Foreldre bak drømmen

På fredag var jeg så heldig å få lov til å bli med datteren min på 5 år på kinotur. Det er ikke vanskelig å tenke seg frem til hvilken film valget falt på. Marcus & Martinus – «Sammen om drømmen», ble en utrolig hyggelig opplevelse. Jeg sitter igjen med mange gode inntrykk av guttas foreldre etter å ha sett filmen. Dette vil jeg gjerne skrive litt om.

Filmen

Jeg satt meg ned uten særlig andre forventninger annet enn at datteren min skulle få seg en kul opplevelse på kino. Allerede etter kort tid fikk jeg min egen vinkling av filmen, selv om alle småjentene i salen var mest opptatt av superstjernene. Jeg skal komme tilbake til dette litt senere.

Vi i salen fikk et godt innblikk i hverdagen til disse to gutta fra Trofors, en hverdag som på mange måter er ganske lik andre gutter på samme alder, bortsett fra alle de spennende opplevelsene som musikken gir dem. Her er det lekser, prøver, fotball og selvfølgelig mye musikk. Jeg synes filmen var godt laget av mine venner Daniel Fahre og Tom Marius Kittilsen. Jeg ble faktisk imponert, selv om jeg er et godt stykke unna målgruppen.

Filmen, eller dokumentaren, var passe lang og bygget seg sakte frem mot drømmen deres, nemlig å stå på scenen i Oslo Spektrum.

Mitt sidespor i filmen

Helt fra starten av filmen ble jeg straks oppmerksom på det familiære som ligger bak denne drømmen. Jeg vil gjerne gi faren deres, Kjell Erik, litt skryt. Måten han blir fremstilt i denne filmen håper jeg gjenspeiler virkeligheten også. Jeg hadde gleden av å møte disse to energiske gutta en gang i forbindelse med jobb. De spilte inn en liten hilsen til datteren min på mobilkameraet og også her sto faren kun to skritt bak og gav et vennlig smil. Alle tre var svært imøtekommende og utrolig hyggelige. Jeg har møtt en god del artister gjennom en lang karriere innen radio og ikke alle var like kule som dette trekløveret.

Gjennom alle private videoklipp fra familiens eget album, fikk jeg et klart inntrykk av at disse to gutta kommer fra et møblert hjem med to svært oppegående og velfungerende foreldre. Her er det varme, kjærlighet og mye latter som går igjen. I filmen er det kun far som er godt synlig, men deres mor spiller helt klart en like viktig rolle.

Bak ambisiøse barn står det alltid gode foreldre! Måten disse foreldrene håndterer å ha flinke barn er svært ulikt. Måten Kjell Erik Gunnarsen ble fremstilt i filmen er et godt eksempel for hvordan jeg mener ting burde være i ethvert hjem med talentfulle barn. Her var det en god blanding av mange sunne elementer.

Superstjerner og guttevalper

Marcus & Martinus er utvilsomt to av de mest populære gutta i Norden på sin alder. De har fans over hele Skandinavia og kan ikke gjøre som de selv ønsker. Hver dag som ikke tilbringes i trygge Trofors må planlegges nøye. Det er klart at gutta har en flink manager i tillegg til far, men faren er uansett nøkkelpersonen i dette sirkuset. Det er ikke enkelt å håndtere både business og gi den omsorgen gutta trenger. De er fremdeles unge guttevalper som er helt like alle andre. Noen dager er det solskinn, mens andre er det gråvær. På gråværsdagene er det bra å ha en voksen støttespiller.

Brødre krangler og er ikke alltid bestevenner. For to tvillinger som ser hverandre hvert bidige minutt av dagen og i tillegg går gjennom så mange opplevelser av ulike slag gjennom et helt år, er det naturlig at det smeller innimellom. Å være lagkamerater som må levere varene på scenen og samtidig ha en litt kranglete oppladning til konsertene, krever ekstrem profesjonalitet. Her gjør faren deres en veldig viktig jobb.

I denne filmen opplever jeg Kjell Erik som en far med alle preferansene en superstjerne-pappa bør inneha. Han er streng og setter ned foten der han skal. Han bygger de opp og ufarliggjør situasjoner der ting har gått litt galt. Lar de få være guttevalper og styre litt vilt rundt. Får de inn på riktig spor når de må være konsentrerte og profesjonelle. Gir de en suss på kinnet når de er litt urolige. Han gir de selvtillit gjennom små motivasjonstaler.  Får de ned på jorda da de er i ferd med å miste fotfestet. Tar de med hjem til bygda og lar de få være akkurat som alle de andre vennene på skolen. Setter fokus på lekser og tar ansvar for denne oppgaven med stort alvor, i alle fall virker det slik på meg.

Press og negativt fokus

Det er ikke bare å pese flinke barn til å nå nye høyder. Å presse de ut på trening, øvinger, studio sessions og lignende fører ingen steder. Barna må selv like det de gjør og dette virker det som om Marcus & Martinus gjør. Om de hadde hatt en diktator-pappa hadde dette eventyret aldri vært noe vellykket. En balanse av alt er ekstremt viktig og dette sørger guttas foreldre at er på plass.

To beger, der det ene inneholder minuser og det andre plusser, er et godt bilde å ha i bakhodet. En lystbetont holdning til det å trene, øve, spille kamp og holde konserter er en og samme sak. Dersom begeret med plusser er fylt til randen, vil suksessen komme. Å ha foreldre som hele tiden har fokus på å presse barnet sitt, vil føre til en høyere andel av minus. Dette er en negativ spiral som bare vil fortsette. Før eller siden blir det et opprør og barnet vil ønske å slutte med det de er flinke til. Slike ting forhindrer man enkelt ved å ha et sunt forhold til det meste. Å hele tiden sørge for at det begeret med plusser er godt fylt opp, gjør det enklere å takle alle minusene og få tømt det begeret så raskt som mulig. Sånn, det var nok metaforer for denne gang.

I denne filmen virker det på meg som om faren står mye i bakgrunnen og griper inn da det er behov. Han er en tilrettelegger for gutta sine og deres viktigste støttespiller. Jeg vil også tro at han i mange av møtene sørger for å dempe presset og aktivitetsnivået. Spesielt da de var yngre. Dette er hva jeg tror og jeg har ingen dekning for påstanden. Det bare virker på meg som at han takler situasjonen svært godt og sikkert mye bedre enn tusenvis av idrettsforeldre. Her er det et og annet å lære, selv om filmen er svært godt klippet og regissert.

Å se en stolt far tørke tårene sine av stolthet når han ser gutta sine mestre på scenen er filmens sterkeste øyeblikk. Pappahjertet blir rørt av slike øyeblikk.

Se filmen!

Jeg vil råde alle foreldre om å se denne filmen. Den dreier seg om så mye mer enn disse to nasjonale superstjernene. Musikken er ganske kul og det blir lett allsang i kinosalen. Jeg koste meg i alle fall på kino sammen med 5 åringen min, en pose nøtter og en flaske med vann. Håper du som forelder ser de samme tingene som meg. Respekt til Marcus & Martinus foreldre som klarer å håndtere dette sirkuset på en så god måte som det filmen viser. Jeg har god tro på at det er slik også når kameraene er skrudd av.

Sørg for å være en god forelder slik at du hjelper barnet ditt frem mot drømmen sin!

-Fotballhue-

Blogglisten hits