Takke for kampen

Å takke for kampen kan i noen tilfeller være vanskelig for barn. Situasjoner og resultat spiller en stor rolle når de skal ta hverandre i hånden. Det er ikke alltid at dette går fredelig for seg. I Sverige har de en modell som jeg gjerne vil innføre i Norge.

Konflikter oppstår

Det er ganske mange ganger at barna kommer løpende bort etter at de har takket for kampen. Enten strigråter de fordi en motspiller har knuffet borti, eller faktisk slått/sparket i seansen etter kampen. Det er like ofte at motstanders trener kommer bort med en gråtende spiller. Når jeg skriver ofte, mener jeg ikke at dette skjer ofte, men at det er like mange tilfeller hver vei.

Situasjoner ute på banen spiller en stor rolle når det oppstår konflikter etter kampene. Stygge taklinger eller at noe føler at et eller annet er urettferdig er nok til at det koker over for enkelte. Kanskje forståelig reaksjon hos mennesker? Når man skal takke for kampen rett etter situasjoner og sure tap er kokepunktet nådd. Her bør ikke spillerne gå bort til hverandre i det hele tatt.

Vi voksne kan kanskje tenke at de bare har å lære seg å tåle litt. I praksis er det ikke enkelt å håndtere 5, 7, 9 eller 11 spillere strødd over hele banen, ildrøde i fjeset og fulle av sinne. Det er bare nødt til å gå galt.

Svenskenes løsning

I helgen var jeg heldig å få lov til å være trener for et lag med 11 åringer på Ö-Bollen, på Öckerö utenfor Göteborg. Her var det mange jevne og fine kamper med små og store dueller. Noen sure tap ble det også og spillerne var irriterte. Hjemme kunne det ha gått galt med rutinen der alle enten tar hverandre i hånda og takker for kampen rett etter at fløyta går. Den andre måten er at alle løper på rekke mot hverandre med hånden ut. Her kommer det ofte noen knyttnever eller en tupp i leggen.

I Sverige samles først laget hos treneren sin ved midtstreken. Her rekker man å snakke sammen i 10 sekunder før lagene står med ansiktene mot hverandre. Det neste som skjer er fantastisk. En representant fra hvert lag går frem og henvender seg til motstanderne. Her skal spilleren si noen fine ord om det andre laget, takke spillerne, trenerne og dommer for innsatsen. Etter den korte talen klapper laget for sine motstandere. Rollene byttes om.

Rett etter denne seansen er trenerne og spillerne klare til å møtes for en rolig handshake ved midtstreken. Trenerne går sist og får pratet litt fag sammen før man ønsker hverandre lykke til videre. En perfekt avslutning!

På denne måten får alle hissigpropper roet seg ned. Etter at man har gått igjennom rutinene blir det rett og slett for dumt å deise borti en motspiller. Selvfølgelig kan det oppstå situasjoner, men en høy prosent vil avverges.

Implementering

Det er kanskje for mye å forlange at alle lag i Norge skal praktisere denne modellen med en gang. Det er uansett enkelt å få det til gjennom en liten prat med trenerkollegaen på den andre siden. Bli enige før kamp og utnevne en spiller som prater på vegne av laget. Mer enn det er det faktisk ikke å gjøre. Du kan styre organiseringen når kampen er over.

Ved å gjøre dette etter alle kamper er det stor sannsynlighet for at dine motstandere tar etter og implementerer det hos seg også. Ville ikke det ha vært flott?

-Fotballhue-

Blogglisten hits

Er pressfri sone kun positivt?

Pressfri sone er et kjent begrep for alle som holder på med barnefotball. Tiltaket er satt inn for at barn skal få tid til å sette i gang spillet fra egen keeper uten at motstanderne er i ryggen på de med en gang for å snappe ballen. Regelen har mye bra ved seg, men er det kun positive sider ved den?

Ro med ballen

Det er fint å vite at det ikke er noen motspillere i nærheten når keeperen kaster ballen ut til en forsvarer. Det er rikelig med tid til å snu seg og se etter alternativer. Skal man velge å sentre kort, langt, eller ta med seg ballen fremover i banen? Det andre laget er på full fart fremover når ballen mottas.

Det neste som skjer i disse delene av kampen der man setter i gang spillet med pressfri sone er at motstander løper av gårde med en voldsom hastighet og forårsaker en kjempeavstand mellom lagdelene sine. Laget som har ball blir stående passive og uten gode løp i ledig rom der de kan motta ball. Roen til forsvarer som nettopp har mottatt ball blir avløst av panikk. Valgene er få og sjansen for å miste ballen er relativt godt tilstede.

Uansett pressfri sone, eller høyt press, vil valgene til spilleren som har ball være avgjørende. Vil det ha noen betydning om man spiller med eller uten regelen? Jeg har selv sett både fordeler og utfordringer med begge reglene i bruk.

To ulike scenario

Meningen med pressfri sone er å kunne få flyt i spillet med ro i laget. I realiteten vil denne pressfrie sonen føre til at man setter i gang spillet mot et etablert lag som har alle spillerne bak midtstreken. Der får man en voldsom utfordring. Hvordan skal man kunne sette opp et godt angrep mot dette gode, disiplinerte og etablerte forsvaret? De ligner nærmest på en forsvarsmur som er uovervinnelig.

Dersom regelen om pressfri sone tas bort vil motstanderlaget ligge høyt med angriperne. Det er kanskje ikke så lett å sette spillet i gang ved å kaste ballen til forsvaret, men midtbanespillerne har gode arbeidsforhold. Ved å gjøre et godt valg som keeper og med god presisjon kan man sette motstanderne i ubalanse med kun en pasning.

Vi oppnår to vidt forskjellige ting med og uten regelen med pressfri sone. Skal vi kun lære den ene måten å sette i gang spillet på?

Differensiert tilpasning

I barneidrett har vi som regel minst to nivåer. Et der de mest øvet spiller og et under. Blant de mest øvet lagene mener jeg at regelen om pressfri sone burde utgå. De bør øve på å finne gode alternativer uansett om motstanderne står høyt eller lavt. De som er mindre øvet bør få mer ro til å kunne gjøre pasningsvalg etter at de mottar ballen fra keeper.

Som regel mikser man lagene for mye og har noen få superstjerner som scorer fryktelig mange mål på nivå 2. Ved å ha to forskjellige typer av regler for nivå 1 og 2, vil det bety at alle lag må differensiere godt og riktig. Det vil også være mye enklere for nivå 2 spillerne å få til noe uten at noen spillere dominerer kampene og scorer 20 mål. Sånt noe er bare tøys!

Innlæring av bevegelser og posisjonering på både 5er og 7er lag på nivå 1 vil bli markant bedret ved å droppe pressfri sone. Her kan også trenerne bestemme om det skal praktiseres høyt eller lavt press. Slikt er smart å øve på i tidlig alder for å øke forståelsen av spillet. Gode løp og presise pasninger vil med det bli belønnet med flotte kontringer. Da vil taktikken spille en like stor rolle som enkeltspillerne.

Keeper som nøkkelspiller

Keeperen er førsteangriper. Med gode valg som bakerste spiller kan keeperen sette i gang et godt angrep med en presis igangsetting med enten hender eller føtter. Et dårlig valg vil føre til balltap for laget og muligens en scoring imot.

Å øve på gode igangsettinger er lurt. Ikke bare på å kaste ballen til en medspiller, men også å ha en plan for bevegelse 1 og 2. Hvor skal hver spiller plassere seg dersom det ene eller det andre inntreffer? Frys spillet på treninger og la barna få lov til å ta egne valg utfra situasjonen. Det er den beste formen for læring.

Forsvarerne i barnefotballen er ofte veldig fokuserte på å få ballen fremover. Å bruke keeperen aktivt som et pasingsalternativ er mye lurere. Om det kommer en spiller i press mot ballfører, kan keeperen brukes for å vende spillet sikkert og effektiv til den andre siden. Der vi det muligens være godt med plass. Keeperne må øve mye på å bruke bena sine. De er oftere involvert i spillet enn hendene.

Jeg takker et høyt og tydelig JA til BÅDE pressfri sone og unntak fra regelen i barnefotball, men med differensiert tilpasning. Dersom det skal være pressfri sone hele tiden, vil spillet bare bli ensformig og de samme situasjonene vil gå igjen.

-Fotballhue-

Blogglisten hits

Buffon eller Ronaldo sin kveld?

Endelig er årets høydepunkt her. Finalen i Champions League spilles i Cardiff i kveld og en hel verden gleder seg. Så stor er denne kampen at hele planeten vender blikket mot Wales. Denne kampen er helt åpen og begge lag er omtrent like gode. Den store duellen står mellom gigantene Buffon og Ronaldo.

Har vunnet alt

Gianluigi Buffon er snart 40 år gammel og får ikke veldig mange flere sjanser til å vinne Champions League. Han har vunnet nesten alt som er, bortsett fra denne tittelen. Mange mener at han fortjener denne pokalen mer enn noen andre. Real Madrid mot Juventus er et gigantoppgjør og det er nettopp de store profilene som avgjør de store kampene. Vil Buffon være italienernes matchvinner?

Få keepere gjør så få feil som Buffon sett gjennom en lang karrière. Han er viktig for den defensive tryggheten til Juventus og kan bli den store helten dersom kampen skal avgjøres på straffer. Da er det slik at stjernene bommer og keeperne redder. Duellen Buffon og Ronaldo kan i denne sammenheng sees på som gigantenes oppgjør og direkte kampavgjørende.

Gullball vinneren Ronaldo

Ronaldo samler på titler og har allerede mye på peishylla. Foran slike kamper er motivasjonen helt på grensa til overtenning. Det kan slå to veier. Enten er han helt overlegen, eller går i kjelleren av følelser dersom Juventus får to mål ganske tidlig. Buffon kan være den spilleren som gjør livet surt for Ronaldo ved å plukke ballen rett foran nesen på han. Det er ikke enkelt å score mål på en luring som den italienske keeperen.

Det finnes flere matchvinnere i Madrid laget, men få som er i den klassen som Ronaldo. Han kan skyte 10 skudd rett i fanget på Buffon, før ballen endelig sitter i nota. Ingen forventer at Buffon skal redde, men alle forventer at Ronaldo skal score. Ingen tvil om hvem som har mest forventningspress foran finalen.

De siste årene har Ronaldo vist seg som en leder både på og utenfor banen. Slik har det ikke vært tidligere. Hans evne til å spille på lag med de andre har bedret seg. Buffon er i en særklasse når det gjelder å være ledertypen for sitt lag. Hvem klarer å oppildne sine egne best?

Dødt løp

Jeg vil driste meg til å mene at lagene er helt like når det gjelder spillerne på alle plasser på banen. Begge lag har noen av de beste defensive spillerne i verden, men like gode fremover på banen. Begge har vunnet sine hjemlige ligaer og har en strålende sesong bak seg. Nettopp på grunn av dette vil kampen avgjøres av enkeltprestasjoner.

Når det gjelder trenerbenken vil jeg si at Juventus har en liten fordel. Allegri er en taktisk luring. Han kan få kampen i sin favør. Om Juventus får en tidlig ledelse er de eksperter på å hale ut tiden. De trenger aldri å vinne med stil, men sørge for at seieren kommer i havn. Zidane har en merittliste som er imponerende, men vil han kunne styre slike oppgjør like godt fra sidelinjen som på midtbanen? Vil han kunne forsvare tittelen?

I denne kampen spår jeg få scoringer. Spillet vil bølge frem og tilbake, men vil mest sannsynlig foregå fra bakre firer og opp mot de defensive midtbanespillerne og ned igjen. Der stopper det. Et par ganger blir det slått oppover og der blir det muligheter. Det blir to lag ute på banen som vil våge lite og spille med høye skuldre.

Festkveld

Uansett hvor du ser kampen håper jeg at du får god underholdning. Disse kampene er det hyggelig å se sammen med andre. Kanskje dette er kvelden der du inviterer noen gode venner, eller hva med en tur ut?

For oss som er fotball idioter er Champions League finalen både julaften, bursdag og nyttårsaften på en og samme kveld. Her er det lov til å spise god mat, ha noe godt i glasset og ta på seg drakta til favorittlaget sitt. Uansett hvem som vinner eller taper bør humøret være på topp. Ingen får bli uvenner på grunn av et fotball resultat. Det er gøy med litt innbyrdes krig mellom venner, men la de holde seg til et vennskapelig nivå.

Kos deg med oppgjøret Juventus vs Real Madrid. De to mest suverene lagene i Europa sesongen 2016/17. Ha et ekstra øye med duellen mellom Buffon og Ronaldo. Den blir uhyre interessant!

-Fotballhue-
Blogglisten hits