Når laget rammes av skader

Det er mange kamper som spilles og med det blir det slitasje på spillertroppen. I denne fasen av sesongen er det vanlig å bli rammet av skader. Strekk er nok den mest vanlige skaden. Hvordan skal man forebygge skader og hvordan skal man få spillerne raskest mulig i spill igjen?

Trå sidelinjen

Som trener er det forferdelig å få skader på viktige spillere. Det kan stå om viktige poeng som laget trenger for å kunne nå sine mål. Kompromisser og rokkering av roller blir løsningen. Det kan gå uker før spillerne er tilbake i spill, men så ryker de på en ny skade. Sånn går sesongen og den som er mest frustrert er spilleren selv.

På sidelinjen går det spillere som har vært hos legen og fått beskjed om å hvile. I mange tilfeller er det ikke hvile spilleren trenger mest. Opptrening kan korte ned skadefraværet, men det er liten kunnskap om hva en skal foreta seg når skaden har skjedd. En spilleren som er ute med skade i 3 uker kunne kanskje ha vært med på lett trening på halve tiden?

I skadefraværet taper laget poeng og målsetningene svinner hen som snøen rundt banen allerede tidlig på vårsesongen. Kunne man ha forberedt seg på visse typer skader under vintertreningen? Kunne du som enkeltspiller tatt ansvar for egen kropp ved å gjennomføre spesifikke øvelser et par ganger i uka?

Kunnskap er starten

For å begrense antall skader og for å korte ned skadeavbrekket er kunnskap løsningen. Starter du med å fylle opp med kunnskap omkring de vanlige og typiske skadene innen fotball, vil laget ditt kanskje stille med det sterkeste mannskapet i store deler av sesongen.

15. juni arrangerer Fotballhue og Muskelklinikken en temakveld om skader. Det hele finner sted i Skullerud Næringspark som ligger omtrent på t-bane holdeplassen på Skullerud langs linje 3.

Påmeldingen har allerede startet og du trenger bare å klikke på bildet for å komme inn på siden. Der vil du også kunne lese mer om både foredragsholder og innholdet.

Oppvarming er viktig for å unngå skader under kamp og trening. Denne kvelden vil du få se et forslag på faste rutiner i form av video. Denne vil også legges ut på YouTube kanalen til Fotballhue slik at du enkelt kan implementere det i klubben din.

Spillerne har stor nytte av denne kvelden sammen med trenerne. Det anbefales derfor alle som er aktive innen fotball på ulike alderstrinn om å delta.

Velkommen skal du være!

-Fotballhue-

Blogglisten hits

Det utvikles kun en spillertype

I moderne barnefotball går retningen mot å skape teknikere. Det kjøres øvelser der det utelukkende settes fokus på små flater og raske bevegelser. Målet er å skape et lag som spiller ballen langs bakken og med høyest mulig andel av ballinnehav i kampene. Det finnes kun rom for en bestemt spillertype i denne modellen. 

Forbildene i Europa

Dagens trenere ser nok veldig mye fotball på tv og lar seg blende av flott pasningsspill. Barcelona har det siste tiåret vært ensbetydende med possession-spill der motstanderne nesten ikke får låne ballen. Bayern München er også gode på dette, men har samtidig en mye mer direkte form for spill i angrepsretning. Spillertypene som mestrer denne typen spill er korte, raske og meget tekniske. Slike lag skapes ved å sette sammen spillere fra øverste hylle med verden som shoppingsenter.

Når trenerne står på treningsfeltet med en flokk barn på trening, har mange bildene av den siste Champions League kampen friskt i minne. Man kan vel muligens bruke ordet «sveiseblind». Å tro at laget med, la oss si 8 åringer, skal utvikles til å bli det nye Barcelona laget. Det er å ta det litt vel langt. Spillertypene du har i den gruppa du trener er så vidt forskjellige fra hverandre. Noen er lange, noen korte, andre har ikke utviklet motorikken skikkelig, en stor del er bare litt interesserte.

Forbildene ute i Europa blir derfor et feil utgangspunkt i breddeklubben der du har tilhørighet. Det betyr ikke at du skal gi opp drømmen om å skape et lag som mestrer godt pasningsspill. Du må bare ta forbehold om at du mest sannsynlig har spillere som bare kan sparke ballen langt,  noen driblefanter og de som ser like mye på regnbuen over banen som ballen som kommer rullende. Sånn er livet i nabolagets idrettsklubb.

Fri utfoldelse i et system

Alle barn skal lære valgene på banen. De skal se mer enn et valg når de befinner seg i en situasjon med og uten ball. Skal de slå en pasning, eller skal de velge å utfordre? Begge valg er like riktige. Å rope til et barn som tilsynelatende har valgt feil hjelper lite. Det bygger usikkerhet. Å bestemme at laget du trener skal spille en viss form for fotball og bli sur dersom det ikke skjer er kun din egen feil. Det er barn som er i fri utfoldelse på banen og det skal aldri glemmes, uansett om du mener noe annet.

I tillegg til valgene på banen er det like viktig for barna å kjenne til systemet dere spiller. I hver rolle er det definerte arbeidsoppgaver og disse må følges. Å vite hvilken utgangsposisjon man har på banen er elementær læring. Det er greit å vandre litt, men man må raskest mulig tilbake til sin egen plass. Ellers vil laget slite defensivt.

I et system vil flere spillertyper kunne blomstre. Laget kan spille fantastiske kamper selv om ikke hele 5’ern eller 7’ern er full av små teknikere som slår pasninger på kryss og tvers store deler av kampen. En god langpasning på 15 meter bør belønnes med trampeklapp like mye som klikk-klakk spill. En klarering fra forsvar som går langt avgårde kan være et meget godt taktisk grep istedenfor å spille seg elegant ut fra eget mål.

Jeg liker å se barnefotball der laget består av alle typer spillere. Noen lange og fysiske og noen små teknikere som byr på show og tunneler. Er det ikke fantastisk?

Arbeidet på trening

På treningsfeltet er det viktig å fokusere på tekniske deler av fotballen. Det er det viktigste elementet i enhver treningsøkt. Jeg pleier å legge disse øvelsene rett etter oppvarming. Da er det mest konsentrasjon og høyest kvalitet på utførelsen. Det er dette som er viktigst når det gjelder teknisk trening. Velg gjerne øvelser der alle har hver sin ball, men 2 og to, samt 3 og 3 kan være like bra. Ha 2-5 forskjellige øvelser som går igjen over et halvår. Det holder i massevis. Spillerne kjenner igjen øvelsen og kommer raskt i gang.

Like viktig som den tekniske delen bør treningen bestå av kamplike øvelser. Her får man øvet på ulike spissferdigheter hos de ulike spillerne. Noe så enkelt som oppspill, løp, mottak i fart, mot forsvarer og scoring er en god øvelse. Disse bildene lagres i hukommelsen og dras frem i kamp, nettopp fordi spillerne har øvet på det. Vi får i tillegg spill i retning mot målet, noe som er mye bedre enn spill på små flater i firkanter.

Vit at du har med forskjellige barn å gjøre og ikke forvent at alle skal klare de samme momentene innen fotball. Ikke bruk kjeft dersom man bommer på ballen eller ikke sentrer i riktig øyeblikk, eller ikke i det hele tatt, utfra ditt eget tankemønster. Finn de tingene som spillerne er gode på og la de få enkle arbeidskår. Da vil de på sikt utvikle spillet sitt og ta nye steg. Plutselig blir spilleren som kun klarte å mæle ballen 100 meter avgårde den beste på pasninger på små flater. Bare gi de litt tid.

Forventninger til spillet

Vi ser mye fotball og elsker det. Favorittlaget blir på mange måter den tilnærmingen til fotball man liker best. Er du som trener åpen for at du har en gjeng som kun mestrer kick’n’run? Det kan godt hende og det er ingenting galt med det. Det er altfor mange som skammer seg over å ikke spille tiki-taka fotball. Fotball er en sport der ulike spillertyper og spillestiler møter hverandre til duell. Om alle lag spiller på samme måte vil fotballen bli kjedelig.

Jeg koser meg når jeg ser teknisk fotball møter fysisk fotball. Når det taktiske knuser de briljante individualistene. Hvorfor skal ikke dette være hverdagen i barnefotballen også? Jeg oppfordrer alle lag i alle aldre til å finne sin egen tilnærming til spillet. Forvent ingenting, men la spillet få utvikle seg i takt med spillernes egen utvikling. Du skal lære de handlingsvalg og bevegelser, men ikke tre en spesifikk spillestil ned over hodene på de fordi du mener at det bør være sånn.

Du finner ikke kun Messi, Modric, Iniesta, Pirlo og Coutinho på treningsfeltet. Du har nok også et par buldosere og muskelbunter. Hvordan har du tenkt til å implementere de inn i laget ditt? Skal de se på fordi de ikke passer inn i den spillestilen du vil at skal dyrkes i klubben og laget? Fotball er en smeltedigel av ulike personer. Det er morsomt med fotball selv om ikke laget har 40 trekk før scoringen. 2-3 trekk er mer enn nok. Da kan den geniale langpasningen eller skuddet fra 20 meter være en fryd å se på. Noen lag forbyr slike ting fordi de skal på død og liv spille trekantspill helt frem til målstreken.

Ikke kun ha fokus på å utvikle tekniske spillere med gode pasningsføtter. Ta like godt vare på ballvinnerne som knuser alle i dueller. Eller hva med spillerne som kan forsere alle motspillerne på en av kantene. Alle spillertyper er velkomne og ikke alle lag kan spille som Barcelona.

-Fotballhue-

Blogglisten hits

Hold spillerne skadefri

Det er kanskje umulig å holde en hel tropp fri for skader en hel sesong, men det er mange ting som kan gjøres for å forhindre skader i fotball. Det er også mye som kan gjøres på treningsfeltet for å korte ned skadeavbrekket hos spillerne på laget ditt. Det kan bety mange viktige poeng å ha alle spillerne tilgjengelig.

Foreleser er: 

Finn-Tore Carlos Camacho Bjørnsand, gründer og eier av Muskelklinikken i Oslo. Han er utdannet fysioterapeut fra Saxion University of Applied Science i Nederland. Videre har han studert idrettsvitenskap ved Høgskolen i Alta, han har mastergrad i Athletic Therapy, og har nå påbegynt studiet Doctor of Manual Therapy. Han har spesialisert seg på idrettsskader, muskel- og skjellettlidelser, kompliserte smertepasienter og fokuserer på å se menneskets helhet i sin evidensbaserte holistiske tilnærming. Han benytter seg aktivt av ultralydveiledet diagnostisering. Videre kartlegger han årsaker og er meget nøye i sin utredning. Finn-Tore er nå også en Hintsa Performance Coach, og sitter i styret i fagforbundet for Privatpraktiserende Fysioterapeuters Forbund (PFF).

 

Denne kvelden skal vi se på de mest hyppige skadene i fotball og hvordan vi skal forebygge og behandle disse på eget treningsfelt. Du vil også få en innføring i hvordan laget bør varme opp før trening og kamp. Det blir praktisk gjennomgang av øvelser enhver fotballspiller bør utføre ukentlig. I tillegg er det åpent for spørsmål fra salen.

 

Arrangementet finner sted i Skullerud Næringspark.

  • T-banen stopper ved siden av bygget (Skullerud stasjon, linje 3).
  • Det er også gratis kommunal parkering i nærheten, samt avgiftsbelagte plasser.
  • Følg skiltingen hele veien frem til konferansesalen.
  • Denne kvelden passer for spillere, trenere og foreldre. Klubber kan melde på flere trenere samtidig.

*Det blir enkel servering.

Påmelding finner du her.

Vi ønsker deg hjertelig velkommen!

-Fotballhue-

Blogglisten hits

Skal man få kjeft for å ikke sentre?

Som spesielt interessert i barnefotball undrer jeg meg stadig over bruken av kjeft. Trenere brøler seg til sår hals når spillerne ikke gjør de valgene som treneren mener er riktig. Spesielt når det gjelder å sentre pasninger. Skal man få kjeft for å ikke sentre?

Ulike valg

Når barna er ute på treningsfeltet fylles de av idrettsglede og en god dose adrenalin. De løper rundt ute på banen og er i ekstase over å få kunne spille fotball. Under hele økta står de ovenfor mange valgmuligheter. De skal tenke på teknikken, taktikken, hvor de andre er og hva som er lurt å gjøre. Alle spillere tenker forskjellig og vil høyst sannsynlig ta gode og mindre gode valg om hverandre.

En voksen person med en god dose erfaring fra et langt liv med fotball vil trolig vite hvilke valg som er best. Ulike situasjoner vil kreve et bestemt valg for å kunne sette opp en god målsjanse. Når disse valgene ikke gjøres etter boka er det ikke rent sjelden at treneren stopper økta for å kjefte på spilleren. Hva får man ut av det?

Det er frustrerende å se at en god scorings mulighet glipper ut av hendene. Trenerne er like store konkurranse mennesker som spillerne og det er lett å miste hodet. Ja, vi trenere skal lære barna å spille fotball. Spørsmålet er hvilken tilnærming vi skal legge oss på når det gjelder pedagogikk. Kjeft kan du bruke på en voksen person som på trass ikke gjør som laget har planlagt. Med barn er det viktig å fokusere på hvilke valg de har. De ser ikke det du ser.

Selvfølelse og mestring

I min verden er det mye bedre å sette pris på at barna faktisk tar et valg ute på banen på egenhånd. Om de velger å ta med seg ballen forbi enda en motspiller og deretter blir taklet, har de forsøkt seg på noe. I etterkant kan man heller spørre om de så andre muligheter i situasjonen. Dersom de kun så valget sitt som den eneste utvei, vil nok en dose kjeft virke ganske ødeleggende på spillerens selvfølelse. Barnet har gjort så godt det kan, men for treneren var det ikke godt nok.

Uten solid backing fra trenerne og god veiledning, vil spilleren aldri våge å ta et eneste valg. Det samme gjelder foreldre som er analyse eksperter etter kampene. Mestringsfølelsen vil få seg en knekk dersom man gjentakende ganger kun tar feil valg, etter trenerens mening. Selv om en trener mener at man skal holde ballen i laget, er det ikke dermed sagt at man ikke skal våge å ta med seg ballen 10 meter fremover i banen. «Spill ballen da for f***», er ganske vanlig å høre. Har trenerne som brøler slike ting tenkt over at spillerne kanskje går med ballen fordi de ikke våger å ta valgene i redsel for å få kjeft?

Det er bedre å gi et klapp for at de prøver, selv om valgene er høyst merkelige, enn å fortelle de hvor skapet skal stå. La de få tenke selv og lære seg til å se etter andre valg i situasjonene de kommer opp i. Still spørsmål og la være å kontrollere de med å gi fasiten som du selv mener var det eneste riktige. Det kan jo hende at du også kun så en eneste mulighet, selv om det var en drøss andre valg. Kanskje barnet så en mulighet som du ikke så?

Stjerner som læremestere

Barn er glade i å kopiere superstjernene. Om Neymar har dratt en finte i helgen som var helt utrolig, vil barna prøve på det samme. Barna er også mest opptatt av spillerne som scorer målene. Dersom du spør 100 barn om hvem som er deres store idol, vil en stor andel svare en eller annen angriper. De står midt i skjermen og brøler etter en scoring og stjeler overskiftene. Den som slo den geniale pasningen nevnes ikke med så mange ord.

Dersom vi ser litt på spillertypene som barna våre vil kopiere, er likheten mellom de ganske påfallende. De gjør ting selv og bryr seg ikke om å spille ballen. Ronaldo vant gullballen sist og er muligens en av de dårligste tilretteleggerne. Når han gir blaffen i å sentre ballen fra seg og blir taklet klapper publikum. Han forsøkte på noe som publikum likte. Spillerne på laget hans våger ikke å bli forbanna, men inni de har temperaturen nådd kokepunktet. Om vi snur på flisa og ser situasjoner der lagkameratene hans ikke sentrer til han og bommer. Da hiver han oppgitt med armene og er frustrert. Begynner dette å bli et tydelig bilde?

Vi kan ikke ha midtbane generaler over hele banen. Noen klubber vil utvikle spillere som mestrer tiki-taka spill, men det gir lite rom for driblerne og de som spiller på ren fysikk. Skal ikke disse få utvikle sin spisskompetanse? Må de virkelig innfinne seg i trenernes filosofi og ønsker om en ballbesittende fotball? Jeg mener at de må få utfolde seg, men forstå at det finnes minst to valg i alle situasjoner. Gi aldri opp håpet om at de plutselig spiller en pasning 45 grader ut til en medspiller. Når dette skjer skal du legge deg ned på knærne og juble som om laget satt den avgjørende scoringen i en Champions League finale.

Tror dagens trenere at Messi, Neymar, Ronaldo og Hazard fikk en bøtte med kjeft foran hele laget når de driblet seg bort? De fikk leke! Jeg tror nok at trenerne deres gjorde de klar over hvilke valg man kanskje burde ha valgt istedenfor å surre bort ballen, men de fikk nok prøve igjen og igjen. Ulike spillertyper skal vi være glade for å ha i barnefotballen. Det er opp til trenerne å forvalte disse best mulig i laget. Ikke alle kan spille som Barcelona. Noen spiller som de gamle engelske lagene med kick’n’run. Det finnes ikke noe galt i å velge dette dersom det gir spillerne god flyt og mestring.

Coach på valg gjennom å stille spørsmål om de så andre muligheter. Så de ikke noe annet? Nei vel… Gjenta det samme spørsmålet i neste situasjon og repetere til det kjedsommelige…

-Fotballhue-

Blogglisten hits