Fisking etter spillere

Å være en liten klubb medfører som regel at noen større stadig er på jakt etter de beste spillerne. Slik er det også i naturen. De store fiskene spiser de små til middag og jakter ustanselig på flere. Det blir litt rart å omtale idrettsmiljøet som fisk i havet, men det er i realiteten slik det faktisk foregår. Fisking etter spillere foregår overalt i Norge og det er ikke alltid at det skjer under særlig ryddige former. Fotball er ikke den eneste idretten der dette forekommer.

Metodene som brukes
Det er flere måter å rekruttere nye spillere til klubben på. Noen vil gjerne ha inn medlemmer for å trekke til seg flest mulig barn inn i idretten. Andre ønsker å bygge lag under målsetningen om å satse stort og vinne pokaler, selv på nivå under 16 år. Da må man kjøre tråler gjennom nærmiljøet og kartlegge alle spillerne som er mest fremtredende på sine lag. En ypperlig arena for dette er under de årlige SUP treningene, eller andre steder der flest nivå 1 spillere befinner seg samtidig. Det er ikke bare gode intensjoner representanter fra klubbene har når de speider ut over treningsfelt eller observerer under kamp. Konkrete og direkte henvendelser hagler etter slike økter og enkelte kamper.Old_man_fishing

«Vil du trene med oss en periode?», er den aller mest brukte metoden. Her blir spilleren direkte invitert til en annen klubbs treninger og der intensjonen helt innlysende er å fiske de over. I disse tilfellene må spilleren selv spørre klubben om lov til å trene. Spilleren har ikke tatt valget helt på egenhånd, men blitt kontaktet. Denne metoden er derfor ikke lov og straffes av kretsene. For at så skal skje, må det rapporteres inn. I mange tilfeller er det ikke mulig å bevise at den første kontakten har skjedd, fordi man er kry over å ha fått et tilbud fra en annen klubb. Det er utrolig kynisk av de større klubbene å gå frem på denne måten, om ikke forkastelig. Her bør man vite om regelverket og spille deretter.

Noen større klubber både i fotball og håndball inviterer til en såkalt «åpen trening der talenter kan samles for å spille sammen». Her tar klubbene på seg en rolle som utrolig snille og med gode tiltak, men i realiteten er det fisking. Her kartlegges alle de beste spillerne i regionen med tanke på en overgang, nå eller senere. De vil i en tid trene en eller to ganger i uka med andre gode spillere fra samme region, men når de først er innenfor dørterskelen er det vanskelig å hindre en overgang for en ambisiøs spiller. Et nytt fenomen som har blomstret opp de siste årene er å tilby spillere de ønsker inn i klubben om å få være med på en cup.

Det er også blitt en oppblomstring av spillere og foreldre som på eget initiativ overtaler andre til å melde overgang, eller avtale prøve trening og cup deltakelse. Om disse arbeider etter oppdrag fra klubben er høyst usikkert, men det er stor sannsynlighet for at inspirasjonen kommer fra et sted.

Den korrekte måten å gjøre ting på er å sende en skriftlig forespørsel til klubb om lov til å prate med en navngitt spiller. Her kan klubben si enten nei eller ja. Jeg tror de fleste store klubber med ambisjoner om å skape en vanvittig tropp er redde for og vet at de får et nei. Dette er årsaken til at de velger alternative metoder og går for direkte kontakt med spillerne, vel vitende om at de de gjør er ulovlig.

Økonomiske tilbud
Det har kommet meg for øre at enkelte spillere helt ned på ungdomsnivå har fått tilbud og akseptert et mindre beløp for å melde overgang til en klubb. Jeg har ikke nok eller noen konkrete bevis for å kunne skrive noe ytterligere om akkurat dette. Det som er alarmerende er at enkelte klubber er villige til å ty til slike midler for å kapre talentene til naboklubbene. Er det virkelig så viktig å havne på førsteplass på tabellen og ikke som nummer to? Jeg mener at det burde vært et system i Norge der klubber under et bestemt nivå ikke hadde lov til å utbetale lønn til spillere. En slags Pro-lisens som kun klubber på de tre øverste nivåene ble tildelt kunne ha fungert. Det bør også være slik at kun spillere på seniornivå kunne motta lønn for å spille. Dersom det forekommer, dette får andre bekrefte, er det ikke lovende for bredden i idretten. Det er langt ifra et sunnhetstegn og det burde settes et klart regelverk mot det.

Grunnen til at de er godeFremhevet_Duell
At naboklubber eller storklubbene sikler etter talentene, betyr at klubbene driver med et godt arbeid innen spillerutvikling. Det er sikkert hundre ting som kan bli mye bedre, men spilleren er i fint driv og tar stadig nye steg. Det å være den på laget som tar mest ansvar og som er bindeleddet i laget har en enorm verdi. Det er mye bedre å være i den rollen som barn og ungdom, enn å være en av mange flinke på et toppet lag med de beste fra regionen. Det er også et faktum at de som holder på lengst, er de som før eller siden blir plukket opp på et seniorlag. Da betyr det ikke noe om man har spilt for den ene eller andre klubben og vunnet «knøttecuper» i både Norge og utlandet. Det er kun individuelle ferdigheter som betyr noe. Om du holder et bra nivå og er fysisk forberedt på seniornivå, vil du kunne nå langt. Å holde seg i sin egen klubb kan mange ganger være smart for å få nok kamptrening, men av og til kan det også være lurt å bytte klubb. Den praten burde spiller, trener og foreldre ta sammen for å legge en god utviklingsplan. Mange ganger kan det også finnes råd internt i klubben, ved f.eks å hospitere opp en årsklasse eller to. Grunnen til at talentene ønskes er nok en gang at de har gjort det bra. Hvorfor stanse utviklingen ved å bytte klubb når pila uansett peker oppover? Lysten til å trene er avgjørende og den har spilleren muligens allerede i dag.

Klubbens retningslinjer
For å kunne være litt forut for situasjonen med fisking fra naboklubber, kan klubben selv nedfelle noe klare retningslinjer. Skal klubben tillate andre klubber å kontakte spillere under 15 år? Kan man kanskje sette foten ned? Det vil mest sannsynlig komme henvendelser av det ulovlige slaget, men da kan man sette klubbens regelverk i veien. Dersom foreldre får en forespørsel fra en klubb plikter de å melde fra med en gang. Om en spiller f.eks plutselig og uten å ha hatt en utviklingssamtale med trener skal søke om å få trene med en større klubb, bør det blinke noen lamper. Dette er det nok vanskelig å få gjennomført og nedfelt i klubbens retningslinjer, men burde vurderes for å få bukt med utfordringene rundt fisking. Alle forespørsler på spillere under 15 år avvises, kan være en enkel og grei setning.

Veien tilbake
Jeg var for et par år siden på et møte om fisking av spillere i regi av Oslo Fotballkrets. Der hadde de noen urovekkende tall på hvor mange spillere som ikke våger å returnere til klubben de kom fra dersom overgangen ikke gikk som forventet. Det er mye som skal stemme for å trives et nytt sted og ikke minst å få mye spilletid. Det er garantert mange unge spillere som skryter på skolen om at de har signert for en klubb. Å ta turen hjem igjen kan derfor føles som et stort nederlag. Klubben vil jo alltid ønske de velkommen, men spillerne vil kanskje opptre annerledes. Mange av disse spillerne velger heller å gi seg som spiller enn å ta den sure returen til moderklubben. Dette er tragisk, men et resultat av fisking. Mange blir lovet mye av klubben de melder overgang til, men ofte er det lite som skjer. Det er et lite varsku til mange som vurderer å hoppe på et tilbud gitt av personer med klubblogo på brystet.

La ballen suse i ren glede
Det elementære innen idrett er glede. Dette kan ikke sies for ofte. Det er ikke alltid det er så viktig å være aller best når man er ung. La tiden gå, tren godt og nyt spillet og aktiviteten. Elsk det å trene og ha det bra sammen med venner. Trener du nok timer og med god kvalitet, vil du oppnå målene dine. Mange som føler på alvoret altfor tidlig vil miste noe av gløden underveis. La heller gløden få bygge seg sterk over tid. Vær den sentrale spilleren på laget ditt og sørg for å spille de andre gode. Bygg lagmoral og få med deg resten av laget på flere økter enn det treneren orker å delta på. Da kommer ikke bare enkeltspilleren til å bli god, men hele laget. Kanskje dere sammen tar pokalen ut av hendene fra blandingslaget med spillere satt sammen fra hele byen? Hvilken bragd det hadde vært!

-Fotballhue-

Blogglisten hits