Gummikuler i norske hjem

Gressbanene er på vei til å bli grønne friområder der det nesten ikke spilles fotball. Innbydende kunstgressbaner vokser frem i alle norske nabolag. Gummikuler har blitt et kjent fenomen i norske hjem. Du er en stor miljøsynder.

Dersom samtaleemnet dreier seg i retning gummikuler i et foreldremiljø, vil ansiktsuttrykkene forandre seg. Det er få ting som skaper så mye irritasjon som disse søte små kulene. Harmløse sorte frø som ligger og åpenbarer seg i gangen når du kommer hjem fra jobb. For en koselig velkomst. Dette er et tegn på at poden har vært aktiv og muligens hatt litt for dårlig tid med å få av seg skoene.

Det er ganske utrolig hvor man kan finne gummikuler. Jeg merket i sommer på ferie at jeg hadde et titalls gummikuler under sålen i joggeskoen min. Mitt på en koselig liten piazza i en Italiensk småby ble skoen tømt. Gummikulene tok med det veien fra Norge til Italia. Hvor mange tonn gummikuler som forsvinner fra norske fotballbaner er et aktuelt tema. Spesielt med tanke på miljøet.

Det er kanskje ikke så rart at fotballforeldre får et rødskjær i ansiktet når man snakker om gummikuler. Gummikulene havner ofte bak putene i sofaen, vikler seg inn i fibrene i sokkene, og spesielt har de en heftig forekomst på badet. Det rasler i støvsugerrøret når det for tiende gang i den samme uken må gjøres rent. Når politikerne raser over utslippene av gummikuler og med bekymring over at de finner veien ned i avløpskummene rundt banen, har jeg en teori. Ingen tvil om at mye renner ut i naturen, men jeg tror at naturen skånes mer enn man aner.

Gummikuler har et annet navn. Det heter faktisk G-R-A-N-U-L-A-T. Et elegant og sofistikert navn. Opprinnelsen sitter på bilen din, nemlig dekkene. Oppmalte bildekk er det som du har flytende rundt i hjemmet ditt. Og det i hopetall! Alle tonn disse politikerne og miljøpasserne våre mener har forvunnet ut i naturen ligger helt andre steder. De er inne i de mange norske hjem med aktive fotballspillere i husstanden.

Tonn som er forsvunnet blir ofte målt i form av etterfylling på kunstgressbanene. Klubbene er dessuten flinke til å fange opp granulatet, som jeg foretrekker å kalle det, ved å legge ut duker der all snøen under vintersesongen legges. På våren vaskes det og legges ut igjen. Enkelt. Tonnene som dermed ligger hjemme hos deg og meg er det ingen som vet endestasjonen til. Mest sannsynlig er det i restavfallet, men også i avløpet fra dusjen. Hvor mange tonn granulat havner årlig i spillernes hår? De tallene ville jeg ha lest med et stort smil og ikke rent lite iver. Bør vi montere granulat-sil på vaskemaskinen vår?

Jeg er nok, sammen med deg, et skikkelig miljøsvin. Med tanke på episoden fra i sommer, med internasjonalt omfang. Jeg kildesorterer ikke granulatet jeg tar med meg fra kunstgressbanen og sørger ei heller for at det havner tilbake der det kom fra. Jeg fjerner det med støvsuger, freser et par ganger i irritasjon, og gjør det samme dagen etter. Slik går året og jeg kan med det, bare alene, stå ansvarlig for noen kilo svinn fra en bane i løpet av 12 aktive måneder. Når vi regner dette over i antall spillere i Norge, som er rundt 300.000, vil tallet bli sjokkerende høyt. En miljøversting faktisk!

Når du irriterer deg neste gang over disse elendige gummikulene som du ser på de merkeligste steder, kan du heller finne en liten plastpose. Legg de forsiktig oppi og spar. Da tar du virkelig vare på miljøet. En gang imellom kan du liste deg ned på fotballbanen og helle samlingen din ut over. Sørg bare for å ikke la alt havne på samme sted. Da kan noen risikere å tråkke over. Husk å si hei til naboen når du er ute og utfører din gode gjerning.

-Fotballhue-
Marius Sigolsen

Blogglisten hits

Etter kampen starter arbeidet i hodet

Når dommeren blåser av kampen er de fleste ferdige og tenker allerede på neste. Slik er det ikke for trenerne. Det kan gå flere dager før en kamp er ute av systemet.

Forberedelsene

En trener på ulike nivåer kan ha gjort grundige forberedelser før en kamp. Det er langt unna et ønsket kampbilde og hvordan det hele utvikler seg underveis. Det man trodde skulle bli en god plan kan raskt vise seg å bli den rene katastrofen og der strakstiltak må settes inn. Det er i denne fasen at hjernen starter opp en lang maraton som kan vare i flere dager.

Underveis i kampen må spillerne bytte plasser. Taktikken må gjøres om og formasjonen en helt annen enn utgangspunktet. Man har forberedt seg på dette, men uansett er det ganske utfordrende å få utført de korrekte avgjørelsene. Mange tanker og mulige utfall av valgene evalueres intenst og på kort tid. Av og til treffer man og andre ganger går det rett vest.

Tenke tenke tenke

Allerede på vei hjem fra kampen starter arbeidet med analyse og evaluering. Tingene er såpass ferskt at man ikke har rukket å roe ned ordentlig. Man er lite objektiv og adrenalinet bobler. Man er kanskje glad over å vinne, eller irritert over alle de tingene som ikke gikk veien.

Hjernen kobles virkelig inn når man skal legge seg. Da er det stille og rolig. Kampen er flere timer siden og dermed er kropp og sjel klar for å bearbeide på en helt annen måte.

I flere timer kan jeg ligge å flytte på spillere og forsøke å demme opp for motstanderlaget. Samtidig finner jeg måter mitt lag kunne ha skapt sjanser, selv under hardt press. Det er et ganske komplisert sjakkspill som pågår i toppetasjen. Det åpenbare svarene er selvfølgelig fraværende. På morgenen er man rett i gang med å fundere på ny så raskt øynene sklir opp.

Dagen etter en kampen er slitsom. Ihvertfall om man har spilt en viktig kamp som har endt med tap. For min del spiller det ingen rolle om det er barne-, ungdom-, eller voksenfotball. Med lite og dårlig søvn fungerer hodet dårlig. Jeg må flire litt av meg selv hver eneste gang dette skjer. Hvorfor engasjere seg så mye? Det skal jo spilles hundrevis av kamper. Ingenting burde være enklere enn å glemme alt sammen og tenke fremover på neste kamp.

Trenersyken – en ny diagnose?

Finnes det noe som kan klassifiseres som trenersyken så må det være døgnet etter en kamp. En ganske harmløs og søt sykdom som kureres med en ny kamp. Da er det på han igjen. Slik går årets 365 dager. For oss som trener breddelag får vi nok kun et snev av denne. Tenk hvordan elitetrenere som har jobben sin hengende i en tynn snor, og der tilhengerne henger opp plakater med krav og din avgang har det. Da snakker vi belastning på kropp og sjel.

Du og jeg kan nok uansett føle på frustrasjon rundt fraværende nattesøvn etter en kamp, men jeg tror det er viktig å se på hele bildet. Allerede i neste kamp er alt forandret. Det du visste var mulig i forrige kamp, der alt gikk stang ut, er plutselig på plass. Laget spiller som superstjerner og resultatet blir fantastisk.

Da var plutselig alle timer, våken om natten, med analyser og tanker forgjeves. Det gikk jo bra!

Fotball er for meg det artigste som finnes. Det er det sikkert for deg også som har lest dette helt til bunns. Det skjer noe med oss som er trenere. At idretten, laget og vår egen rolle betyr så mye er heller kanskje et sunnhetstegn? Jeg velger ihvertfall å se slik på det. Så får det bare høre med til normalen at man sover lite og at hjernen jobber med full prosessorkraft i et døgn etter kamper.

Jeg ønsker deg lykke til i den neste kampen du skal lede, samt i arbeidet i etterkant. Er det rart at man blir avhengig av fotball?

-Fotballhue-
Marius Sigolsen

Blogglisten hits