En herlig optimisme

Landslaget har vunnet en kamp. Det råder en herlig optimisme i Norge. Nå har vår selvgode holdning fått næring. I kveld kan vi enkelt havne ned i gryta der det kokes sammen teorier om hvorfor vi ikke får gode resultater igjen. Hvem og hva kan vi skylde på?

La oss kalle en spade for en spade. Landslaget vinner en kamp mot et dårlig landslag. Det er ingen matching og vi vinner komfortabelt 8-0. Etter min mening er det dårlig at vi ikke vinner med mer. Sløsing av sjanser i situasjoner der man med lite press på seg kan sparke ballen over streken. Det vitner om at utfordringene fortsatt er store for landslaget.

Den siste uka har det blitt kritisert at landslaget ikke har klart å sette sammen et godt stopperpar. Den diskusjonen kommer etter vår 8-0 seier der de defensive spillerne hadde en rolig kveld på jobb. Vi har fremdeles kun en ordentlig spiss som scorer mål og en midtbane som fortsatt ikke er trygge i rollene sine. Det er mer urovekkende.

I kampen mot Tyskland var det mye som gikk galt. Våre 11 beste klarte ikke å henge med på noenting. Tyskerne var så mye bedre og viser på hvilket nivå man skal være for å kunne spille i et sluttspill. Dersom Norge skulle kvalifisere seg vil slike kamper være regel og ikke unntak. Er vi klare for noe sånt? Neppe.

Når vi ser på troppen vi har med oss i kampene som er av liten betydning, ser man lite tegn til fremtidens landslag. Å skulle spare og utvikle noen av våre fremste talenter med 90 minutter på U21 laget, fremfor å spille på det øverste nivået, er reinspikka tull. Hvorfor skulle vi det? Disse gutta spiller allerede på høyt nivå med klubblaget sitt. FÅ DE UT PÅ BANEN OG LA DE SPILLE SEG SAMMEN!

Mot Nord Irland møter vi 11 sultne spillere som ønsker å fullføre hvert eneste minutt av kampen på en god måte. Ingen sparer seg eller synes synd på seg selv under kampen. De har stolthet, passion og kjemper for plassen sin på laget. Jeg har til gode å se en spiller med flagget på brystet som kjemper som besatt i 90 minutter. Det går for sakte, presisjonen er for lav og innsatsen i dueller for svak. Dette blir utslagsgivende i kveld.

Vi har mange gode spillere på landslaget. Problemet deres sitter oppe i skallen. Det handler ikke om formasjon, planlegging eller sammensetning. Innstillingen for å prestere på landslaget er for dårlig. Dersom trenerne på landslaget klarer å løse den biten, vil vi vinne mot de antatt svakeste motstanderne og muligens være med i kampen om sluttspill. Akkurat nå er vi milevis unna og fortjener å falle nedover på FIFA-rankingen.

I kveld skal jeg sette meg ned og nyte kampen. Blir det for ille kan jeg heller sette meg ned for å sortere sokker. Irritasjonen over at ingenting stemmer er omtrent like stor. Det er med stor glede jeg legger merke til den herlige optimismen over at vi endelig vant en landskamp, mot stakkars San Marino. La oss holde på god følelsen så lenge vi kan.

Slutt å tulle – start å jobbe!
Heia Norge!

Fotballhue

Blogglisten hits