Alarm om kunstgress

Jeg registrerer i dag en sak i Dagbladet der vår legendariske spiller Ole Gunnar Solskjær slår alarm om kunstgress og dens betydning for norsk fotball. Jeg er på mange måter uenig i de uttalelsene som kommer fra både han og flere norske erfarne trenere. Å hevde at ungene må tilbake på naturgress og at kunstgress ødelegger talentutviklingen, mener jeg er direkte feil. Kunstgress er det beste som har skjedd norsk fotball og breddeklubbene i landet. Det vil gi oss flere fordeler i treningsarbeidet de neste tiårene.

Artikkelen i Dagbladet20160815_135949
Det står skrevet i Dagbladet at den nye kunstgress generasjonen skulle bli: «Tekniske, lettbeinte spillere som forflyttet seg raskt og som var bedre med enn uten ball». Det står videre at U21 landslagets prestasjon i EM i Israel i 2013 ikke har vedvart. Dette laget ble betegnet som kunstgress generasjonen og de nye grønne kunstige banene ble trukket frem som en direkte årsak for fremgangen og bronsemedaljen. Nå i nyere tid har resultatene vært dårlige og kunstgress blir plutselig trukket frem som en årsak til at det går dårlig. Dette blir jeg ikke helt klok på. Ole Gunnar Solskjær, som jeg har enormt respekt for, elsker naturgress. Det gjør vi alle. Han nevner spesifikt at ballen går for fort på kunstgressbanene og at man ikke rekker å komme seg hurtig nok opp i motspilleren. Dette er jeg delvis enig i, men det er flere faktorer som gjør at kunstgress er det beste alternativet her i Norge. Dessuten er kvaliteten på banene noe ulikt fra sted til sted, slik at det blir for enkelt å si at forholdene ikke er gode nok. Vi har det bedre nå enn for 15 år siden da grus var det mest vanlige alternativet.

Ole Gunnar mener at norske barn og unge bør trene mer på gress fordi overgangen til naturgress blir for stor. Dette er jeg enig i, men det er kun mulig å trene på dette underlaget i noen få måneder i året. I tillegg er det en faktor til som gjør det nærmest umulig og det er regnvær. Med en gang det kommer en viss mengde med nedbør stenges nemlig alle gressbaner i Oslo, der jeg bor, for all aktivitet av kommunen. Hvor mange solskinnsdager kan vi da boltre oss på gress? Kvaliteten på gressbanene her i landet er også en viktig negativ faktor. En annen jeg har stor respekt for er Nils Arne Eggen. Han uttaler i den samme artikkelen at økningen i antall kunstgressbaner handler om idrettspolitiske årsaker og økonomi. Han trekker også frem et eksempel om at det er like dårlig vær i Skottland som i Norge og at det fint kan være like gode forhold for gressbaner her.

Jeg synes det er stor stas å se kamper der fotball spilles på naturgress og på en arena der banemannen har gjort sitt mesterlige arbeid. Gressbaner her i landet er og blir noe for kun toppnivået. Det er klart at en god gressbane er der fotball bør spilles, men det går ikke. Jeg tror heller ikke at kunstgresset er årsaken til at vi gjør det dårlig internasjonalt.

Kunstgressets omfang
Rundt om i landet nå ligger det kunstgressbaner som er modne for utskiftning. Dette er det aller første som ble lagt på gamle grusbaner og vi kan karakterisere disse som første generasjon kunstgress. Dette er omtrent som å spille på en balkong og fibrene er korte og ballen suser av gårde i høy hastighet. Det er ikke minst hardt og går ut over ankler, knær og hofter. Det finnes mange av disse banene fremdeles, men nå skiftes det ut og bygges nye baner med den nye generasjonen kunstgress. Denne nye typen har helt andre egenskaper og er farlig likt naturgress i forhold til hastighet på ball og høyde på fibrene.

Jeg hevder at vi ennå ikke har sett kunstgress generasjonen i Norge. Disse er 8-10 år gamle nå og vokser opp med baner av ypperste klasse. De spiller på sommerlige forhold, selv i -10 grader. Dette vil mest sannsynlig være en avgjørende faktor for norske spillere på sikt. Dagens 20 åringer har dessuten vokst opp på en tid da vedlikehold på vinteren kun var forbeholdt noen få klubber, men dagens barn har topp forhold stort sett hele tiden. Jeg håper at klubbene har råd, tid og ork til å holde vedlike en god matchbane i naturgress. Det er dessverre en helt umulig oppgave.

Hva som mangler i norsk treningshverdag
De siste 10 årene har vi nordmenn lagt vår elsk på teknisk og pasningsorientert fotball. Vi ser på Barcelona, Ajax, Real Madrid og andre storklubber og ønsker sterkt og inderlig at vi kan utvikle oss mot å bli en kopi av denne måten å spille på. Trenere nedover i alderstrinnene har fokus på kun tekniske øvelser og tviholder på denne måten å spille på. Det vi glemmer helt er å utvikle spisskompetanse. Hva er det spillergruppa har som er unikt? I Norge er det fysikken som er vår store fordel. Vi er et robust folkeslag med muskler og tæl, men i fotball øyne forsøker vi å bli David Silva, Lionel Messi og Özil. Å gå på hundrevis av forelesninger om hvordan man gjør det i Spania og i Nederland, kun eksempler, gjør oss ikke til en bedre fotballnasjon. Det vi har lykkes med er spillernes egne ferdigheter på et individuelt nivå. Alle er forskjellige og det er feil å trene alle på samme måte.

Teknikk er viktig. Fysikk er viktig. Taktikk er viktig. Hvilke spillere bruker vi på hvilken plass på banen for å få kollektivet til å fungere? Har vi bare spillere som har trent på det samme, vil vi sakke enda mer akterut. Inn med elementer som kondisjon, hurtighet, duellspill, dødballer, få mer innsats og enklere taktikk. Kunstgresset er et ypperlig underlag for å bygge frem den NYE norske spillestilen. Flo pasningene og alle målene Solskjær har scoret på landslaget ville ha kommet uansett underlag. Det var to spillere med hver sin spisskompetanse. Det er disse typene vi må dyrke frem på nytt igjen, men alle må trenes på forskjellig måte.

Det internasjonale nivået
Å kunne hevde seg i Champions League og i internasjonale turneringer er vanskelig for norske lag. Mye av årsaken er at norske lag og spillere ikke er i sesong når de viktige slagene skal stå. For at vi skal bli en toppnasjon må vi spille samtidig som Tyskland, Spania, Nederland, England osv. Vi vil ellers risikere å spille kamper året rundt, noe som er en dårlig plan. Kunstgress vil være den eneste måten vi kan forlenge den norske fotballsesongen på. Det er også en grunn til at flere av de aller største arenaene prøver ut en miks av kunstgress og naturgress. Det betyr stabile forhold i større deler av sesongen og mindre slitasje. Kunstgresset har kommet for å bli. Naturgresset vil gradvis forsvinne og vil til slutt eksistere på et fåtall arenaer og kanskje kun i de aller største klubbene i verden. Norsk fotballs dårlige resultater skyldes derfor ikke underlaget vi spiller på, men hva vi jobber med i det daglige. Det er iallefall min mening, så får andre være velkommen til å mene noe annet.

-Fotballhue-

Blogglisten hits