Å trene eller å bli trent

I dag har breddefotball blitt en handelsvare. Foreldre kjøper ekstra treninger til barna i akademier, noe som i seg selv er positivt. Når foreldrene tvinger barna sine over til andre klubber fordi de er «bedre», føler jeg at man bør stoppe litt for å tenke seg om.

Breddeklubbene i Norge har de siste årene blitt mer bevisst på spiller- og trenerutvikling, noe som er veldig positivt for fremtiden. Det er uansett et altfor stort fokus på trenerens rolle hos foreldre med barn og ungdom som de selv anser, lite objektivt, som store talenter. Spillerens egen innsats og innstilling er nok neppe med i evalueringen rundt kjøkkenbordet hjemme. En spiller kan aldri dukke opp på treningsfeltet med beskjed til klubben om å gjøre han eller henne god. Jobben med å utvikle seg er en kombinasjon mellom klubbens økter, egne økter og spillerens eget ønske om å trene mye. I tillegg må all trening være preget av lyst og moro.

Å utvikle seg som spiller er alltid basert på riktige holdninger til å trene, ikke å komme på trening for å bli trent. Øvelsen treneren setter opp er mest sannsynlig mer enn god nok, men bare dersom utførelsen og innsatsen er som den bør være. Å stå å henge med armene i kors og sutre over at man ikke fikk det til, samt drømme om en annen trener eller andre kompiser, har nok ikke vært i tankene hos de du ser i Tippeligaen i dag. Langsiktighet, gode holdninger, tålmodighet hos foreldrene, motivasjon og lyst…der har du oppskriften!

Selvfølgelig finnes det gode og dårlige trenere. Om man opplever at treneren ikke holder mål, kan et alternativ være å trå til selv som frivillig, eller å prate med klubben om noen andre kan hjelpe den stakkars treneren som strever med å gjøre det så godt som mulig. Resurser internt i en klubb er det mer enn nok av.

Hold spilleren lokalt sammen med venner og spill mye fotball!

Blogglisten hits