gjøre. Spilleren ser på mor og far og vender så blikket mot treneren. Motstanderen kommer løpende og snapper ballen… Hvordan vil dett oppleves for barnet?

Viktig å gjennomføre
Teknisk soneGjennomføring av foreldrefri sone gjennom hele sesongen er viktig. Om det er vrient å stå på motsatt side, sett opp kjegler som anvist. Det er forbudt å forlate området som vi kan kalle teknisk sone. Det er enda mer forbudt å tråkke inn i den. Trenerne er like gode på å trøste. For mange kan det også være en god trening i å ikke ha en bekymret mor og far oppi skrubbsåret sitt. Klart det er vondt å spille fotball, men det utgjør ikke en så stor helserisiko at man bør ha foreldre løpende rundt banen og inn i den foredrefrie sonen. Foreldre og trener må sammen sørge for at løsningen fungerer. Respekter og forstå hvorfor det må være slik.

Det er også en regel om at de spillerne som befinner seg inne i den tekniske sonen får spille. En spiller som sitter på fanget til bestemor 20 meter lenger bort vil dessverre ikke komme på banen. Etter kampen er det tid for masse kos. Om en spiller stikker av fra teknisk sone må de selv sørge for å komme seg inn igjen for å få flere spilleminutter. Selv om barnet er surmulen og sitter 10 meter fra laget sitt er det heller ingen grunn til å gå på motsatt side. La spillerne kjøle seg ned igjen og la trenerne håndtere situasjonen. Av og til løses det meste med en god dose tålmodighet og noen minutter på klokka. Du på den andre siden må bare bite deg i leppa og holde magefølelsen i sjakk. Ja, det gjør litt vondt, men barna lærer av det. Verden er litt brutal i noen få minutter.

-Fotballhue-

Blogglisten hits