Er barneidretten på rett kurs?

Barneidrett opptar mange og engasjerer. Noen trener mye og hardt, mens andre velger den komfortable veien. Felles for barneidretten er at det stadig danner seg flere elitegrupper og avstanden til breddeidretten blir lengre. Er barneidretten på rett kurs?

God i ung alder

Fra barna blir født er det store forventninger til hva slags personer de skal bli. Foreldre ser for seg hele livsløpet til barna sine og planleggingen starter i det de skriker for første gang. Foreldrenes interesser danner grunnlaget for de valgene de skal ta for sine egne barn. Tidlig starter prosessen med å pense de inn på det sporet foreldrene selv mener er riktig.

Det er stadig viktigere å bli best til enhver tid. Stjerne på fotballaget, eller best i klassen hva gjelder karakterer? Forventningspresset er stort på små barn. Elitesatsing setter et enda større prestasjonskrav og hva jeg mener er en usunn tilnærming til idrett for et barn. Alvoret starter altfor tidlig.

Å være god i ung alder når det gjelder idrett er ikke ensbetydende med å bli en kommende stjerne. Det betyr av og til lite om man scorer 20 mål når man er 10 år. En landslagsspiller kan ha skjønt som 16 åring at sjansen for å lykkes i idretten er innenfor rekkevidde. De fysiske forutsetningene forandres raskt og kontinuerlig gjennom hele barndom- og ungdomstiden. De egenskapene som gjorde et barn til den aller beste i sin idrett før tenårene kan raskt endre seg.

Å bytte idrettsklubb til der det er elitegrupper, satse på kun én eneste idrett og føle at man går på jobb når man tar på seg treningstøy, er høyst sannsynlig et sikkert tegn på at barnet blir utbrent i altfor ung alder. Det er ikke viktig å være best når man er et barn. Det er idrettsgleden og lysten til å trene som er drivkraften bak gode idrettsutøvere. Den som trener mest blir best, men det må skje på barnets egne premisser og med en stor grad av selvmotivasjon.

En sunn sjel i en sunn kropp

En av grunnpilarene i idrett er setningen, en sunn sjel i en sunn kropp. Disse ordene er så viktige at jeg har lyst til å skrive litt om hvordan dette kan etterleves i barneidretten. Når elitegrupper, akademier og talentgrupper florerer i barneidretten, blir jeg litt engstelig. Disse er utvilsomt drevet av meget dyktige folk og opplegget får mange stjerner av meg. Det er ikke dette som er problemet, men inne i hodene på barna. De får alt lagt til rette for seg av ivrige foreldre med de beste intensjoner, men det ligger et psykisk press og lurer bak i hodet deres hele tiden. Dette vil på sikt by på utfordringer i forhold til idrettsglede og videre motivasjon.

Barna vil ikke skuffe sine foreldre. Noe holder på med idretten fordi mor og far ønsker det og ikke fordi det er det aller morsomste i livene deres. Dette er selvfølgelig satt på spissen, men det er allikevel en sannhet i det. Er det slik at det kun finnes sunne sjeler i sunne kropper innen barneidrett? I hvilken gruppe av elite eller bredde finner vi de sunne sjelene?

Samfunnet vårt er preget av press og forventninger, noe som også er et viktig element. Uten press og krav vil aldri noen nå frem med noe verdens ting. Når listen over alt dette presset blir så endeløs lang at barn får psykiske problemer og prestasjonsangst på skolen og i idretten, har det gått litt vel langt. Data rundt disse påstandene har jeg ikke, men det er å anta at det er slik. En sunn sjel har det artig. Driver man med en idrett man liker godt, vil også den sunne kroppen utvikles. Dette samsvarer bra med den viktige setningen, en sunn sjel i en sunn kropp. Det skal være gøy med mosjon og ingen skal bli forbanna dersom man har en dårlig dag.

Den usikre fremtiden

Norge er en liten, men allikevel en stor idrettsnasjon på mange måter. Vi er ikke så mange her i landet, men svært mange er aktive og noen få blir flinke som voksne. Disse toppidrettsutøverne tilhører en så liten prosent av alle aktive. Når vi forventer at våre barn skal bli de aller beste, tegner vi et bilde av denne bittelille gruppen av mennesker som kom gjennom nåløyet. Kanskje den mest uoppnåelige gruppen av mennesker her i landet.

Sjansene for å lykkes er små. Sjansene for å ha glede av å konkurrere som mosjonist som voksen er derimot stor, dersom man fremdeles brenner for idretten. Å bruke hele barndommen på å hige etter dette målet virker tullete om man skal se kynisk på det. Jeg mener at alle bør prøve å legge ned alle timene som skal til for å nå toppen, men dette på eget initiativ. Ikke fordi du som forelder blir giret av å se barnet på toppen av resultatlisten. Resultater tar tid og tid er det nok av.

Du leser sikkert dette innlegget som at jeg er imot all elitesatsing og talentgrupper, men det er feil. Jeg er imot at alle idrettsklubber og barnas foreldre skal sette større og høyere krav til de flinkeste utøverne. Jeg er også imot at de som ikke tilhører det øvre sjiktet blir stuet bort i en krok.

At fotball- eller håndballklubben henter inn spillere fra andre steder i byen for å kunne stille på så høyt nivå som mulig er en sannhet. Barn blir skviset ut av idretten i nabolaget fordi det hentes inn andre utøvere som er bedre. Dette føles råttent og fører til at mange slutter med idrett før de er 16 år. Å få beskjed om at man ikke er flink nok til å bli med videre på laget når man er 12 år er enda tøffere. Akkurat i den alderen da utviklingen kan skyte ordentlig fart på grunn av de fysiske egenskapene som 16 åring kan det være over. Akkurat i den alderen da de kan oppdage usunne vaner og teste grensene på feil måte, blir de skjøvet ut av idretten fordi de ikke er gode nok. Hvor mange idrettsutøvere går vi glipp av her i landet? Hvor mye forebyggende arbeid ligger det i sunne idrettsklubber? Det er helt enormt…

Overivrige barn

Det er veldig mange barn som trener så mye de bare kan og med altfor høy intensitet. Man skulle kanskje tro at dette vil skape resultater, men det kan fort gå i motsatt retning. Det kan bli for mye trening som igjen vil øke faren for skader. Det er ikke enkelt å følge med på den totale belastningen hos et barn. Når barnet i tillegg trener ensidig i en idrett kan det gå galt. Å velge idrett i tidlig alder kan i så måte være med på å skape unødvendige skadeavbrekk. Allsidigheten gjør de i bedre stand til å takle mer og hardere trening senere i livet, fordi forskjellige idretter krever ulike fysiske utfordringer. Å trene 6 dager i uka med f.eks håndball, blir muligens for mye. Å bytte ut 2 av disse øktene med svømmetrening med andre venner kan være et smart valg. Hvem vet? Kanskje det er svømming man har best forutsettinger for å lykkes med?

Som forelder er det lett å bli revet med av sine barn. Når de vil trene 14 timer i uka tror vi det er en god ting vi gjør ved å kjøre de hit og dit. Noen ganger bør vi tvinge de til å gjøre noe helt annet. De er ivrige og vil trene mye, men har de alltid idrettsgleden i bunnen? Er det gøy nok? Jeg vil råde alle som har et overivrig barn til å kjøpe kinobilletter, invitere venner på pizza og tvinge de på barnebursdager. Noen velger faktisk bort det å drive med vanlige og sosiale aktiviteter til fordel for en treningsøkt. Dette er en usunn utvikling og vil føre til mye irritasjon senere i livet. Trenere må også forstå at det kommer litt få spillere på enkelte økter. Man skal ikke risikere å bli satt ut av laget som 12 åring fordi bursdagen til vennen falt på samme dag som en økt. Lev livet som barn og delta i sosial og aktiv lek med andre.

Det er mye god trening for ivrige barn i å dra på fjellet en helg for å gå lange skiturer. Dersom barnet har behov for å forbrenne energien, kan dette like gjerne skje i form av noe annet enn treningsøkter på akademier og egentreninger. Et lekeland kan gi utrolige resultater i koordinasjon, balanse og spenst. Foreldrene har et hovedansvar for barnas aktivitet. Dette er ikke trenerens rolle. Overivrige barn må faktisk enkelte ganger tvinges til å tenke på noe annet enn idretten.

Avstanden blir større

I barneidretten blomstrer det opp ulike former for tiltak rettet mot de beste. Idrettsklubber setter inn store ressurser for å gi talentene et fantastisk tilbud. Altfor mange klubber glemmer grasrota, som faktisk danner grunnlaget for mesteparten av medlemsmassen. Om vi skal sortere de beste i gruppe 1 og de svakeste i gruppe 2, er det gruppe 2 som vanligvis ikke har et spesielt godt tilbud. Alle trenerne lar seg blende av gruppe 1 sine sterke resultater og lar resten gjøre hva de vil. Disse blir ikke sett på som håpefulle uansett. Det er faktisk slik det virker å fungere i mange idrettsklubber.

De gode blir enda bedre, mens 2erne og 3erne blir dårligere som følge av lysten på resultater i ung alder. Barn som kan ha de beste forutsetninger for å lykkes vil aldri nå frem. Bare fordi de ble veid og funnet for dårlige før de ble tenåringer. Dette er en kurs jeg mener er helt feil i barneidretten. Jeg har skrevet før om at de beste trenerne bør settes inn der behovet er størst. Dette er i gruppe 2 og 3. Gruppe 1 vil alltid klare seg mye bedre i trening og vil kreve langt mindre ressurser på trenersiden. Mens to gode trenere står med hendene i lomma og diskuterer, bør en av de snu seg mot 80% av barna. Der skal det gjøres en enda større og viktigere jobb og der kompetansen kommer til sin rett.

Avstanden mellom topp og bredde er blitt stor. Ved å bruke ressursene innad i idrettsklubbene på en bedre måte er jeg sikker på at man kan korte ned avstanden. Det kreves mer arbeid, men så får man en sterkere gruppe og flere utøvere på et greit nivå i bytte. Kanskje den neste verdensmesteren holder på for seg selv i klubben din fordi treneren ikke mener han eller hun er god nok? På tide å våkne opp! Vi er en dugnadsnasjon og akkurat nå må det gjøres en innsats for de som ikke er de beste. Idrettsglede og motivasjon bygges gjennom å bli sett og gjennom positive tilbakemeldinger. På kort tid vil nye barn ta steget opp på et høyere ferdighetsnivå og prestere bedre.

Å skape vinnere

Vi vet at det å være en vinner krever en sterk mentalitet. Denne indre drivkraften kommer av at man ønsker noe så sterkt at man er villig til å trå til med alt man har. Denne selvtilliten kommer også gjennom å ha et team bak seg med sunne verdier og som gir et klapp på skulderen fra tid til annen. Det er individet selv som må brenne for å nå frem. Ikke mor eller fars krav om at man skal vinne. Grunnlaget blir fullstendig galt dersom man trener hardt uten å ønske det selv.

I barndommen trenger man trygge rammer og en stor klem av og til. Ikke en reprimande over å ikke bli tatt ut på elitegruppa. Å føle seg mislykket innen idretten i barnealder er noen av det mest triste som finnes. Hva som skjer mellom ørene på barna kan vi som foreldre påvirke. Å ufarliggjøre idretten og prestasjoner er smart. Man skal ta i så godt man kan, med det er greit å ikke vinne også.

For å bygge opp en vinnerskalle hos barn bør man sette små og kortsiktige mål. Målene må være lett oppnåelige og feires ettertrykkelig. Jeg husker at et fotballag jeg trente tapte alle kampene sine med et tosifret antall mål. Det vi ikke hadde klart var å score mål. Vi satt derfor som mål at dersom vi fikk det til, ville alle på laget få en seigmann hver etter kamp. Vi fikk det til og resten av kampen betydde ingenting. De satt seg et mål og greide det! For en lykke og idrettsglede dette gav de i de kommende ukene. Det ble bare fler og fler seigmenn som ble delt ut, selv om seieren aldri kom. De fleste ble flinkere i fotball og laget greide å spille seg frem til mange gode sjanser. Dette er en måte å løse det på, men du som leser har sikkert gode historier og andre artige forslag.

Veien videre

Avslutningsvis vil jeg gjerne be hele idretts-Norge om å ta vare på alle. Vi arbeider med mennesker og dette er en komplisert jobb. Å sortere ut de gode og glemme de svakeste er veldig enkelt. Innad i klubbene finnes det mange gode ressurser som kan sette fart på utviklingen av breddeavdelingen. Idrettslag er samtidig en institusjon for lokalmiljøene og må ta dette ansvaret seriøst. Å ta vare på de lokale barna er den viktigste oppgaven vi har og det å legge til rette for idrettsglede.

Å hente inn talenter fra andre steder i byen du bor i, fordi det er så viktig å trone øverst på pallen, skader mere enn man vinner på det på lang sikt. Lokale utøvere mister mulighetene for å holde det gående. Idretten blir alvor senere i livet dersom man ønsker det selv. I barneidretten handler det om å bygge en god treningskultur og om å skape gode miljøer der det er mulig å feile og mestre om hverandre. Læring, utvikling, sosialisering og trygghet går hånd i hånd. Det skal lekes, det skal vinnes og det skal tapes i like store porsjoner.

-Fotballhue-

Blogglisten hits

Blikket over skulderen

I barnefotball er det vanlig å se spillere med bøyd nakke og blikk festet til ballen. De aner lite om hva som skjer andre steder på banen. Det er helt normalt å ikke kunne se noe annet enn egen fot og ball, men  i barnealderen er det viktig å trene opp evnen til å se seg rundt. Et blikk over skulderen er alt som skal til.

Øyne og hjerne er sjefen

Jeg pleier å si til mine yngste spillere at fotball handler om 90% øyne og hjernearbeid. Resten tar føttene seg av. Dersom man ikke ser de rette tingene og raskest mulig klarer å ta et godt handlingsvalg, så kan det oppstå vanskelige situasjoner der man blir satt under press. Med et godt fokus på den delen av spillet kan de med mindre god teknikk spille på et høyere nivå. Å gjøre ting enkelt og raskt er noe unge spillere må legge mer vekt på i trening og kamp. Det er for mye terping på små tekniske detaljer på trening og for lite spill etter min mening.

Jeg vil gjerne ha øvelser med vendinger, medtak og finter, men kun som en oppvarmingsdel. Dette kommer nemlig godt med når man skal komme seg ut av situasjoner der man har observert noe viktig. 2/3 av øktene bør bestå av en eller flere spillformer, men med få spillere involvert. Da får man øvet på det viktige blikket en fotballspiller må ha.

Innlæring av blikket

Å sette opp øvelser for å trene opp blikket er såre enkelt. Det jeg liker å gjøre er å hele tiden stresse spillerne på at det kommer noen bak de. I starten skvetter de og blir nervøse slik at ballen flyr avgårde, men så skjer det noe. Etter tre runder med dette så tar de en liten titt over skulderen og ser at det er klar bane for å vende opp. Verre er det faktisk ikke. Det er uansett noen øvelser som er gode for innlæring av blikket.

Nyttige øvelser

Spill 3 mot 3 er smart. Sørg for at ikke banen er for liten. Barna må få god nok tid på seg til å gjøre gode valg med ballen og også få til gode løp uten ball. I forkant av mottak bør spilleren ha orientert seg om hvor motstanderen befinner seg. På den måten vet spilleren hvilken vei det er lurest å vende opp, eller om man bør velge å slå ballen tilbake til spilleren man fikk den fra. I denne øvelsen trenger man ikke mål, men kun et stort areale. Sett gjerne inn en joker for å få overtall slik at det er enklere å holde ballen i laget.

Jeg liker også en øvelse der en gruppe på tre jobber sammen. En står i midten med 15 meters avstand til hver av de andre. Man fører ballen før man spiller den fra seg. Når ballen er sentret må spilleren kaste et blikk over skulderen for å se om det kommer noen. Nå vet spilleren når mottaket skal gjøres at det er trygt å vende opp. Hver spiller holder på i 3-4 min før de roterer.

Å føre ball i en firkant er en annen god øvelse. På signal skal spillerne utføre en vending, men før den utføres må spilleren kaste et blikk over skulderen for å se om det er noen man kan kollidere med. Bruk god tid før vendingen og legg vekt på bruken av blikket. Varier type vending for å terpe på teknikk samtidig.

Vanlig spillform er den aller beste treningen. Her er det motspillere over alt og mange utfordringer. Stopp spillet når du ser det du er ute etter. Om noe observerer og ser seg om i forkant av mottaket, bør spilleren få mye ros. Trekk gjerne ut en og en spiller for en god prat underveis. Det er spillsituasjoner vi må øve mye på for å kunne lykkes i kamp, men ikke gå i den klassiske fella ved å spille 7 mot 7, 9 mot 9, eller 11 mot 11 på hver trening fordi det er enkelt. Antall touch går dramatisk ned.

Mestere i blikk

Når du ser en fotballkamp sammen med barnet ditt kan dere forsøke å bruke noen minutter på å se på hoder. Det er helt utrolig hvor flinke proffene er til å observere og å kaste et raskt blikk over skulderen. Det er kanskje ikke så rart at de har kommet så langt i karrièren heller? Kloke og riktige valg er det som betyr noe i fotball. Om du kan 100 finter så er det gøy å se på, men det vil aldri kunne måle seg mot spillere som gjør ting enkelt og effektivt på bakgrunn av observasjoner de gjør i 90 minutter. Enkelte spillere ser ut som ugler, men en 360 graders roterende nakkevirvel.

Om du blir en mester i blikk vil du nå langt på fotballbanen!

-Fotballhue-

Blogglisten hits

Premier League fans verden rundt

Det er mye artig som skrives om fotball. Like artig er statistikker om fotball. Nå har det kommet en analyse om hvor i verden Premier League fans befinner seg. Hvor tror du ditt lag har flest fans?

Analysen er laget på oppdrag fra Unibet. Etter å ha trykket meg rundt på de
forskjellige lagene ble jeg overrasket over å se hvilke land de forskjellige Premier League lagene har sine største grupper av fans.

 

Hele undersøkelsen finner du her:

Going Global: Premier League-fans verden rundt

Ikke for å spolere det hele, men at Liverpool har flest fans i Uruguay er overraskende. Om dette var samme resultat før Suarez spilte i klubben vites ikke. Manchester United har flest fans boende i Tunisia.

Kos deg med litt statistikker om favorittlaget ditt i Premier League mens du sitter på toget eller sniker deg unna jobben noen minutter. Et lite avbrekk kan vi alle trenge av og til…

-Fotballhue-

Blogglisten hits

Tilbake der det startet

Det var ikke den store overraskelsen da Steven Gerrard ble lansert som ny trener for Liverpool Akademiet sist uke. Han lever og brenner for denne klubben og har sagt at han ønsket å bli trener når skoene ble lagt på hylla. Det er slike karriere valg jeg liker å se. Etablerte spillere som vil hjelpe de unge.

Grasrota er viktigst

Dette innlegget handler ikke om spilleren Steven Gerrard. Den handler om noe langt viktigere, nemlig spillerutvikling. Alle de store stjernene har vært på grasrot nivå en gang i tiden. Den gang visste ingen hvem som kom til å bli en toppspiller og hvem som ville ende opp som noe helt annet her i livet. Det er uansett på dette nivået det er viktigst med gode trenere og veiledere. Å ha trenere man kan se opp til er bra. Når treneren på feltet i tillegg har vært spiller på det absolutt øverste nivået, da bør det bety mye. Når toppspillere returnerer til moderklubben for å jobbe med unge spillere blir jeg rett og slett glad.

Mesterlærere

Det finnes flere eksempler på tidligere toppspillere som har valgt å trene de yngre lagene. Dennis Berkamp og Tore André Flo er to eksempler. Når Steven Gerrard nå trer inn i Liverpools trenerteam er det med en enorm lyst til å spille en rolle i talentenes fremtid på banen. Det finnes sikkert millioner av trenere som er bedre enn de på øvelser, organisering og kunnskap. Det disse tidligere toppspillerne bør være gode på er handlingsvalg i kamp. De er gode på å observere og snappe opp de bittesmå delene som skal til for å mestre kampsituasjonen mesterlig. Spillerne skal jo ikke være mestere i øvelser, men utføre korrekte valg ute i kamp til fordel for seg selv og laget sitt. Hvem kan overgå toppspillerne i smartness på banen?

En til en coaching

Selv om spillerne har hatt flere dyktige trenere selv, betyr ikke det at de er gode på å lede grupper. De kan være sjenerte og innadvente. Når de trekker en spiller ut av gruppa for å coache de på et eller annet, er det med stor iver og entusiasme. Den verdien de kommer med til unge spillere er enorm. Noen er også fødte ledere og innehar evnen til å være en sjef. Derfor ser vi mange tidligere toppspillere som managere i store klubber. Det er nok uten tvil en til en coachingen som gjør til til suksesser i klubbene de leder. Deres kunnskap til praktisk fotball og løsningsorientert tankegang driver spillerne til nye høyder og laget presterer bedre. Taktikken og spillestilen kan være viktige elementer, men å løfte enkeltspillerne er viktigst.

Et rop til flere

Mange spillere kunne ikke tenke seg å være trener når de gir seg. Dette handler kanskje om andres forventninger og deres egen redsel for å feile. Ingen toppspillere behøver å bli topptrenere. Når de allerede har millioner på bankkontoen sin er vel kanskje ikke det å finne seg en jobb så viktig. Å trene unge spillere helt ned i 10 års alder vil gi de en skikkelig energi boost. Deres egne karrierer vil tilføre spillerne de trener verdifull kunnskap som er gull verdt for deres videre utvikling. Jeg ønsker at flere tidligere toppspillere engasjerer seg på grasrot nivå i klubben sin. Det er gøy, samfunnsnyttig og utviklende for små fotballføtter.

-Fotballhue-

Blogglisten hits

Løpetrening i vinter

For fotballspillere i Norge er vinteren ensbetydende med trening og sesongforberedelser. Løpetrening er et ord de fleste misliker sterkt, men det føles godt når det er unnagjort. Her får du noen løpsøvelser du kan bruke på øktene dine som jeg selv har god erfaring med.

Korte øvelser med løping

Personlig liker jeg løpsøvelser som ikke varer mer enn maksimal 6 minutter. I tillegg liker jeg relativt korte avstander og med variasjon av tempo. En fotballkamp består av mange spurter og perioder med rolig jogg. Da er det faktisk dette vi må øve på. Jeg liker å legge disse korte løpsøvelsene helt mot slutten av øktene. Dette for å bygge løpskapasiteten hos spillerne. De må orke å ta i litt mer når de allerede er litt slitne. På den måten er man bedre i stand til å kunne snu en jevn kamp mot slutten.

Det er et hav av eksperter som har den ene teorien etter den andre om fysisk trening. Noen hevder at man ikke trenger ren løpetrening, mens andre synes det er for lite slikt. Jeg er et sted midt imellom teoriene. Det er aldri skadelig å bruke 4 minutter mot slutten av en økt der spillerne tar seg litt ut. Det føles i tillegg veldig godt når økta er gjennomført.

Øvelse 1 – Spindelvev løp

Øvelsen går ut på å flytte seg med korte steg mellom kjeglene som er satt opp med 10 meters avstand. Man vender i forkant av kjeglene. Unngå kollisjoner ved å la spillerne starte med 2 kjeglers mellomrom. Spillerne skal løpe så raskt de klarer gjennom hele løypa. Øvelsen repeteres 3 ganger med en kort pause på 15 sekunder mellom hver runde.

Øvelse 2 – Timeglasset

Her skal spillerne løpe i full spurt i 60 meter før de småjogger på kortsidene. De løper altså i timeglass, eller 8-talls mønster. Øvelsen kan vare fra 4-6 minutter. Ved laber innsats kan man fint legge til 30 sekunder i straff. Det setter sinnet og innsatsen i kok.

Øvelse 3 – Spurtlek

Her skal man løpe intervaller med maks fart. Lagene starter når det andre laget passerer enten 16 meter streken eller midtstreken.

Øvelse 4 – 40-20 løp

I denne øvelsen skal spillerne løpe i 6 minutter. På langsidene som måler 40 meter, skal farten være omtrent 70% av toppfart. På kortsidene ca.40%. Det er en idé å samle laget og å pushe hverandre. Det er alltid gøy når det ene laget tar igjen det andre.

Håper at disse øvelsene vil være til hjelp når dere bygger opp formen mot en god sesong.

-Fotballhue-

Blogglisten hits

Hvorfor tar dette så lang tid?

Det er nå en god stund siden det norske fotballandslaget vinket farvel til Per-Mathias Høgmo. Man skulle tro at NFF begynte denne prosessen for lenge siden da resultatene uteble. Hvorfor tar dette så lang tid?

Kandidatene

Det er nok en god og lang liste med kandidater som NFF sitter på. Ihvertfall håper jeg at dette er tilfellet. Vi vet at Ståle Solbakken, Ole Gunnar Solskjær og Bob Bradley har vært inne til samtaler, men ingen av disse har så langt latt seg friste av jobben. Vi har samtidig mest sannsynlig jobbet oss lenger nedover på ønskelisten. Kjetil Rekdal, Henning Berg og Kåre Ingebrigtsen har vært nevnt i media, men trolig ikke blitt kontaktet av NFF.

Av utlendinger kan man jo bare håpe og gjette på hvem som kunne tenke seg jobben. Vi har et knippe aktuelle svensker, men er det utenkelig å forsøke seg på en fra Spania, Portugal, Tyskland, Italia, England, eller kanskje Kroatia? Jeg synes vi leter mer etter navn og ikke etter en kandidat som vil dyrke en spillestil som vi i Norge faktisk klarer å beherske. Listen over kandidater må utvides og være mer kreativ. Nå skal det sies at ingen av oss aner hva som foregår inne på kontorene til NFF.

Nye Norge

Med så mange dårlige kamper på baken, ser jeg det som helt nødvendig å luke skikkelig i beddet. For å klare det må det drastiske endringer til. En tydelig leder som spiller en forholdsvis enkel fotball, men som pisker gutta opp i kampmodus er det jeg mener må til. Drit i alt som heter 1-2-3-4-5-6-7 posisjonell pressledd i siste fase og alt det der. La laget ligge på sovesal, spise havregrøt, gå den siste kilometeren fra bussen og til garderoben på trening, dusj i et klubbhus og ikke på et pent hotell. Nok luksus og helte dyrkning! Let’s get down to business…

Vi trenger en ordentlig tøffing som trener og som spillerne har et litt nervøst forhold til. En som krever mer av spillerne enn det som er mulig å få til. En som tror på det umulige. En som taler sjefene i NFF rett i mot når det trengs, men som har folket og spillergruppa på sin side. Vi trenger en som får styr på godt betalte unggutter med store egoer. Er dette Rekdal eller Berg sin store sjanse? De har ihvertfall bein i nesa.

Garantert suksess

Enhver som velger å ta denne landslagsjobben er garantert en suksess. Langt verre enn der vi er i dag går det muligens ikke an å bli. En ny giv og en ny trener som alle spillerne må vise seg frem for er alltid sunt. Denne endringen skulle vi hatt allerede i gruppespillet, men nå er vi altså kommet til maktskiftet. Når pila ligger på det laveste nivået og miniputt nasjoner ligger over oss på denne FIFA-rankingen er det ikke vanskelig å få snudd det. En trener med som har alt å bevise og som er sulten nok til å ta den vil få en stjerne etter navnet sitt på ganske kort tid. En perfekt anledning for å skyte fart på en karriere.

Mens vi venter

Når vi nå sitter her og tvinner tommeltotter og mener hvem som bør trene laget, spille høyreback og spiss, kan vi more oss med mediedekningen av denne ansettelsesprosessen. Uttalelsene fra NFF går på at vi har sabla god tid og at vi kan risikere å sitte med en midlertidig sjef i lengre tid. Jeg mener at NFF svømmer rundt og forsøker å gripe tak i hvem som helst som kommer innenfor rekkevidde. Etter så lang tid med dårlige resultater er vi like langt i prosessen som da det så mørkest ut. Jeg smiler ihvertfall bredt når jeg hører innslag på nyhetene og leser i avisene om den ene etter den andre kandidaten og NFFs unnvikende svar på direkte spørsmål. En som liker å blogge om fotball koser seg ganske mye skal du vite.

-Fotballhue-

Blogglisten hits

Panenka teknikken

I 1976 presenterte den Tsjekkiske spilleren Antonín Panenka en utsøkt teknikk på et straffespark. Det hele skjedde i EM finalen mot Tyskland og keeperen Sepp Maier ble totalt utspilt. Etter dette har teknikken vært mye brukt og ført til begeistring på tribunen, men mange sinte keepere.

Formålet

Det er ikke uten risiko man tar denne type straffespark. Om man dummer seg ut vil nok nattesøvnen bli dårlig. Formålet med Panenka straffen er å vente ut keeperen for å se hvilken vei han eller hun kaster seg. De fleste keepere tar en sjanse og går altfor tidlig. Gode tekniske spillere kan da få en klar fordel med en Panenka. Formålet er ikke å chippe ballen over keeperen, men å legge den rolig og behersket midt i målet. Straffen utføres ved at spilleren løper raskt, for å så senke tempoet radikalt rett før skuddet. Utrolig effektivt, men enda mer underholdende. Mange vil kalle det breialt å utføre teknikken og jeg er tildels enig.

Eksempler

I går tok Real Madrid sin 40 strake kamp uten tap, noe som er ny spansk rekord. Sergio Ramos kronet denne kampen med en Panenka på utsøkt vis. Francesco Totti gjorde det samme i EM 2000 i semifinalen mot Nederland. Her er en Topp 10 liste over bra utførte Panenka spark. Originalen er også inne på listen.

Ut å øve!

-Fotballhue-

Blogglisten hits

Liker ikke fotball

Det er ikke alle som liker fotball. Selv om du elsker fotball er det ikke slik at barnet ditt deler den samme interessen. Er du en av de som tvinger barnet ditt til å holde på med noe de ikke liker? Dette er ikke en artikkel som setter spesielt fotballen i et dårlig lys, men den ligger meg nærmest. Det er da naturlig å ha den som utgangspunkt. Dette handler om noe langt dypere, nemlig det å oppnå idrettsglede for resten av livet.

Alle er vi forskjellige

Fotball er en idrett som det er ganske enkelt å havne inn i. Det er en av verdens største idretter og en høy prosent av klassekameratene er med. Etter å ha jobbet siden jeg var i tenårene med barneidrett, har jeg sett mange eksempler på barn som har blitt tvunget på trening. Ord som «jeg HATER», kommer ofte ut av munnen på små barn når de setter seg ned for å plukke blomster ute på banen. Dette er slett ikke unormal oppførsel og i de fleste tilfeller ender det godt. For mange blir det med å prøve ut i noen uker for så å slutte, mens andre blir tvunget med videre.

Spesielt på guttesiden er det ofte man kan se at barn spiller fotball fordi en av foreldrene mener at dette er noe som er obligatorisk. For spesielt mange fedre som får en sønn, starter drømmen om fotballspill allerede ved fødselen. Vi voksne er forskjellige og hvorfor skulle ikke barna våre ha like sterke meninger om hva man liker og ikke? Det er helt greit å ikke like fotball, håndball, innebandy eller basket. Tilbudene er mange og alle burde prøves ut en eller annen gang.

Den sosiale delen

Jeg har skrevet mye om hvor bra fotballen er for det sosiale i et nærområde, nettopp fordi idretten favner om så stor del av barna. Å være sammen med venner er noe barn setter pris på i like stor grad som oss voksne. Det er også ofte slik at barn ikke får lov til å velge en annen idrett fordi foreldrene trives så godt sammen med de andre voksne på sidelinjen. Sosiale bånd knyttes på kryss og tvers og dette synes jeg er den aller viktigste delen i et lokalt idrettslag. Om dette er årsaken til at enkelte barn ikke får lov til å gi seg med fotballen vet jeg sannelig ikke.

Etterhvert som årene går vil fotballen oppta ganske mye tid for noen av barna som er de mest ivrige. Det er lett for at man mister kontakt med de andre vennene som ikke er like ivrige som seg selv fordi det ikke er tid igjen å leke på utenfor idretten. Noen føler seg kanskje tvunget til å bli med videre for å få være sammen med bestevennen sin? Jeg vil si at den sosiale delen med fotball holder barna i idretten, men samtidig går noen på trening med liten lyst. Dette kan neppe være en god oppvekst når man vet at det finnes flust med andre aktiviteter å drive på med.

Fysisk og motorisk

Ja, det finner mange barn som overhode ikke liker fotball. Noen misliker det så sterkt at de får mageknipe når de vet at treningen starter om kort tid. Andre er livredde for kampene fordi de ønsker å holde seg så langt unna som det er mulig å komme. Jeg mener at det må være en mye bedre løsning for alle parter dersom barna får lov til å prøve forskjellige ting ganske tidlig. Da får de selv et inntrykk av hva de synes er aller mest morsomt å gjøre på fritiden. De aller fleste barna blir neppe profesjonelle i voksen alder, selv om dere lite objektive foreldre hevder hardnakket at deres barn er guds gave til den ene eller andre idretten.

Det som er viktig for alle mennesker er fysisk og motorisk utvikling. Nest etter det kommer idrettsglede og lysten til å holde seg fysisk aktiv resten av livet. Om man holder på med en idrett som man ikke liker, vil nok ikke evnen til å innarbeide gode trenings rutiner i voksen alder være god. Dette er noe enhver forelder bør tenke på.

For ung til å velge selv

Innledningsvis skrev jeg om at vi alle er forskjellige. Selv om barnet ditt heller vil klatre i et tre enn å være i et lag er det ikke sikkert at du gjør barnet en tjeneste ved å la det få lov til å klatre. Innlæring av disiplin og struktur er noe man får nytte av senere i livet. Dette er det mye god læring i ved å ta del i en lag aktivitet. Det er derfor ikke alltid slik at vi bør lytte til 6 og 7 åringen vår når de protesterer mot å gå på trening. Noen ganger i livet handler det om å gjøre noe som ikke er så gøy for å lære noe som er nyttig. Det er vel ikke så mange som koser seg med alt man foretar seg i voksenlivet heller? Det handler om å finne den riktige balansen.

Jeg har sett flere eksempler på barn som ikke har likt fotball, men som senere viser seg å bli fryktelig interesserte og som blir glade i å trene mye. Når bøy foreldrene gi etter for barnas ønsker og når bør man holde de aktive med fotballen eller andre aktiviteter? Det er ingenting galt i å drive med to idretter heller. Jeg har spilt både håndball og fotball, men brukte også mye tid på skateboard. Heldigvis synes jeg alt var gøy. Jeg drev også med alle tingene på eget initiativ og helt uten press og krav fra mine foreldre. Det er ikke alle som er like heldige.

Tilpasning i klubben

Å legge tilrette for at alle vil trives med fotball er lurt. Det er mye rart man kan gjøre på trening som vil få den minst motiverte til å trekke på smilebåndet. Stafetter, ablegøyer, ballkasting, leker og sirkus må det bli mer rom for i idretten rent generelt. Dersom man gjennom differensiering klarer å holde alle barna i gang på sine premisser vil man lykkes. Noen av de som ikke er så interesserte i ung alder og som hater fotball, vil muligens gi full gass iløpet av noen få år. Det er mange eksempler på utøvere som starter sent og som vinner både VM, EM og OL gull. Vær smart og tilby noe for enhver smak, men vær tydelig på hva dere holder på med mot foreldregruppa.

Foreldrene må også ta seg en dukkert i iskaldt vann og innse at sitt eget barn ikke nødvendigvis ikke skal leve ut drømmen om profflivet, noe som aldri ble en realitet for en selv.

-Fotballhue-

Blogglisten hits

Heerenveen er et riktig valg

Martin Ødegaard ble i dag presentert som Heerenveen spiller. Han blir dermed utlånt i håp om mer spilletid på et høyere nivå enn det Real Madrid Castilla spiller på. Nederlandsk fotball ble tidlig utpekt som en god arena for Martin da han vurderte sine muligheter og nå får vi se om han blir en suksess.

Førstelagsfotball

Martin Ødegaard er uten tvil et av de mest spennende talentene vi har sett på lang tid i Norge. At han gikk til storklubben Real Madrid ble av flere sett på som et feil valg. Å etablere seg på det førstelaget var nok ikke noe han så på som særlig reelt de første årene, men å trene med verdens beste spillere veide nok tungt. Nå som Martin har blitt eldre og blitt fysisk sterkere, er det helt avgjørende at han får spille mot etablerte voksne spillere på et høyt nivå. Æresdivisjonen i Nederland er en bra liga der jeg tror han får vist seg frem på en god måte. Førstelagsfotball er og blir det viktigste for Martin resten av karrièren.

Retur til Madrid?

Det jeg lurer på når utlånsavtalen nå er signert er om Martin noengang vil returnere til den spanske hovedstaden. I Madrid skifter de ofte trenere og kjøper inn stjernespillere hver eneste sesong. Jeg tror at Martin Ødegaard, som bare er 18 år, mest sannsynlig blir solgt videre etter låneavtalen. Real Madrid er godt vant med å legge inn en avtale om å kjøpe tilbake unge spillere dersom de lykkes. Dette kan bli en meget sannsynlig skjebne for vår norske venn. Om han returnerer vil tiden vise, men jeg ser på det som mer sannsynlig at han tar steget videre til England etterhvert.

Utvikling i fokus

Martin Ødegaard har alltid vært tydelig på at utviklingen står i fokus. Når dette legges til grunn har nok oppholdet i Madrid vært vellykket. Jeg er selv en supporter av Real Madrid og følger med på det som skjer. Jeg kikker ofte på treningsøkter og også på enkelte kamper for aldersbestemte lag. I den tiden Martin har vært i klubben har han blitt råere fysisk og har tilegnet seg en teknikk som har gjort han i stand til å spille sammen med andre spillere i et høyere tempo. Mange bevegelser og høy pasningskvalitet er noe som kjennetegner øktene i Madrid. Dette behersker Martin i like stor grad som stjernene han har trent med. Han er heller ikke redd for å gå inn i dueller med store og sterke stjerner. JA, Martin Ødegaard har blitt en bedre spiller i Madrid.

Avslutningsvis vil jeg ønske Martin Ødegaard lykke til i sin nye klubb Heerenveen. Jeg ønsker han også velkommen tilbake til Real Madrid som en enda bedre spiller etter endt utlån. Nå tror jeg at du har gjort et klokt valg!

-Fotballhue-

Blogglisten hits

Fotballhue presenterer Tilleggstid

Fotballhue presenterer nå konseptet Tilleggstid. En treningsøkt for barn med behov for å oppleve mestring. Mestringsfølelse kommer sjelden av å trene sammen med andre spillere som befinner seg på et høyere ferdighetsnivå. Dette konseptet er laget for å kunne se alle spillerne individuelt og kunne gi positive tilbakemeldinger ofte. Tilleggstid er for barn i alderen 6 til 10 år.

Formålet

Formålet med treningsøktene er å få barn til å glede seg over fotball, uansett om man ikke er den beste på laget. Det å ikke få det til før man er 10 år gammel er ingen krise. Det er så mange fysiske, psykiske og motoriske faktorer som spiller inn når et barn er i aktivitet. Noen barn er langt fremme, mens andre har behov for et roligere og en lenger innlæringsprosess. Fotballhue har masser av tid til å hjelpe barna med grunnleggende teknikk og gjør alt med et smil.

Målet vårt er å sende barna hjem fra trening med et smil og med lyst til å fortsette å spille fotball. Vi er alle forskjellige, med ulike utgangspunkt, men gleden ved å spille fotball skal alle som ønsker det få oppleve.

Innholdet

Alle øvelser som det legges opp til er med seg selv som målestokk. Vi skal aller helst glemme alle rundt oss og kun holde fokus på å stadig ta nye steg individuelt. I løpet av treningsøkta skal alle barna ha fått hundrevis, om ikke tusenvis, av ball berøringer. Vi leker, dribler, fører, skyter, sentrer, mottar og header ballen. Vi kan også garantere scoring under treningsøkta. Det blir hyppig drikkepauser og barna får tatt seg en matbit sammen med foreldrene sine etter halv tid.

Tonen mellom trenerne og spillerne skal være lett, positiv og humørfylt. Alle trenerne skal være litt rare og sprø. Vi tror at dette bidrar til å få skuldrene ned og bringe frem et smil i fjeset.

En annerledes tanke

Grunnen til at konseptet Tilleggstid ble skapt, var for å kunne utgjøre en forskjell for de som ikke er de aller beste på laget. Mange barn slutter med fotball fordi de ikke føler seg like gode som alle de andre. Dette har igjen med dårlig differensiering på klubbtrening å gjøre. Mange trenere er livredde for å dele opp gruppa i de som mestrer godt og de som er underveis. Dette resulterer i at de barna som ennå ikke har fått orden på armer og ben blir utspilt av de flinkeste. Det arbeides generelt ikke godt nok med gruppa som er underveis. Det er også vanskelig for en trener å få god nok tid til å hjelpe alle barna. Det enkleste blir å fly etter de som allerede er flinke og som krever høyest aktivitetsnivå. Resten blir glemt, selv om ikke treneren mener noe vondt med det.

Det er også slik at alle ekstratreninger fra eksterne leverandører utenfor klubben er ment for de som vil noe mer. De flinke blir løftet frem av hele samfunnet og forventninger om å bli best bygges allerede fra ung alder. Dette passer for noen, men ikke alle. Fotballhue mener at nøkkelen til å få til NFF sin visjon om «Flest mulig – lengst mulig», ligger i å legge til rette for å få opp mestringsfølelsen hos de som trenger mer tid og bedre oppfølging. Det er synd hver gang et barn føler for å gi seg med fotball. Fotball er en idrett som mange barn holder på med. Det gir et godt sosialt grunnlag for barna i og med at de fleste på skolen er med på det lokale fotballaget. Det er plass til ALLE, uansett ambisjoner og ferdigheter.

Samarbeid

Fotballhue ønsker å samarbeide med klubber om leie av treningstid og for å arrangere samlinger for klubbens spillere. Vi kan også holde foredrag for trenere og foreldre. Vi setter også opp egne klubb uavhengige treningsøkter.

Fotballhue vil gjerne få lov til å rekke ut en hånd til potensielle sponsorer. For å kunne nå frem til flere med konseptet er vi avhengige av mange ting. Om du eller din bedrift kunne tenke seg å støtte prosjektet på en eller annen måte, er vi utrolig glade for alle slags bidrag.

Kommende Tilleggstid økter:

*det arbeides for øyeblikket med en aktivitetkalender.

 

-Fotballhue-

Blogglisten hits