De voksne ødelegger idrettsgleden

I barneidrett er det et alarmerende behov for tilsyn av nivåtilpasset aktivitet. Nå er det opp til hver enkelt trener å plukke ut de spillerne som skal delta i kamper på ulike ferdighetsnivåer. Barna får derfor et helt feil inntrykk av hvor gode eller dårlige de egentlig er. Ofte på grunn av trenernes ønske om å vinne. Det er disse voksne som ødelegger idrettsgleden.

Nivåinndeling

De ulike forbundene har lagt opp til gode rammer gjennom å tilby påmelding på ulike ferdighetsnivåer. På denne måten skal alle barn kunne konkurrere under like vilkår og på samme nivå som seg selv. I utgangspunktet er denne modellen den optimale løsningen. Når de er klare for det vil de ta et steg opp.

Det som blir helt feil er at forbundene ber innstendig om at klubber og trenere overholder disse satte rammene selv. Når påmeldingen er gjort er det ikke lenger noen andre enn trenerne selv som bestemmer hvilke spillere som er med på kamp. Jeg vil gå så langt som å kalle mange trenere for juksemakere.

Nivåinndelingen er med på å skape trygghet, mestring og idrettsglede. Samtidig får barne akkurat passe utfordring utfra eget ferdighetsnivå. Når gruppa på lavest nivå møter et lag der treneren har med seg en eller to spillere fra nivå 1 eller 2, går det riktig ille. Da ser man resultater som 20-0 veldig enkelt. Attpåtil får spillerne på høyt ferdighetsnivå mer spilletid enn de 4 andre som står på sidelinja. Treneren står veldig ofte med en meget god selvfølelse over at laget «gruser» motstanderne. Tro meg! Dette skjer hver eneste uke i veldig mange idretter.

Nivåinndeling er der for en grunn, men det er kanskje for mye å be om at voksne mennesker føyer seg?

Rullering av spillere

En ofte begrunnelse for at trenere har med seg spillere med et veldig høyt ferdighetsnivå er såkalt rullering av spillere. Grunnen til at denne varianten velges er jeg mildt sagt i tvil om. Er det fordi de på nivå 2 skal hospitere på nivå 1 og at det derfor må to spillere ned på nivået under? Da blir det katastrofale følger for motstanderne og nedsatt idrettsglede.

Rullering av spillere kan godt skje på samme ferdighetsnivå. Da blir flere spillere på trinnet kjent med hverandre og det samme gjelder for foreldrene.

Dersom man har en stor gruppe og er så heldig og kunne stille lag i flere nivåer, må man være en ansvarsfull trener. Å rullere mellom alle nivåer slik at alle får prøve seg blir helt feil. Det gir heller liten grad av utvikling for en spiller å hamre inn 10 mål i en kamp. Kanskje man heller skremmer en ung keeper i å ville satse på denne plassen på banen? Da har man som trener hatt en veldig dårlig dag på jobb. Seiersrusen burde heller erstattes med skam.

Glem dette store excel arket ditt med 100 navn. Bruk hue!

Flest mulig lengst mulig

Jeg har ofte møtt på lag som med vilje har meldt seg på feil nivå for å kunne vinne alle kampene i serien. Ved konfrontasjon etter et sjukt tap har jeg flere ganger opplevd å få en forklaring om at treneren fryktet at mange ville slutte. Derfor meldte de seg på et nivå under sånn at alle hadde det gøy. Dette er et overtramp hva gjelder etikk og moral innenfor idrett.

Du vil ikke få spillerne til å fortsette på laget ved å vinne med mange mål i hver kamp. Det som skjer er følgende:

  • Det blir for lett og spillerne vil søke mer motstand andre steder i en annen klubb.
  • Spillerne har vunnet nok kamper og vil kanskje forsøke en annen idrett.
  • Spillerne tror at man ikke trenger å ta i under trening og kamp.
  • Oppe i hodet tror de at de er best i byen.
  • Laget vil rakne fullstendig.

For å få med deg flest mulig mest mulig må du derfor sørge for at barna før akkurat passe utfordring. Like mange tap som seire og helst med så få mål som mulig i differanse pr. kamp.

Barnas feilvurdering av egne ferdigheter

Som nevnt tidligere vil barna fort tenke at de er så gode ettersom de vinner hele tiden. De har ikke møtt egnet motstand og kan ikke selv tenke objektivt om seg selv. Det er vår jobb som trenere å vurdere hvor spillerne befinner seg i forhold til ferdigheter. Dette kan de ikke, og heller ikke deres foreldre, tenke noe særlig om. De er prisgitt en trener som fører de opp på det laget de hører hjemme og på riktig nivå.

På den helt andre skalaen er spillerne som synes det er moro å holde på med idrett, men som ikke er så ivrige. Når de møter tøff motstand og spillere som er med på feil nivå, vil de tro at de er så dårlige at det ikke er noe morsomt. Da er det dessverre slik at det er de voksne som har ødelagt dette barnets idrettsglede. Disse barna slutter. Kan du som trener leve med dette? Er det kun ditt eget lag som er verdt litt tankekraft?

Begge lags trenere har ansvar for at kampene blir jevne og gode. Noe annet er tull og burde kvalifisere til gult kort! Det er klart at man vil møte et lag der alle er på lavt nivå, men i disse kampene kan man øve på ulike deler av spillet.

For et par år siden så jeg er fotballag som før kampen hadde bestemt seg for å vinne 20-0. De hadde med spillere fra øverste nivå bare for å knuse de som lå nederst på tabellen. Moralsk helt forkastelig! I denne kampen fikk ikke de som tilhørte nivået spille, fordi treneren og de «gode» hadde satt seg mål om å vinne 20-0. Jeg håper at de fikk seg et braktap i neste serierunde på sitt eget nivå. Så gode var de ikke, men de trodde det selv.

Et evigvarende problem

Jeg tror dessverre at dette problemet ikke vil løses. Så lenge det er opp til foreldretrenere, kanskje uten trenerutdanning, vil vurderingene bli helt feil. Mange trenere er ikke skikket til å lede et lag. De ønsker å vinne kampene og setter utviklingen til spillerne i andre rekke. Det er mulig de får seg en god uke etter å ha startet mandagen med seriekamp og brakseier.

En løsning kan være at ansvaret for å melde inn lag som ikke retter seg etter reglene faller på dommerne. Sammen med dommerkortet kan det være et felt der man noterer seg både lag og enkeltspillere som ikke bør delta på et bestemt nivå. Det høres strengt ut, men vil være et godt virkemiddel. Da vil trenere tenke mer nøye gjennom den troppen de tar med seg på kamp.

Forbund og kretser bør også ha observatører i haller og på baner der de ikke bare ser på dommernes innsats, men foretar seg en helhetsvurdering om kampen, trenerne og nivået. Observatørene må komme i sivilt og skrive rapport i etterkant. Ikke konfrontere noen trenere eller dommere der og da. Ut av kontorene og ut på kamp!

Rettferdighet og gøy

Vi voksne må sørge for at barna før det tilbudet de ønsker og der det er naturlig at de spiller. På lang sikt er det dette de vil synes er gøy. Det er ikke gøy å vinne med mange mål hver kamp. Det er ihvertfall ikke gøy å tape med mange mål i hver kamp.

Gjennom å dele opp gruppene i nivåtilpasset lag oppnår man det barn holder aller sterkest, nemlig rettferdighet. Når noe ikke er rettferdig vil barn bli lei seg. Da vil man ihvertfall ikke synes at idrett er gøy. Her er det vårt ansvar som voksne å bidra så godt vi kan.

Det er klart at noen lag taper alle kampene sine, men disse lagene består kanskje av spillere som synes det er helt ok å tape. De har det fint sammen uansett. Når du som trener møter et slikt lag skal du ikke sette innpå dine tre beste spillere i deres aller beste posisjoner. Her har du en god mulighet for å gi de nye utfordringer. Da blir det en mye bedre opplevelse for alle på banen.

Klarer du som trener å få økt idrettsgleden til alle på laget ditt har du vært utrolig flink! Det er absolutt mulig bare du bruker hue!

-Fotballhue-

Blogglisten hits

7’er taktikk: Angrepssoner

I Fotballhues serie om 7’er taktikk har vi kommet til et viktig moment i en 2-3-1 formasjon. Jeg har valgt å kalle det for angrepssoner, rett og slett fordi det er noe spillerne forstår med en gang. Når man fryser situasjoner på treninger og påpeker hvor det er ledig rom å utfordre i, er det med en gang der med hånda vaiende i lufta. For å ha et vellykket angrepsspill er det flere enn kantspilleren som må fungere. Hele laget har hver sin oppgave.

Ved gjenvinning av ball
Med en gang laget har vunnet tilbake ballen fra motstander, skal kantene trekke helt ut til krittet. Dette er en forutsetning for å kunne sette fart i ballen på vei opp mot målet. Det er lurt å raskest mulig få ballen opp til den sentrale midtbanespilleren. Denne spilleren setter fart og utfordrer mot midten av banen. Da trekker motstanderne sine spillere mot denne spilleren. Veien er da åpen på kantene og opp i området fra midtbanen og til mål, som jeg kaller angrepssonen.

Forflytning av spillere
Hele laget må gå i angrep for å skape mest mulig trykk mot motstanderne. Som regel har motstanderne en enslig spiss, så en forsvarer kan bli igjen for å sikre sammen med keeper som står langt ut av mål. Keeperen står så langt ut for å plukke lange paniske oppspill. Den andre stopperen går inn som en støttespiller i tilfelle kantspilleren setter seg fast. Kantspilleren skal angripe hurtig langs kanten og bør være i god fart fremover allerede før ballen blir slått. Det er viktig å sette kursen mot målet og ikke cornerflagget. Sentral midtbane holder omtrent samme høyde som kantspilleren, men i midten av banen. Spissen beinflyr inn foran målet, mens motsatt kant tar bakre stolpe.

Målsjanser
Det er flere målsjanser som kan skapes med denne angrepssone taktikken. 1.Kantspiller kan avslutte, 2 og 3. spille til en av de to foran målet, eller slå 4. 45 grader ut til den sentrale midtbanespilleren. 5.Forsvarer kan også komme på overlap, eller få en støttepasning som kan resultere i et skudd på mål. Dersom det ikke blir mål må alle komme seg hurtig på plass igjen.

Forsøk denne taktikken, så lover jeg mye underholdning i kampene! Bildene kan åpnes i egen fane, slik at de kan brukes på spillermøter.

-Fotballhue-

Angrepssone

Angrepssoner-målsjanser

Blogglisten hits

5’er og 7’er taktikk: Cornere

I 5’er og 7’er fotball er det drøssevis av både innkast og cornere. Utnyttelsen av spesielt cornere er altfor dårlig. Hvorfor man skal slå en corner i 6-10 års klassen i høyden er høyst merkelig. Som regel vil disse cornerne fly rett gjennom feltet og ut til innkast på andre siden. Det er selvfølgelig enkelte spillere som klarer å heade disse i mål, men prosentandelen av disse spillerne er lav.

Lave og harde innlegg

Det som har vist seg som mest effektivt på de lagene jeg har trent, er lave «markkrypere» som slås hardt inn foran mål. Her scores det mange mål av enten våre egne spillere, men også mange selvmål. Det er vanskelig å klarere et hardt skudd foran mål der det er mange bein i veien. Plasser en spiller en halv meter foran keeper for å hindre sikten. Her kan man enten styre ballen inn på første stolpe, eller bare være så utrolig i veien at det blir kaos i feltet. Få spillerne til å starte inn og øve på å time løpet godt. Da vil du få en effektiv corner variant som vil føre til mange mål.

Kort corner
Av og til må man forandre på corner trekkene sine for å ikke bli forutsigbar. En kort variant er hensiktsmessig for å kunne trekke motstanderne ut av eget målfelt og ut i press. Om det da overraskende kommer et innlegg mot bakre stolpe, vil spillerne mest sannsynlig stå alene. Barn er veldig opptatt av ball og glemmer markeringene iløpet av et lite øyeblikk. Man kan også slå ballen 45 grader ut der det står en skuddlysten spiller og venter. Å sette igang et helt ordinært spill uten å være interessert i å gå på innlegg kan også være en fin variant. Det er uansett viktig å stille opp inne i målfeltet hver eneste gang, slik at motstanderne ikke har peil på hva som kommer.

Corner_kort

Bruk en kort corner som en overraskelse.

Corner_hardt inn foran

Slå ballen hardt inn foran mål. Effektivt!

Det er viktig at den spilleren som har best tilslag tar cornerne. Det er bedre å bruke en spiller med gode ferdigheter til akkurat dette. Selve corneren er nemlig det viktigste. Ballen spretter alle retninger når den slås inn foran mål og hvem som helst kan score. Dersom ballen ikke kommer dit den skal, er hele corneren bortkastet. Ikke vær fristet til å sette alle de beste spillerne inne foran mål.

Keepers oppgaver
For å ha så mange spillere inne foran motstandernes mål bør keeper stå langt ute på banen for å hindre kontringer. Når laget har alle spillerne sine inne foran målet, vil mest sannsynlig motstanderne trekke alle sine inn for å markere. Keeperen får derfor mest sannsynlig et rolig opphold helt oppe ved midtstreken. Kanskje det dukker opp en sjelden skudd mulighet også? Det hadde jo vært gøy! På corner til motstanderne må keeperen være den som tar ansvar og dirigerer egne spillere. Markeringer er der det svikter aller oftest og keeperen ser enkelt hvem som ikke er dekket opp. Det er også god øvelse for keeperen å være høylytt og fremstå som dirigent defensivt.

VarianterKroos_corner_kick_-_Euro_2012
Det er mye morsomt man kan gjøre på corner. Spillerne kan selv få lov til å være kreative og finne på artige ting som de prøver ut i kamp. Om de lykkes med egen taktikk er jo bare gøy og kanskje enda mer motiverende enn å utføre det treneren sier de skal gjøre. Å surre bort en corner i ny og ne har ikke så mye å si. La de få prøve seg. De oppdager raskt hva som fungerer og ikke. Mange av trekkene har de sett på TV, så helt snodig blir det sjelden. Corner skal være gøy!

-Fotballhue-

Blogglisten hits

En keeper som aldri får bli keeper

Innbytterbenken er fullsatt av forventningsfulle spillere som venter på sin sjanse. En av de er ganske sikker på å ikke få sjansen i denne kampen heller, med mindre laget leder med mer enn tre mål. Han vet at han ikke er god nok, men vet samtidig at foreldrene på motsatt side er stolte over å ha en sønn som er spiss. Hjemme på rommet henger plakatene av keeperne Neuer, Casillas, De Gea og Buffon på veggen. Tankene og drømmene er et helt annet sted, nemlig som keeper. Hanskene har for lengst blitt for små og drømmen om å bli en toppkeeper svinner sakte hen.

Den forhatte keeperplassen?Football_Gloves_Cone1
Det er en kjent sak at mange voksne mennesker ikke anerkjenner barns ønske om å stå i mål. Det er enkelt å forby barnet sitt i å stå i målet, fordi det er flaut og pinlig når ens eget barn forårsaker lagets tap ved å surre ballen over målstreken på tampen av kampen. Nei, da er det pinadø bedre at barnet spiller spiss. På den måten blir ikke familien satt i forlegenhet dersom kampen tapes. Da er det ikke deres skyld, men noen andres barn. Å leve med den følelsen føles langt enklere for mange voksne der ute, men har disse tenkt på barnas beste? Nei, tenker du muligens når du leser dette. Har du noen gang nektet ditt barn å ta på seg keeperhanskene? Bruk noen sekunder på å tenke nøye etter…

Hvorfor det er slik at det å være keeper er ansett som døvt er en ingen stor gåte. Mye av problemet sitter mellom ørene på ambisiøse foreldre som forsøker å leve ut sine egne drømmer gjennom barna. En gang i tiden var kanskje pappa eller mamma en flink forsvarer, midtbane strateg, eller scoringsmaskin? Det er langt fra deres talent til deres egne barn. Det er ikke sikkert at barna har lyst til å drive med den samme idretten som deres foreldre heller, bare så det er sagt. Enda mer ille er det når barn nektes å stå i mål, bare fordi foreldrene synes den plassen på banen ikke er deres eget barn verdig. Oppi deres eget hode er barnet den nye Messi, eller Kroos. I hvert fall ikke den nye stjernekeeperen som debuterer på klubbens a-lag allerede som 15 åring.

Den forhatte keeperplassen er ikke noe barna har noe forhold til. Det er utelukkende kun enkelte foreldre som synes at keepere er en type annensortering av fotballspillere. Keepere og dommere i samme kategori. «-De som aldri ble noe endte opp på de plassene der», proklameres ved frokostbordet hver søndag. Det himles med øynene når blikket glir over keeperplakatene på rommet.

Om du er en av de foreldrene som passer godt under denne beskrivelsen, eller kjenner noen som kanskje hører til i kategorien, har jeg noen få ord å si. WAKE UP!

En helt annen idrett
En keeper holder på med noe helt annet enn utespillerne og det kan ikke sammenlignes. Å være keeper handler om vanvittig variert trening og å fin tune reflekser og teknikk. Det handler om finmotorikk, akrobatikk og evnen til å lese spillets ulike situasjoner. Det handler om å reagere akkurat i riktig øyeblikk og lynraskt. Å være en leder som dirigerer muren riktig ved frispark og sørge for at alle markerer motstanderne på corner. De er der for å redde ballen i det siste minuttet av kampen der laget leder 1-0. Å sette i gang spillet hurtig for å sørge for den ene kontringen som resulterer i scoring. Helten på straffespark konkurransen. Å vinne duellen mot spissen som kommer alene mot mål og som alle tror at vil komme til å score.Michael_Rensing_goalkeeper_FC_Bayern_Munich

Vil du virkelig ikke at barnet ditt skal ta del i denne idretts opplevelsen? Å være banens desidert viktigste spiller?

Det handler også om det å bomme på ballen og gjøre tabber, men det hører med til det å lære. De gode opplevelsene vil alltid være flere enn de dårlige. Hvem snakker om alle de scoringene som spillerne ute på banen burde ha satt i mål? Skulle det egentlig stått 3-1, men så endte det 0-1 og keeperen fikk skylda? Akkurat dette skjer skremmende mange ganger hver eneste dag over hele verden.

Trenerne glemmer keeperne
Det skyldes nok ofte mangel på kunnskap når keeperne ikke får godt nok oppfølging og øvelser under lagets økter. Det skyldes også veldig ofte mangelen på kapasitet i forhold til trener ressurser ute på feltet. Å være keeper på et lag der de ikke for lov til å være keeper er frustrerende. Jeg har stor forståelse for at keepere velger å bli utespillere i en slik hverdag. Hvor mange knallgode keepere har du egentlig i troppen din kjøre trener? Er noen av dine andre og tredjevalg på visse plasser den keeperen du glemte for 5 år siden? Han eller hun som aldri fikk trene keeper og som sto klar med hanskene? Ville denne spilleren kanskje ha spilt på G16 landslaget i dag? Dette er noen viktige tanker å ta med seg inn i trenergjerningen.

Man skal heller ikke glemme de stakkars barna som ikke får med seg hanskene på trening fordi foreldrene «tilfeldigvis» ikke finner de. Når dette skjer bevisst, blir jeg trist… Og ja, dette skjer!

Den eneste måten å komme seg ut av denne «keeperblemma» på er å gå inn i oppgaven som trener med respekt for keeperplassen. Mourinho sa en gang i et intervju at man trenger en spiss som scorer mål og en keeper som redder mål for å vinne ligaen. Her ligger det mye klokskap. Skal alle lag ha gode spisser og håpe på at ingen motstandere klarer å skyte av gårde et skudd mot mål? Det er lite som skal til for å øke interessen for keeperplassen. Keeperøvelser er utrolige artige med hopp og sprett. Om flere barn får prøve ordentlige keeperøkter vil de bli hektet. Start i det små og øk antall øvelser etter hvert. Ingen hastverk i progresjonen, men sørg for at trivselen og humoren er på plass. Plutselig sitter du med 10 keepere og ikke bare 2. Det er enkelt!

Norge kan blir verdens beste keeperlandHodesmell
Det er med hundre prosent alvor jeg mener at Norge kan bli det landet som klarer å utvikle verdens beste keepere på rullebånd. Vi har absolutt alt; styrke, høyde, mentalitet, tålmodighet, fasiliteter og nok spillere. Det handler om kunnskap og nok foreldre som faktisk slipper til sine håpefulle. La de få stå i mål dersom de ønsker. Er det så ille da? Med god trening og interesse for rollen, vil det ta kort tid før basis ferdighetene er på et svært høyt nivå. Jeg håper at alle i landet kan ta et felles løft i forhold til arbeidet med keeperne. Dette er på et altfor dårlig nivå her i landet og ingen gjør nok. Delta gjerne på private keeperøkter fra leverandører av dette. Jeg kjenner godt til Oslo Keeperskole og det gode arbeidet de driver fra min egen klubb. Press også trenerne til å lage et godt keepermiljø på laget og i klubben som vedvarer og ikke bare er et blaff i noen uker. La oss bli verdens beste keeperland! Ikke hindre barnet ditt i å kle seg i drakten med nr.1 på ryggen.

-Fotballhue-

Blogglisten hits

Tine Fotballskole blogg

Den kommende uken og i uke 33, er det klart for det landsomspennende konseptet Tine Fotballskole. Jeg er i min klubb hovedansvarlig og har jobbet med dette i ukevis. Det er ingen hemmeligheter rundt et slikt konsept for barn, så jeg vil her på bloggen dele alt. Øvelser og alt rundt det hele vil det bli skrevet om hver eneste dag. Håper at det vil være til hjelp og interesse for alle som er i samme funksjon som meg.

ForberedelserIMG_0417
Instruktører er et viktig moment i å arrangere en god fotballskole. Jeg har valgt å ta med kun ungdommer som spiller i klubben og mange av de er også unge. En blanding av erfarne og nye instruktører er veldig lurt. Da får man noen som vet hva de skal gjøre og som kan vise de nye hvordan det skal gjøres. Å sette disse i duo på grupper er hensiktsmessig, nettopp av den grunnen. Jeg har et mål om at noen av disse ungdommene vil ta over stafettpinnen etter meg når jeg en dag trekker meg tilbake. Da må de også ilegges ansvar i tillegg til de vanlige coaching oppgavene. Jeg vil være rett ved siden av de, men ønsker å se at de utfører og lærer seg rutiner som er nødvendige. Normalt sett kaller jeg inn litt flere instruktører enn nødvendig. Det er mye do flying og plasterlapper som skal deles ut, noe som automatisk fører til at det kan bli tynt ute på feltet av instruktører. Vi pleier også å ha en vaffeldag og her må instruktørene bidra med å steke og servere. Jeg har en miks av både jenter og gutter som instruktører og det fungerer helt eksepsjonelt. Jeg blir imponert hvert år hvor flinke alle instruktørene er med barna, særlig de aller yngste.

Det er veldig gode øvelser å hente på Tine Fotballskole sine nettsider. Disse alene danner et godt grunnlag for det sportslige opplegget. Jeg har valgt å blande disse med mine egne, som jeg har testet ut i flere år. Det handler om å skape noe som vekker interessen til barna. Det må være stort rom for å leke, samt gjøre noen utradisjonelle grep. Det er en stor belastning for barna å være i full aktivitet hele uka, så det er høyst nødvendig å tenke på intensitetnivået gjennom hele uka. Noen dager og noen deler av opplegget bør gå for seg i rolige former.

Tema
Jeg har valgt å dele inn uken i temaer. Da kan også barna glede seg og mentalt forberede seg på hva som kommer på menyen de forskjellige dagene. Årets fotballskole er for min del lagt på slik:

Mandag: Pasninger
Tirsdag: Avslutninger
Onsdag: Finter, triks og finesser
Torsdag: Konkurranse dag (Footgolf, Bould med fotball, Crossbar Challenge etc)
Fredag: EM for klubblag (Med kun lag som er ukjente. Ingen får spille på United og Liverpool)

I tillegg er onsdager vaffeldag og fredager grilldag. Hver dag under lunsjen kjører jeg et mini-foredrag om ymse temaer. Her kommer det også noen inspirerende videoer som fyrer opp spillerne før de tar turen ut på banen igjen. Er det varmt kommer vannsprederen frem. Et populært innslag å «bade» i sprederen i lunsjen.

Dagsplaner

Det er et hav av sykler som parkeres.

Det er et hav av sykler som parkeres.

Hvor dag vil jeg her på bloggen legge ut arket vi har jobbet med den aktuelle dagen. Det inneholder øvelser og bilder og forklaringer. Om det er noen som ligger etter med forberedelsene er det bare å ta kontakt, så skal jeg bistå med å dele noe av det jeg har forberedt. Det er uansett kun til fordel for de barna som skal delta. Når jeg legger ut blogg innleggene på Facebook, kan du der legge igjen noen kommentarer dersom du har brukt noe av mitt opplegg. En viktig ting å tenke på er tiden. Instruktørene er unge og forsøker å være flinke ved å skifte øvelser hurtig. Hvert år kommer de og sier at de er ferdig, selv om vi enda ikke har kommet til lunsj. La klokka tikke og gå og hold på lenger med de øvelsene som fungerer. Så lenge det er flyt og glede er det ikke nødvendig å bytte øvelser. Om man går tom for øvelser senere i uka, kan et gjenbruk av noe som fungerte godt tidligere i uka være lurt. Da vil mest sannsynlig jubelen stå i taket.

I år er det meldt på 135 barn i min klubbs Tine Fotballskole. Det er rekord og jeg gleder meg til å ta fatt på dette eventyret atter en sommer. Jeg ønsker deg all hell og lykke med gjennomføringen i din klubb også.

-Fotballhue-

Blogglisten hits

5’er taktikk: Å spille BOKS

Det er ulike måter å spille 5’er fotball på. Jeg har tidligere vist 1-2-1 formasjonen der det er enkelt å sette opp trekanter. Hva om man spiller som en boks? Vil det være en smart måte å spille på? Svaret er ja, ettersom man har like mange i forsvar som i angrep hele tiden, men det er en del momenter som er viktig at sitter.

Flytte hurtig på benaÅ spille BOKS
Det er viktig å kunne flytte på bena når man spiller i boks. Alle spillerne må nemlig skyve sidelengs, oppover og nedover samtidig. Det kan være greit å variere taktikken sin, slik at spillerne lærer flere enn en måte å spille på. Øv litt på trening uten ball der hele laget på kommando skyver alle veier med omtrent like stor avstand mellom hverandre. Det er krevende, men veldig effektivt når det sitter.

Spill muligheter
Det er like enkelt å sette opp trekanter i en 2-2 formasjon, eller boks som jeg liker å kalle det, som i en 1-2-1. Det blir bare litt andre vinkler, men det finner barna raskt løsningen på. Det vil være enklere å få opp forsvarerne som støtte og dessuten vil de kunne fyre av et skudd. Dersom en motstander kommer i mot er det enkelt å sentre sidelengs for å skape overtall på motsatt side. Det er viktig å ikke bli for ivrig som forvarer, for det å ligge i en 1-3 formasjon kan bli sårbart. Spillmulighetene i boks er mange og jeg vi hevde at det er mye sikrere defensivt å ligge på den måten om man møter sterke lag.

To angripere
Det er alltid giftig å ha to spillere på topp som starter bredt, men skjærer innover så raskt de mottar ballen. Makkeren finner hurtig posisjon inne foran mål og venter på ballen. Om man har to spillere som klikker godt sammen, kan du vente deg mange fine kombinasjoner og angrep med denne formasjonen.

Prøv ut denne formasjonen og også 1-2-1 formasjonen. Det kan hende at den ene varianten fungerer bedre for ditt lag enn den andre.

-Fotballhue-

Blogglisten hits

Hvorfor så sint?

Det er artig å være trener for små barn. Det er dessverre ikke alle som har et like lystig forhold til denne oppgaven. Det er nærmest ubehagelig å være i nærheten av enkelte voksne når kampene spilles. Å være sint løser ingen verdens ting. Er motivasjonen å vinne Champions League? La ungene få spille!

Generell oppførselAnger_yell
Når man leder en flokk med barn er det viktig å legge forholdene tilrette ved å skape den nødvendige tryggheten. Jeg kan som mange andre være veldig til å rope, men det er aldri ufine meldinger. Kun når spillerne har glemt å markere, eller gir blaffen i å jobbe defensivt etter ball tap. Når trenere på andre lag er ufine og begynner å slenge sure meldinger på sidelinjen til andre lags trenere, da burde de ta seg en gåtur for å få roet seg. Man skal ikke oppføre seg som apekatter mot folk man ikke kjenner og ihvertfall ikke som trener for et lag med barn som får med seg alt som skjer og sies. Slike ledere burde rett og slett kastes ut av klubbene sine. Det er ikke viktig å vinne kampen for enhver pris og det er ikke riktig å gå på et selvpåført personlig nederlag dersom så skjer.

Frustrasjonen
Det som frustrerer mest er som oftest dommeravgjørelser. På kamper for de aller yngste er det klubbdommere som er kampledere og de trenger all den roen og tryggheten som er mulig å oppdrive for å kunne gjøre det bra. Om det er et innkast eller en hands som de går glipp av, hva så? Jeg har lært meg til å tie stille selv om ballen har vært ute en halv meter. Her er det altfor mange trenere som strekker hendene i været og er illsinte. Ordene hagler mot en stakkars 14 åring som gjør så godt han eller hun kan. Slikt er ikke riktig og folk som gjør dette burde skamme seg. Det er da knakende likegyldig om laget taper et innkast? Det er også helt utrolig hvor stort fokus trenere skal ha på motstanderlaget. Innbytte, fisking, presslinje og andre saker virker mer motiverende å fokusere på enn eget lag og at spillerne får til noe. Kjære trenere, slipp ned skuldrene og nyt kampen. Ligger laget under så sett fokus på helt andre ting i kampen og gi spillerne noen andre mål. Kanskje målet er å få til minst 3 skudd på mål i andre omgang?

Egnethet til rollen
Som tidligere nevnt er det ikke alle som har nerver eller kontroll nok over eget sinn til å påta seg roller som trener. Vi er på den annen side avhengig av at disse trenerne er med på teamet. Det kan godt hende at disse gjør en helt fantastisk jobb som trener på øktene, men at det er selve kampsituasjonen de sliter med. Kan man kanskje dele på oppgavene? Man må jo ikke gjøre alt. Er du egnet som trenings guru så er det det du bør fungere som. En som styrer kampene må muligens ha en helt anen tilnærming og det finnes garantert en forelder som kan gjøre denne oppgaven helt glimrende. Trenings guruen vil helt sikkert komme inn i denne kamprollen når barna blir litt eldre. Det er spesielt å være leder for en flokk med barn og tungen må holdes rett i munnen.

Idrett er organisert lek og lek skal som kjent være moro!

-Fotballhue-

Blogglisten hits

Manual for å overleve på cup

Å bo på skole sammen med mange andre er en stor prøvelse når du er på cup. Det er mange folk, rot, bråk og et hygienisk anarki. Hvordan skal du som voksen klare deg best mulig i en slik situasjon? Dersom du også er «førstereis», vil du få noen nyttige tips i dette innlegget. Du som er erfaren vil også kanskje finne noen punkter som kan øke trivselen på neste tur. Det handler jo om å ha det så godt som overhodet mulig.

Sengeplassen

Bruk noen hundrelapper på en madrass som du kan sove godt på.

Bruk noen hundrelapper på en madrass som du kan sove godt på.

Dette er helt klart det viktigste punktet og nevnes først. Når du skal plassere madrassen din i en gymsal eller klasserom, er det flere ting du må ta hensyn til. Det første er sollyset om morgenen. Hvor kommer den til å slå inn ganske tidlig på morgenen? Om du får solen i fleisen klokken 4, vil resten av dagen bli tung. Plasser deg med omhu! En annen viktig faktor er å finne et sted der det er trekk. Luften inne i et klasserom kan fort bli tung å puste inn. Se om det er mulig å finne en dør eller et vindu som du kan ha på gløtt. Ligger du der, vil trivselen øke betraktelig. Dersom du planlegger å reise med liggeunderlag, hiv tanken bort med en gang. Det er altfor hardt å ligge på et gulv med liggeunderlag som attpåtil er ment til bruk på lyng og gress. Kjøp deg en gummimadrass for en billig penge. Noe annet er ikke å anbefale. Jeg handlet en billig variant på Jysk før sist tur og sov som en stein. Du kan også vurdere å droppe soveposen og gå for dyne dersom du har plass i bilen. Pute er ellers en stor nødvendighet. Glemmer du den er det ikke bra, men jeg vet råd. Fyll posen til soveposen med klær så har du en flott pute.

Hygiene på do
Når det er et titalls personer som skal dele den samme doen, sier det seg selv at dette blir grisete. Det er ikke stas å få gjort sine menneskelige nødvendigheter under forhold som er kritisk dårlige. Løsningen på dette er å ha med seg den fantastiske «blåsprayen». Så lenge det er blått blir det reint, er det mange som tenker. Ha med deg en slik en i bagen. Ta en runde av ring og porselen og tørk av med toalettpapir. Da vil du kunne sette deg ned med en litt bedre følelse. Jeg vet og flere som har gått i dager uten å orke å gjøre sitt fornødne og fått ødelagt cup opplevelsen sin. Det er også på sin plass å klage til arrangøren for kritiske forhold på do.

Antibac og håndvask
Denne formen for renhold av hender er aldri bedre enn såpe og vann, men en grei forsikring. Man kan unngå magesjau og ubehag ved å «bac’e» hendene. Du må også tvinge laget ditt til å vaske hendene sine før alle måltider. Alle lag må være flinke på dette punktet. Hva skjer dersom alle tar i oster og brødskiver med skitne hender?

20160605_075220

Sovepose posen er din beste venn på cup.

Praktisk bag
Når man skal gå til dusjing eller på tur under cup, er det praktisk å bruke posen til soveposen. Den har tråder som kan brukes som ryggsekk, eller bare dingle fra skulderen. Her er det plass til utrolig mye. Ta med denne til kamp for oppbevaring av drikkeflaske og sko. Som tidligere nevnt er denne også veldig god å bruke som hodepute dersom du har glemt denne hjemme.

Mat servering
En klassiker når man spiser buffet, er folk som langt foran deg i køen smører brødskivene sine der og da. Man må tidlig lære seg at matstasjonen er et sted der du tar til deg, men selve monteringsarbeidet gjøres der du til slutt setter deg. Tallerkenen er derfor å betrakte som et fat under kø fasen. Smør legges på kanten, syltetøy legges på tallerkenen og brødskiver legges oppå hverandre. Frokosten er det måltidet der det blir mest kø. Under middagen er det vanlig å få servert av personale fra cupen og da går det raskere unna. Få alle spillere til å ta til seg det de faktisk orker å spise. Det kastes altfor mye mat…

Lommepenger
Du som leder får mange oppgaver under cuper. Blant annet er det lommepenger som skal passes på. En god regel er at alle foreldre leverer en konvolutt med de pengene spilleren har til rådighet. På framsiden av denne konvolutten fører du alle uttak og innskudd av vekslepenger. Da har alle en super oversikt over beholdningen på kontoen. Det er også et altfor stort ansvar å ha med seg sekken med alle disse pengene. Ved mindre cuper over en helg, er det kanskje smart at foreldrene stoler på at barnet selv passer på pengene sine.

Spikre et opplegg
Å være trener er slitsomt. Det er spillere overalt og vanskelig å samle disse inn før hver kamp. Selve kampene er også krevende for en trener. Når alle kamper er over, er det viktig at treneren får hvile og gjerne fritas for ansvaret resten av dagen. Treneren sover sammen med spillerne, men de andre foreldrene som er med på turen må ta et større ansvar. Det er viktig å tenke på at trenerne også bruker fritiden sin på å reise på tur og er ikke barnepasseren din. Før dere reiser bør det settes ned en tidsplan der ansvaret fordeles på flere voksne. Skal det skje noe sosialt? Det er en ypperlig mulighet å finne på noe når alle uansett er samlet. Foreldrene på laget har ikke «fri» når de er med på cup. De bor kanskje ikke på skolen, men det er svært viktig å engasjere seg og på eget initiativ sørge for å påta seg roller, gjerne litt på sparket. Sett gjerne ned en egen gruppe med klare ansvarsområder og der treneren kun er ansvarlig for den sportslige delen. Andre foreldre kan da være rene reiseledere.

Å lage et skjema for det som skjer under oppholdet er ganske viktig for at alt skal fungere optimalt. Jeg har forsøkt meg på å skissere opp et forutsigbart og bra opplegg for 7 dager der alle er innkvartert i hytter eller på camping, men her kan man tilpasse ennå bedre selv. Dag 1 vil nok avvike mye, ettersom dette blir selve ankomstdagen. Bruk gjerne denne malen for å planlegge cupen i detalj. For de av dere som spiser alle måltider i matsal blir det seende ut ganske annerledes, men ansvarsområdene like viktige.

Ukeplan for cup

Disiplin og ordenklær og sko
Sørg for at det er disiplin i troppen. Gå gjerne på rekke på vei til kampene med en leder i front og bakerst. Det er også krevende å «bo i en bag». Krev at spillerne rydder hele tiden og får tingene sine oppi sin egen bag. Klær og utstyr har en tendens til å flyte rundt og ting blir til stadighet søkk borte. Det er sjelden en cup uten at noe er sporløst forsvunnet, eller at det er eiendeler som blir igjen. Det er godt at det finnes noen som tar med seg disse tingene hjem. Tusenvis av kroner kastes bort når utstyr blir igjen på klasserommet, eller gymsalen. Klær og drakter skal også tørkes og her må man også være lur. Det kan være en idé å pakke ned en kleshenger i bagen. Den kan bli svært nyttig… Klær tørker svært sjelden i en krøll på gulvet.

Merking av tøy
På et lag finnes det mengder av tøy som er helt like og i samme størrelse. Det er helt avgjørende å merke det som er sitt, ellers får man raskt høre at spillerne har mistet ditt eller datt. De fleste foreldre lærte dette da barna deres gikk i barnehagen, men på veien har de glemt bort denne praktiske nødvendigheten. Bruk tusj, kjøp merkelapper, eller finn på noe annet smart, som gjør at man kjenner igjen eiendelene sine.

Transport
Det er mange spillere og foreldre som skal forflyttes til ulike baner og til forskjellige tidspunkt. At foreldrene har full kontroll på logistikken er helt nødvendig. Det burde være unødvendig for noen å kjøre to runder med spillerne fordi enkelte foreldre gjerne vil gjøre noe annet. Her må alle ta ansvar. Det er også en del spillere som reiser uten foreldre og disse må fellesskapet ta ansvar for. En god regel er at den familien som transporterte spilleren til cupen, tar et litt ekstra ansvar for å påse at alt er greit. Bagasje er det som regel alltid plass til et eller annet sted, om ikke det er plass til alles bagasje i den bilen der de er plassert. Nok en gang må alle være villige til å komme til en god løsning og ta ansvar for mer enn seg selv.

VIKTIG: Å reise på cup med laget, som foreldre, eller som trener, er ikke å regne som en ferie der du tror du kan gjøre akkurat som du vil. Det vinglasset på terrassen, eller middagen på restauranten, må du kunne regne med å måtte ta igjen en annen dag. Andre foreldre skal ikke måtte ta et ekstra ansvar fordi du ønsker å være på rocker’n. Å kose seg kan man gjøre når alt er i orden og roen senker seg på kvelden. Planlegging er derfor det viktigste man gjør, helst før avreise.

(Dette innlegget oppdateres jevnlig etter innspill fra alle dere som har erfaringer fra cup.)

-Fotballhue- ønsker deg en fin cup opplevelse!

Blogglisten hits

Lik spilletid

Stoppeklokka henger rundt halsen og tikker ubønnhørlig avgårde i raskt tempo. Kampen er jevn og det er kø på sidelinjen med forventningsfulle barn som maser om, ikke når, men hvem de skal bytte med. Regelen sier at alle skal få spille akkurat like mye i hver kamp, men er dette alltid mulig å gjennomføre i praksis?

Balanse i laget
Lag idrett handler om at «laget» skal stå sammen og fungere så godt som mulig. Det er viktig for mestringen at det er en viss andel av spillerne ute på banen som klarer å demme opp defensivt, samt klare å få ballen fremover. Uten disse spillerne som bindeledd vil mest sannsynlig alt rakne og flyten bli borte. Man kan jo si at det viktigste er å delta, men ikke å vinne. Rent praktisk så hater alle å tape og spillerne blir sure og grinete dersom det skjer. Dette er slik jeg ser det et sunnhetstegn ettersom man faktisk driver en konkurranse idrett. Å sørge for å skape en balanse i laget med en god miks av spillere i forskjellige ferdighets nivåer er helt vesentlig. Ved å la noen spille litt mer enn andre, er det lettere for de med det laveste ferdighetsnivået å lykkes. Da kommer nemlig ballen fremover og man kan «risikere» å score mål. Hva gjør ikke dette for mestrings følelsen?

Bytte seg bort
Jeg ser mange eksempler på dette med å bytte seg helt ut av kampen ved å følge prinsippet med lik spilletid. Jeg har selv byttet meg til tap og har etterhvert lært meg en kampledelse der man balanserer riktig. Dette krever øvelse og erfaring som du som trener helt sikkert tilegner deg. Når det er 8 minutter igjen av kampen på stillingen 2-2 og byttene skal skje, fordi klokka sier så, er det lett å påføre spillerne unødvendig press. Det finnes faktisk gutter og jenter som ikke ønsker å spille når det betyr noe. De knyter seg og er redde for å gjøre feil. Da betyr plutselig resultatet noe og hva alle andre kommer til å si etter kampen. Det er naivt å tro at alle barn glemmer kampen og ikke har en intern runde når foreldrene ikke er tilstede. Mitt råd er å la de som er i stand til å jobbe hardt få spille litt lenger i akkurat de viktige minuttene av kampen da det står og vipper. To bytter etter skjemaet kan føre til at du bytter bort kampen, bare for å være flink og tillate akkurat lik spilletid. Konsekvensen kan bli stor for barna som kanskje gjør den avgjørende feilen.

Feiltolkningen av prinsippet
Jeg er helt for at alle skal få akkurat lik spilletid. Det mange må bli flinkere til er å se sesongen under ett. De som spilte minst i noen kamper spiller kanskje mest i de to neste. Regner man totale spilleminutter gjennom en hel sesong tror jeg at man kommer ganske nære lik spilletid. Noen spillere er kanskje viktige brikker og får spille mye, men dette går på å få balansert laget best mulig. Å komme i flytsonen handler om trygghet og mestring. Dette får man ikke vet å tvinges ut på banen når det virkelig gjelder fordi stoppeklokka sier så. Ha litt is i magen og se an kampbildet og ikke minst hvor på banen de forskjellige spillerne kan plasseres. En tvungen rotasjon av spilleplasser er heller ikke noe lurt. Også her gjelder det samme prinsippet ved at alle skal ha vært innom de forskjellige rollene på laget i løpet av en sesong, men ikke i hver kamp.

Flere klokker tikker…Klokkepåbane
På motsatt side står foreldrene og venter på at barnet deres skal få slippe til. Det er ugreit å se at den håpefulle ikke er ute på banen og lidelsen av å se minuttene tikke avgårde er vond. Man vil jo at poden skal få akkurat like mange minutter som alle de andre og i prinsippet er jeg enig som en forelder selv. Tenk da på at treneren på den andre siden må tenke taktisk, ta sosiale hensyn og at han eller hun forsøker å legge minst press på de som ikke mestrer så godt. Alle trenere har faktisk et ønske om at alle spillerne på laget skal spille i så mange år som mulig. Det er ikke sjelden at jeg hører om foreldre som har skrevet et skjema med alle spillerne og en fordeling av antall minutter på hver. Dette har blitt presentert for treneren i etterkant med en tordentale. Slikt er med på å drepe gløden og lysten hos en trener som har vondt i magen under kampen fordi man må disponere laget best mulig for å få til enten et resultat eller flyt. Man gjør så godt man kan, men det er sjelden godt nok for alle. Alle spillere SKAL få spille i hver eneste kamp og tilnærmet likt, men noen ganger blir det litt skjev fordeling. Sånn er det lett for å bli og dette må vi bare akseptere. Det skal spilles uhorvelig mange kamper i løpet av sesongen og det vil jevne seg ut, selv om det kun ble totalt en kvart omgang for enkelte.

De yngste spillerne
Når alt dette er skrevet og forklart så vil jeg samtidig få presisere at prinsippene jeg har lagt frem gjelder de eldre barna, tett opp mot ungdom. For de yngste spillerne fra 6-10 år må man se litt lettere på dette med prestasjoner og resultat. Her handler det om å forsøke å tilpasse best mulig. Det er enklere å rullere på spillerplasser og dessuten enklere å bare holde orden på byttene. I 3’er og 5’er fotball er det lite taktikk og det spiller liten rolle hvor hver enkelt spiller. Noen lag praktiserer å bytte hele laget på en gang med en 4 minutters intervall. Dette kan være en god løsning som også roer ned foreldrene, dersom dette er en utfordring. I de yngste klassene skal det være mest lek, gøy og moro. Vi må uansett ta inn over oss at idrett ganske raskt blir alvor og at vinnerlysten øker for hvert år som går. Her må treneren og foreldrene være klare. Å ha en runde på dette temaet kan være svært smart for å unngå misforståelser og lite hyggelige situasjoner.

-Fotballhue-

Blogglisten hits

Når foreldre skal bestemme plassen på banen

Dette med barn som skal spille fotball er vanskelig. Da tenker jeg rett og slett på foreldre med et noe snevert syn og lite objektivitet. Enkelte har nok noen drømmer for sine egne barn, eller en tanke om at de skal videreføre arven etter far eller mor. Om du er en slik forelder så må du skrive opp følgende: «Ungen din er ikke deg sjæl!»

Armene i kors
Det er tydelig for meg, som vandrer rundt på forskjellige felt rundt om på Østlandet, å se hvilke foreldre som mest sannsynlig har satt noen krav og forventninger ovenfor eget barn og treneren. Barnefotballen er gjennomsyret av strenge foreldre som står med armene i kors og som forteller ordrett hvilken plass på banen barnet deres skal spille. «Min sønn er spiss – ferdig snakka!» Her står de side om side og analyserer 5’er eller 7’er kampen i detalj. Det de i praksis ser er alt som skjer rundt sitt eget barn og lite annet. Dersom sitt eget barn er involvert i en situasjon der noe går litt galt, er det som regel alltid noen andres skyld. I tillegg er treneren syndebukken og fortjener å høre det dersom barnet måtte ta en rolle i forsvar. Sånn er det veldig mange steder og eksempelet er kanskje heller ikke spissformulert.

Evaluering av spillerneFPYC_Soccer
Over en lenger periode har trenerne på økter og i kamper evaluert de aller fleste spillerne på laget. Dersom man er flink, vil man som regel kunne se hvor på banen hver enkelt bør kunne mestre best. Selv om mor og far mener at poden er en soleklar spiss, vil treneren se noe helt annet. Pasninger, plassering, samarbeid, innsats, avslutninger, defensivt er noe av det man ser etter. At foreldrene da forteller treneren at man setter barnet på feil plass burde premieres med en diplom. Dette med å være objektiv kan du også lese mer om her. Om ditt barn har lyst til å stå i mål, spille forsvar, midtbane eller spiss, så la for all del barna få velge selv. Stoltheten til mor og far må legges til side. La treneren få arbeide i fred med å utvikle spillerne og på de plassene på banen der de er tryggest. Du som forelder har ingenting å si i en slik sammenheng. Fotball skal være gøy og lystbetont og det må aldri være tvang om plass på banen, særlig fra kravstore foreldre.

Keeperplassen
Som keeper er man ofte veldig synlig i forhold til feil, tabber og mål imot. Jeg forstår at foreldre som har barnet sitt på denne plassen ønsker å unngå en situasjon der man kanskje blir en syndebukk. Hvordan skal det så gå med keeperutviklingen her i landet dersom man ikke våger å slippe inn mål? Det er jo nettopp på den måten man lærer seg teknikk og kunnskap som keeper. Jeg tviler på om dagens landslagskeepere aldri gjorde noen tabber. Hadde de foreldre som fortalte treneren at han var helt på jordet fordi barnet egentlig var spiss? Hvem er egentlig keeper, forsvar, midtbane eller spiss i en alder under 12 år? Akkurat på keeperplassen er det mye som må gjøres i forhold til å ufarliggjøre rollen. Det må starte med de hjemme ved å si at det er greit å ønske å stå i mål.

EkstremvariantenStadium_seats
I internasjonal fotball der det har vært bråk på tribunen spilles kampene for tomme tribuner. Bør virkelig barnefotballen spilles uten foreldre tilstede fordi de pålegger barna et for stort press i forhold til plassen på banen og prestasjoner generelt? Det ville i så fall ha vært utrolig leit, men kanskje en nødvendighet i fremtiden. La ungene få spille i fred og med tilrop som, heia-heia. Det er et stolt øyeblikk å spille en kamp og rollen på laget blir aldri definert før helt opp i ungdomsårene. Før den tid skal kroppen og fotballferdighetene utvikles i et sakte tempo.

Slapp av og kjøp en vaffel i kiosken!

-Fotballhue-

Blogglisten hits