Blås i dommeren når det blåses

Barneidrett er engasjerende, men for mange tipper det over i galskap. Ikke den galskapen man smiler av da for eksempel treneren legger seg paddeflat på bakken etter en thriller av en innspurt. Den negative galskapen er den mest synlige. Mye av frustrasjonen går i retning dommeren og man kan av og til lure på hvordan de kom frem til ulike avgjørelser. Det jeg vil til bunns i er hvorfor enkelte trenere, for svært unge lag, velger å løpe ut på banen for å konfrontere en ung dommer etter kampen. Totalt meningsløst og ikke minst destruktivt for absolutt alle.

Alder og resultatFotballhue_BLÅS I DOMMEREN
Det viktigste for unge utøvere, uansett idrett, er å lære. Resultatet kommer av alle de riktige tingene som skjer i konkurranse mot andre. Når man er ung spilles det som regel aldri om poeng eller arrangeres rene utslagscuper. I disse kampene eller konkurransene, er det som regel klubbens egne dommere som dømmer. Disse har kanskje sin første sesong som dommer og synes at det er såpass artig at de vurderer å satse videre. Det er helt til brøleapen av en trener braser inn på banen med fråden sprutende vannrett til siden. Det er sikkert tusenvis av frispark, frikast, innkast, hands, cornere, straffer osv som det ikke blåses for i hver sesong. Det er sikkert mange feilaktige avgjørelser som også kommer lagene tilgode. I en jevn kamp er det lov å bli ivrig, men ikke ufin.

Sette en negativ standard
Trenere som blir ufine mot dommere i barne kamper, som ikke betyr noen verdens ting, hører ikke hjemme i idretten. De setter en negativ standard for lagene de leder og lærer barna at det er greit å bli sint på dommeren. De lærer at alle avgjørelser må klages på. Foreldre kan også bli smittet av denne overivrige og sinte treneren og bli med på hylekoret. Hvordan kommer en gutt eller jente på under 18 år til å takle en slik opplevelse? Denne trenertypen bryr seg nok ikke, men klubbene bør sette inn grep mot slik oppførsel. Det er mange måter å reagere på som en klubb, men laget må også ha en trener. Totalt utestengelse er utrolig fristende, men er det nødvendigvis rett? Å lede kamper og  å lede økter er to helt forskjellige ting.

Klubbenes virkemiddel
En klubb kan reagere på forskjellige måter. Det aller første skrittet er å gi vedkommende en skriftlig advarsel. Dersom det gjentar seg må treneren utestenges fra kamper. Om det heller ikke bedrer seg og at han eller hun mister fatningen på øktene, må treneren utestenges fra all aktivitet rundt laget. Ofte er det vanskelig å håndtere slike tilfeller ettersom disse personene også er foreldre på lagene de trener. Det må samtidig læres opp dommere som vet hvilke verktøy de kan trekke frem dersom de føler seg utilpass ute på en bane med ufine folk på sidelinjen, være seg trener eller tilskuere. Jeg er tilhenger av å blåse av kampen, uansett hvor lang tid som er gått. Vi er vel ganske enige alle som en om at sinte folk på sidelinjen ikke er ønsket.

Når det betyr noe
Jeg skal ikke sitte bak skrivebordet og hevde at jeg aldri har mistet besinnelsen ovenfor en dommer. Det skjedde senest i sommer da jeg var på cup med laget jeg trener. Da spilte vi en viktig plasseringskamp i puljespillet, men det hele ble ødelagt av en dommer som ikke fulgte med på kampen. Da kokte det over for meg og jeg fikk også støtte fra motstandernes trener. Når det spilles om poeng og utøverne har trent i måneder for å oppnå resultater, er det å forvente at dommerne er like ivrige. Noen ganger kan man lure på motivasjonen enkelte har for å fungere som dommer. Det er uansett ikke greit å være usaklig og ufin på dette nivået heller. Tydelige tilbakemeldinger på det faglige må dommerne uansett tåle. Spennende kamper bør avgjøres på god måte og ved idrett og ikke på feilaktive avgjørelser, men de kommer i hopetall. I ungdom og på seniornivå har dommerne kort i flere farger, karantener osv å spille på mot trenere som blir ufine. Der er ikke barneidretten like heldige.

Hva gjør du?
Du som tilskuer eller foreldre som er tilstede under arrangementer der det utvikler seg til ufine scener mellom trener og dommer, må gripe inn. Det er ikke greit for barna, dommeren, treneren og alle som ser på å oppleve dette. Det ødelegger rammene rundt idretten og gir ihvertfall ikke spillerne noen større lyst til å fortsette. Eget ego og vinnervilje må skyves til side. Gi tydelig beskjed til de som er ufine om å sette seg ned og holde kjeft. De må ikke få lov til å tøffe seg og komme unna med det. Meld fra til klubben dere spiller mot dersom en av deres representanter går langt over streken. Da kan vi sammen rydde opp i denne ukulturen og skape et mer positivt miljø i barneidretten og alle de idrettsgrener barn og unge prøver ut. Blås i dommeren når det blåses!

-Fotballhue-

Blogglisten hits

Nabomesterskap i fotball

Det som er så fantastisk med fotball er at den er samlende. Folk over hele verden spiller fotball enten organisert, eller på en løkke eller i en gate. Jeg vil gå så langt som å si at det er en menneskerett å spille fotball. I helgen var jeg med på et artig arrangement. For første gang stilte jeg med et lag i et nabomesterskap i fotball.

Pyntet til fest20160828_105648
Den lille ballplassen lå pyntet med norske flagg og partytelt. Banen var forskriftsmessig krittet opp og målene var i 7’er størrelse. Banen var ikke mer enn 20 meter lang, men det skulle nå holde for dårlig trente atleter.  Det var, slik jeg beskriver, perfekte rammer for en ordentlig kosedag i nabolaget. I dette nabolaget har jeg en hytte. Da hytta var ny var det tett skog i området og nærmeste nabo var huggormer og maurtuer. Nå har området blitt utbygd og det er kun villaer som ligger der, foruten vår lille hytte. Vi var derfor innenfor kriteriene for deltakelse. Vårt lag, Los Blancos, var en samling av tre 13 åringer og meg.

Festen startet og sluttet
Vi ble trukket ut til første kamp og møtte et solid lag. Dette laget skulle vise seg å havne i finalen og løfte nabomesterskaps troféet. Vi startet opp ganske bra og fikk til litt fint spill. Mye takket være inspirasjonen fra Champions League hymnen rett før avspark. Jeg måtte bruke hele min bredde i målet for å hindre mange scoringer, men det er en grense for hvor lenge en så dårlig keeper som meg klarte å holde nullen. Det ble 6 baller å hente ut av nettet, men vi fikk også scoret 4 flotte mål. Tap og vinn med samme sinn. Det var godt å få svetteperler klokken 11 en søndag formiddag. Mens finalekampene gikk og duskedamer og jubelbrus fylte vinden, ruslet jeg fornøyd rundt med gressklipperen. Denne folkefesten blir jeg med på neste år også, da med litt bedre trening.

Eksempel å følge20160828_132226
Det jeg synes var aller best med denne dagen var det fellesskapet en slik turnering bygger. Her møter man naboer på en fantastisk måte. Kampene som spilles kan jo prates om i et helt år, men etter en slik tilstelning blir det enda hyppigere hilsing i gatene. Trygghetsfølelsen bygges under alle kjenner alle fenomenet. Om du bor i et nabolag bør du vurdere å arrangere et nabomesterskap. Det er enkelt, hyggelig, sosial og sabla moro.

-Fotballhue-

Blogglisten hits

7’er taktikk: Spille 3-1-2

En formasjon som er ganske spennende innen 7’er fotballen er 3-1-2. Her ligger man ganske solid bakover, mye trøkk fremover, men med litt få sentralt. Det er nettopp dette store rommet til spilleren som ligger alene på midten som er formasjonens styrke. Denne burde du prøve ut!

7'er_3-1-2

Klikk på bildet og lagre.

Bakre treer
Å ligge med tre bak kan virke som noe bunnsolid. Det kan det også være, men det avhenger i om oppgavene utføres riktig. Du har sikkert hørt at angrep er det beste forsvar. Dette stemmer stort sett. Backenes rolle er å følge løpene til motstandernes kantspillere, eller en back som synes det er på tide å spurte litt. Det er også helt avgjørende at backene i denne formasjonen er flinke til å flytte seg oppover i banen. Da skaper man en situasjon der man får trykket motstanderne nedover og hindrer de i å stå høyt. Backene må være gode til å sentre pasninger, samt forstå spillet. Her blir det mye veggspill og kombinasjoner med både midtbane og angriperne. Spillerne på denne plassen bør også være raske til beins for å komme seg raskt hjem ved kontringer. Det vil overraske deg hvor ofte disse backene kommer seg til avslutninger.

Den sentrale forsvareren må bli liggende dypt i banen. Man skal alltid vite at denne spilleren er den bakerste til enhver tid. Dersom den sentrale forsvareren finner på å gå på raid (gøy det også), må den sentrale midtbanespilleren falle bakerst. Denne posisjonen krever en spiller med godt tilslag på ballen og evner å se hvilken spiller som har minst press. Hurtighet er fint, men duellstyrke og timing vil demme opp for hurtigheten.

Sentral midtbane
Denne sentrale midtbanespilleren bør være den på laget med mest spilleforståelse. Å bevege seg riktig i denne posisjonen er avgjørende. Ut av pasningskygge hele tiden og orientere seg godt. Spilleren bør ligge en meter unna nærmeste motspiller ved mottak av ball. På den måten kan spilleren vende opp og tre igjennom en stikker til angriperne. I denne posisjonen trenger man ikke så god fysikk, men som nevnt et klokt fotballhode. Teknikken er avgjørende, men driblinger lønner seg sjelden. Hurtige og enkle valg bør roses.

Angriperne
Angriperne i denne formasjonen må være på hugget hele tiden etter å gå på løp. Løpene burde starte allerede da midtbanen vender opp. Løpene kan komme innover-utover og frem i banen. Det må også terpes på å komme imot når back har ballen. Her trenger backen spill alternativer. Pasning på tvers frem til motsatt angriper er svært effektivt, ettersom barn er mest opptatt av ballen og ikke på løp fra motsatt kant. Her kan det komme mange mål. Støttepasninger 45 grader bakover til sentral midtbane, som igjen setter motsatt kan igjennom er også gøy å se.

Keeperrollen
Keeperen må alltid hurtig kaste ballen opp til den backen som er ledig og med minst press. Å sparke ut til den ensomme sentrale midtbanen er en heller dårlig idé. Det er noen ganger effektivt å sparke opp mot en av de to angriperne dersom motstanderne står høyt, men pass på at ballen spretter før den går over midten. Hurtige igangsettinger kan ikke repeteres for ofte.

-Fotballhue-

Blogglisten hits

Martin Samuelsen til Blackburn Rovers

Foto: Blackburn Rovers FC

Foto: Blackburn Rovers FC

For en overraskelse man skulle få servert sammen med kaffen sin en helt vanlig torsdag. Mitt kjære Blackburn Rovers har vært noen attraksjoner fattige de siste årene. Nå får vi altså en norsk tryllekunstner på lån fra West Ham United. Martin Samuelsen kan gå rett inn i startoppstillingen i neste serierunde. Nå skal det bli gøy på Ewood Park!

Dersom du synes at jeg virker veldig entusiastisk og ikke minst optimistisk, så har du mest sannsynlig helt rett… Publikum på Ewood Park fortjener denne entertaineren. Velkommen til klubben Martin!

Slik presenterer klubben sin nye spiller.

 

-Fotballhue-

Blogglisten hits

Ildsjelene som aldri gir opp

Selve definisjonen på en ildsjel er en person som er fylt av iver, begeistring og drivkraft. Ofte ser du disse menneskene i nabolaget, på jobben eller i idrettsklubben. Det finnes ikke veldig mange av dem, men de gjør en iherdig jobb for at andre skal få det bedre. De har en sak de tror på, noe som er viktig rent personlig, men også fordi det er en meningsfylt oppgave for lokalsamfunnet. Det er kun positive ord å si om ildsjelene, men har noen spurt om hvordan de egentlig har det? Det koster å stå på og det er som regel verdt all slitet. Det er også lov å være sliten og be om time-out.

Personlig innledning
Jeg tror jeg kan omtale meg selv som en ildsjel, men jeg liker ikke å stå frem som en. Det føles rart å skrive denne første setningen. Jeg brenner sterkt for at barn og ungdom skal ha de beste forutsetninger for å drive fysisk aktivitet og det er innen fotball og håndball at jeg har min arena. Helt siden jeg var tidlig i tenårene har jeg vært trener for et eller annet lag, eller påtatt meg oppgaver som gagner barn og unge. Noen få års pauser har det blitt da mine egne barn var små, men selv da kjente jeg på følelsen av å ønske å bidra inn mot noe nyttig i området der jeg bor. Den sjansen fikk jeg omsider da mine barn ville begynne å spille fotball. Den dagen da jeg rakk opp hånden for å bli trener for mikromygg laget, startet en ferd som til nå har gitt meg mange erfaringer, opplevelser, gleder og utfordringer. Alt dette er nok noe jeg ikke kunne ha vært foruten og det har utvilsomt formet meg som person. Jeg har for det meste ofret meg selv for andre og satt meg selv bakerst i køen. Jeg har ikke tatt nok hensyn til meg selv og sitter nå og funderer på hvordan jeg skal greie begge deler. Jeg er nemlig ikke villig til å gi opp arbeidet innen idretten, men kjenner på kroppen at jeg trenger hvile og mange måneder på en solseng langt avsted. Den nøtta skal jeg bruke hele høsten på å knekke, men det er mye mulig at jeg ikke får det til. Løsningen ligger nok rett foran meg med å gi avkall på noen forpliktelser, men en ildsjel nekter å slippe taket. Jeg tenker at alt løser seg for snille gutter.

I juni fikk jeg en durabelig smell som jeg fremdeles sliter med. I en lang periode har jeg hatt stang ut, for å bruke et fotballuttrykk, på mange områder. Bedriften jeg har drevet kom i en alvorlig økonomisk knipe på grunn av kunder med dårlig betalingsevne. Å stå midt i en slik situasjon er frustrerende og man føler seg ganske hjelpeløs. Hva du har fakturert ut og generert av inntekter, er ikke reelle før de har havnet på konto. Leverandører og det offentlige bryr seg ikke om dette og skal ha utbetalt penger som ikke finnes og man jobber på mange måter med kontinuerlig brannslukking. Alle som har drevet bedrift vet hvordan det er med disse tingene og hvordan det fungerer. Slike situasjoner fører også med seg utfordringer inne i eget hode. Å ikke føle seg tilstrekkelig er en vanlig tanke de fleste av og til kan ha. I tillegg har mye annet spilt en negativ rolle de siste årene. Ting som kanskje ikke berører meg direkte, men som en omsorgsperson føler man på hver eneste lille samvittighet og medlidenhet ovenfor alle andre. Når min nære familie rammes av alvorlig sykdom på toppen av det hele, er det en grense for hva folk tåler av belastning. Det lå med andre ord flere faktorer bak min plutselige personlige bråstopp.

Jeg var på minussiden av energi og kroppens signaler var blitt ignorert over lang tid, faktisk i flere år. Det måtte gå ille før eller siden. I juni gikk både kropp og hode i streik. Kroppen var plutselig blitt 50 år eldre enn den faktiske alder på 38 år. Følelsene var helt utenpå kroppen og hver gang telefonen ringte ble jeg kvalm. Andre symptomer jeg hadde var: nedstemthet, stille, konsentrasjonsvansker, gråt, plutselig sinne (av rare ting), etterfulgt av høy puls som ikke gikk ned, søvnproblemer, andpusten og perioder med kraftige smerter i muskler. Føler du på dette, må du ta deg en ferie. Det er en ordre! Jeg forventer ikke at noen skal synes synd på meg, men lære å kjenne kroppens signaler. Ingen bryr seg. Hvorfor skulle de det? Den eneste som kan ta vare på deg er nettopp deg selv. Jeg velger å skrive såpass personlig for å muligens hjelpe andre som leser dette til å innse noen fakta om seg selv og situasjonen man befinner seg i. Man må ikke klandre andre, men forsøke å rydde i eget hode og tilrettelegge for seg selv. Dette arbeidet kan ta tid, men er helt nødvendig.

Å skaffe seg ventiler
Det er i tunge perioder viktig å finne noen områder der du kan være fri og innhente positiv energi. I mitt tilfelle er idretten er slik arena. Å være trener er et par timer fylt med engasjement, gleder, tøys og litt alvor. En herlig kombinasjon av følelser i en tidsbegrenset periode som man orker å stå i. I tillegg får man frisk luft og forhåpentligvis litt sol på kroppen. Det som er det mest slitsomme med det er all planleggingen og informasjonsarbeidet som følger med. Det var aldri snakk om å melde seg syk fra trenerrollen. En annen nyttig ventil for meg har vært denne bloggen. Å skrive er noe jeg rett og slett elsker. Det gir meg ro og muligheten til å fordype meg i noe som skjer inne i mitt eget Fotballhue. Jeg råder alle som sliter med noe av det samme som meg selv om å finne sine ventiler. De kan være mange, men det må gi deg en positiv følelse for kun din egen glede. Noen lager mat, andre er trener eller drar på fisketur. Et ord er beskrivende for hva som må til og det er, iverksett.

Ildsjelene og deres valg
Min historie er ikke unik. Det finnes mange som har slitt seg helt ut og de fleste har kommet styrket ut av det hele. Jeg tror uansett at jeg er et produkt av definisjonen Ildsjel, men ikke utlært. Problemet mitt er at jeg har påtatt meg for stor del av alt ansvar selv. Slik har det vært hele livet. Det er fint mulig for andre å fullføre prosjekter som jeg selv har skapt og dermed har sterke følelser for. Det er dog en kunst å delegere de riktige prosjektene, på riktig tidspunkt og til rett person. Det er mulig man bommer på dette, men det går sjelden så galt at det ikke er til å redde. Jeg stoler ellers på andre og har tillitt til deres valg, men jeg våger ikke å slippe taket selv. Jeg føler nemlig på følelsen av at jeg sluntrer unna ved å la andre fullføre det jeg har startet. Dette er muligens slik andre med et brennende engasjement også føler. Jeg vet ikke. Valgene du som ildsjel gjør er med på å skape store verdier for det lokale idrettslaget, bedriften eller andre steder. Noe som skaper enda større verdier er dersom flere får slippe til. Da er det nemlig mulig å utføre større prosjekter og også få gjort ting raskere i et team. Som ildsjel må man altså skape flere ildsjeler. Man er på den måten alle ildsjelers mor og far. Ditt brennende engasjement smitter over og setter fyr på andre. Det må da være en enda større lykkefølelse? Slik tenkte jeg ikke tidligere, men de siste måneders personlige ransakelser har gitt meg noen lure svar. Det finnes alltid en vei nr.1 og en vei nr.2, muligens enda flere også.

Den unngåelige skjebnen
All fyr og flamme svinner hen og blir til kull og aske før eller siden. Det er en tidsbegrensning på hvor lenge man kan holde liv i et så stort engasjement som mange viser på ulike felt. Det kan uansett være noe du kan gjøre for å holde andre flytende på en positiv bølge. Det er å oppmuntre og anerkjenne andres innsats. Det gir en boost for å fortsette arbeidet. Å være den som holder det gående, uansett aktivitet eller gjerning, er som regel en ensom oppgave. En ildsjel hører som regel aldri noe annet enn de feil og mangler som oppdages av andre som sjelden eller aldri bidrar selv. Enkelte mennesker synes at det er en fryd å sette en negativ pekefinger på et eller annet, bare for å vise seg frem eller skape ubehag. Dette er helt uunngåelig for alle som tar på seg roller eller verv. Det er sjelden man får en skikkelig takk for noe, men når det skjer skal man suge lenge på den karamellen. Negative mennesker finnes over alt i samfunnet, men de har en tendens til å oppsøke de som har gode intensjoner. De som er fremtredende er deres mål og der deres negative påvirkning faktisk vil synes er attraktivt.

Før eller siden vil ildsjelen oppleve tunge dager og her står man vanligvis også alene. Det er to eksempler som jeg mener skiller seg ut og som jeg vil påpeke. Ofte tar noen andre over stafettpinnen og fortsetter der den andre slapp, i god tro og etter beste evne. Dette er den beste løsningen for alle parter, selv om skoene av og til er litt store og fylle. En annen skjebne er negative personer som skaper ubehag. Et ubehag som er så stort at det ikke føles riktig å fortsette å arbeide for den saken eller oppgaven man har vært brennende engasjert i. Noen bedrevitere vil forsøke å ta styringen, men evner ikke alltid å ivareta oppgaven på en god måte. Disse forsvinner raskt ut og etterlater seg mer skade på kortere tid enn alt det gode man har skapt over lang tid. Dette er noe man må ta inn over seg når man er en ildsjel. Det kommer alltid noen som trekker deg ned og noen som legger til side det du har skapt. Her bør man forsøke å slå tilbake hardt og saklig tidlig i fasen, selv om det kan koste deg noen søvnløse netter. Det du brenner for betyr nemlig så mye mer enn urokråker som bare vil skape uhygge. Av og til bør man også tenke at det kanskje er på tide å slippe andre til. Det trenger ikke være noe negativt rundt akkurat det. Da får du endelig tid til deg selv.

Alle ildsjeler må forsøke å holde motet oppe uansett hva som måtte skje. Dette landet er avhengig av de tusener av personer som arbeider knallhardt i flerfoldige timer hvert eneste år. Uten disse vil ikke baner blir merket, haller bli låst opp, målene reparert, cornerflagg byttet ut og alt vil i grunnen forfalle. Ikke bare materielt, men selve grunnlaget for å drive idrett. Det er nøkkelpersonene som er årsaken til at vi vinner kamper, titler, får frem enkeltutøvere og utvikler oss. Det finnes en ildsjel der du bor, enten det er en som er ute og plukker søppel langs gatene, eller personen som hjelper ungdommen med fritidstilbud. Sett pris på hver og en av dem. Spør litt om hva de holder på med og hva som er drivkraften. Ildsjeler er et fantastisk fenomen.

Hold fyr i ildsjelene rundt om i landet og fortsett å kjempe videre!

-Fotballhue-

Blogglisten hits

Fotballhue med 20.000 tilskuere

Da er høsten endelig i gang. Denne høstsesongen sparkes i gang med en aldri så liten milepæl. Fotballhue er en mindre blogg med en ganske begrenset målgruppe. Det er ikke mange som skriver om barne- og ungdoms fotball og dette var en av grunnene til at jeg startet bloggen. Det er derfor utrolig inspirerende å se at bloggen stadig leses av flere. Nå har tallet for sidevisninger bikket 20.000, noe som er veldig gøy.

Mer enn 20tusen

Jeg hadde mye å si om dette temaet og jeg følte samtidig at mange trenere synes at det er vanskelig å si sin mening. Det er ikke enkelt å håndtere problemstillinger innen lagidretter og samtidig hanskes med foreldregrupper som av og til kan være en utfordring. Å sette fingeren på enkelte saker håper jeg at har vært til stor hjelp. I tillegg har jeg også delt det jeg kan av øvelser og taktikk for barnetrenerne innen 5’er, 7’er og 9’er fotball. Dette er et tema som sjelden omtales og der behovet for ny kunnskap er stor. Jeg brenner enormt for dette og vil fortsette å pøse på med slike innlegg.

Takk også til alle dere som kommer bort til meg med flotte ord om bloggen. Dette er også med på å skape entusiasme bak tastaturet. Takk til alle som leses, deler og liker det jeg skriver. Takk også til dere som diskuterer og kommer med tilbakemeldinger i diskusjons feltet og i min personlige meldingsboks. Dette betyr bare at det jeg skriver treffer godt og engasjerer mye.

Bloggen gir ingen inntekt, men mye inspirasjon!

-Fotballhue-

Blogglisten hits

Minner fra barnefotballen

I skuffer og skap finner man mye artig. Dersom man graver så dypt man bare kommer, blir det ennå mer interessant. Fotball har alltid vært min aller største lidenskap, med håndball som en god nr.2. I min barndom spilte jeg for Ellingsrud. Vi var ikke så innmari gode, men vant litt og tapte litt om hverandre. Det er vel i grunnen slik det bør være. Ingen av oss ble stjerner, men vi har mange gode minner fra barnefotballen. Mye er forandret fra 80-tallet og til i dag.

20160821_112752

Et bilde fra glansdagene. Jeg er på første rekke lengst til venstre.

Forholdene i gamledager
Det er utrolig hvor mange minner som kommer tilbake når man tenker etter. Med et bilde i hånda blir det enda enklere å finne frem gode bilder fra arkivskapet lengst bak i hjernen. Dette bildet var fra en tid da kunstgress var noe nytt som folk kun hadde på balkongen sin, eller som dørmatte. Det var flust av grusbaner med så høy kvalitet at de kunne utkonkurrert flere kunstgressbaner på vinterstid. På Valle Hovin der jeg spilte opp til ungdomsalderen, var banen så bra at det var bedre å spille på grusen enn på gresset. Banen ble preparert hver ettermiddag for at A-laget skulle få bra forhold på kvelden, men vi trente før de og fikk mye bedre kvalitet. Da vi kom høyere opp i alder fikk vi smake på grusbanens harde hverdag med neglbørster i dusjen for å skrubbe ut sand og stein ut av skrubbsårene våre. På den tiden var det også lov til å salte banene, noe som har blitt forbudt nå. Saltet gjorde slik at banen var myk og god å spille på. Det var ellers ofte at spillerne hadde pigger under fotballskoene for å få bedre feste under harde og isete vinterbaner (vi måtte jo trene). Jeg hadde heldigvis kun et par økter med slike sko. I nyere tid grøsser jeg av å tenke på skadene som oppsto ved stemplinger med piggsko.

Forholdene i dag
Den generasjonen som vokser opp nå har unike muligheter for utvikling. De spiller som oftest på kunstgressbaner som er uten tuer og hull. De er sjelden på støvete grusbaner i 25 varmegrader. De har topp forhold på vinteren og kan ta i alt de kan i både snøvær og sprengkulde. Mulighetene for egentrening er tilstede hele året. Slik hadde ikke min generasjon det. Trange gymsaler en gang i uka var det man ofte måtte ta til takke med i perioden november – april. Unge spillere i dag behøver ikke å grine på nesa over litt regnvær eller snø. De kan ta beina fatt og trene når de vil. Allikevel er det massevis av klager over isete områder og får dårlig måking av baner. Å ha vinterdrift på baner er krevende, men forholdene er ti tusen ganger bedre nå enn for bare 10 år siden. Dette må man tenke litt over når man står der og er misfornøyd. Kunstgressbaner dukker nå opp i hopetall over hele landet og utbyggingen ser ikke ut til å stanse. Man kan kanskje si at fotballen i Norge vil gå en lysere til i møte på grunn av de gode forholdene vi har nå i nyere tid.

Minnene som blir ståendeMidtstrek
Uansett om man spiller i gymsal, på grus, eller på kunstgress, er det en ting som er felles. Minnene man får gjennom å drive med idrett er unike. Det er alltid episoder på trening, i kamper, på cup, eller fra en avslutningsfest som sitter i hodet til evig tid. Dette er tidløst og en av de største verdiene vi har innen idretten. Selv om man ikke vinner kamper eller turneringer, er det noe magisk ved å ta på seg drakta med klubbens logo og nummer på ryggen. Det er minnene vi lever for innen idretten og de blir stående livet ut. Like viktig er det for de voksne å hjelpe til med å skape minner. Bli med på turneringer i Norge eller i utlandet. Ta initiativ til en reise eller en spillerfest. Dette vil bli husket mye lenger enn seriekamp nr.7 i sesongen 2016. Den er glemt i løpet av et par dager. Ta vare på øyeblikkene og ikke fokuser kun på resultater. De kommer tidsnok.

-Fotballhue-

 

Blogglisten hits

Hvor langt ned skal vi?

Det er 16 år siden Blackburn Rovers rike eier Jack Walker gikk bort. I ettertid har klubben slitt. Hans påvirkning og lommebok har vært av stor betydning for den suksessen klubben hadde på 90 tallet. De kjøpte ikke de aller dyreste spillerne bestandig, selv om økonomien var god, men klubben fungerte. Alt fra akademiet til A-laget ble driftet godt og med en rød tråd, noe man ikke kan si om dagens situasjon i klubben. Jeg synes det er trist å se på at klubben forfaller. Jeg trykker allerede nå på alarmknappen etter å ha sett at pilen de siste årene har pekt nedover. Nå ser det mørkere ut enn på lenge.

Venky’s eierskapRovers_3 serierunder
Jeg har skrevet om dette tidligere også, men eierne Venky’s må snart forstå at det å drive fotballklubb er mer komplisert enn å avle opp kylling. Helt fra de tok over klubben har det gått helt på trynet. Gjentatte feil blir gjort på det sportslige og administrative. Første tragiske valget skjedde da Big Sam ble tuppet ut av Ewood Park og erstattet at Steve Keane. En fyr nesten ingen hadde hørt om og som var den treneren klubben mente sto for deres visjon. Det samme har skjedd før denne sesongen. Klubben intervjuet flere kandidater, men likte Owen Coyle. Så langt har laget scoret to mål og sluppet inn hele 9. Det er bare spilt noen få runder, men jeg kan se konturene av hvordan sesongen kommer til å bli. Det blir en kamp om å overleve. Jack Walkers arvinger fikk seg en god slump penger da de solgte til Venky’s, men den lille byen Blackburn i Lancashire sitter igjen med frustrasjon og sinne. Før årets sesong ble det, for å gjøre det ennå klarere, opprettet en ny stilling i klubben. Denne personen skulle jobbe som et mellomledd mellom styret og eierne, fordi kommunikasjonen ikke var optimal. Her mener jeg at man ikke løser problemet der problemet ligger, nemlig på eiersiden. Det er for mye innblanding på det strategiske og dette klarer ikke eierne å ta inn over seg.

Spillerlogistikken
De siste årene har logistikken når det gjelder spillere ut og inn vært en skuffelse. Den ene etablerte og stabile spilleren selges unna og erstattes med B-lags spillere fra andre klubber. Laget bygges systematisk ned og dette skjer år etter år. Jeg kan forstå at spillerne selv velger andre klubber og forlater Rovers. Her er det lite som tyder på lyst og vilje til å rykke opp i Premier League. Å byge et lag for fremtiden kan ikke være prioritet når man sloss om å overleve. Fotball på dette nivået handler om poeng og ikke snusfornuftige løsninger basert på 5 år frem i tid. Hvor befinner vi oss da? Dersom eierne av klubben er så rike som de forteller oss at de er, må det komme inn forsterkninger og ikke bare nye spillere. Det er surr fra ende til annen i klubben og jeg ser ikke at det vil bedre seg på de neste årene heller. Troppen vi har i dag kan muligens så vidt klare seg denne sesongen, men vi kan aldri klatre opp på den øverste delen av tabellen. Det kan godt hende at det ender med nedrykk også, men jeg forventer ikke at eierne bryr seg.

Valg av managere
Det er spillerne som skal spille kampene og gi alt de kan ute på banen. De strategiske valgene er det manageren som tar. Dette skal fungere optimalt dersom man skal kunne ta poeng. I Blackburn Rovers har det vært stolleken av managere de siste 10 årene. Dette er med på å skape enda mer kaos i troppen, for med en ny manager kommer det også en ny spillestil. Det er heller ikke enkelt for spillerne og stadig forholde seg til nytenkning og hyppige rotasjoner, fordi managerne ikke klarer å finne løsningen på hvorfor laget ikke tar poeng. Det er panisk forandring hele tiden og dette bygger ikke selvtillit i troppen. Jeg ønsker meg en erfaren manager med bakgrunn fra øverste nivå i Europa til å lede laget i 5 sesonger. Dette bør eierne ha råd til å investere i. En manager som vet hvordan man skal bygge lag, klubb, vite hvilke spillertyper som trengs og i tillegg skape en rød tråd gjennom hele systemet. Vi befinner oss nederst på tabellen i Championship, noe som er altfor dårlig. De som har intervjuet kandidater til managerjobben i klubben de siste årene burde få fri. Inn med nye folk som tar avgjørelser som er gode. Nok er nok.

Blå og hvit til evig tid
En ting er helt sikkert. Jeg bytter ikke klubb fordi det går dårlig. Jeg begynte å heie på Blackburn Rovers da de fremdeles lå i den nest øverste divisjonen i England. Nå er vi der igjen og det kan fort ende med en ny nedtur og nedrykk. Kanskje det er det som skal til? Det er bare spilt noen få runde med kamper og mye kan skje. Kanskje til og med Owen Coyle er mannen som skal snu den negative trenden i klubben? Dagens kamp mot Burton på Ewood Park vil bli helt avgjørende. Blir det ennå et tap i dag bør det ringe noen bjeller hos flere. Da er det på tide å ansette nye folk i klubben. Noen som vet hvor det skal taes grep og hva som må gjøres på kort sikt, men også med et lenger perspektiv. Nå er det bare tull og tøys og det er trist å være vitne til det. Kommentarfeltene jeg leser i England bærer preg av skuffelse, sinne, frustrasjon og desperasjon. Hvor langt ned skal vi før det skjer noe? Jeg biter meg fast i stuebordet og håper på det beste. Spillerne har min fulle støtte. De gjør så godt de kan og går på jobb hver dag for å kjempe om en plass på lagt. Håper det snur snart…

Klubben kom forøvrig ut med denne i dag, uten at jeg blir mer rolig av den grunn. Les saken her.

-Fotballhue-

Blogglisten hits

TINE Fotballskole – Avslutning

En uke med høy aktivitet går så utrolig fort. I dag ble Tine Fotballskole avsluttet med en stor fotballfestival med mange kamper over hele feltet. Innsatsen var stor og nye triks ble vist frem ute på banen. Nok en gang viste værgudene seg fra sin beste side og det ble en vidunderlig dag utendørs. Tenk at det er et helt år til neste gang…

Tidenes fotballskole20160819_143055
Jeg har skrevet tidligere at vi har satt ny rekord i antall påmeldinger. Det som ennå ikke er sagt er at årets fotballskole går inn som tidenes mest vellykkede. Begrunnelsen for dette er all forarbeidet som klaffer med gjennomføringen, våkne instruktører, tidsskjema som holder, passe slitsomt og mange artige avbrekk, været, problemløsning underveis etc etc.. Som hovedansvarlig for alle instruktørene, spillerne og gjennomføring fra a-å, er jeg ganske stolt over å ha dratt i land dette sirkuset. Det gir også en herlig motivasjon til å gå løs på neste års fotballskole og der forbedringene allerede er påtenkt. Dette var slitsomt, men moro. I kveld er det beina på bordet…

Pølsefest
I dag ble det grillet OG spist over 500 pølser. Et helt vanvittig antall! Det var ikke en eneste pølse igjen på fatene. Spillere og trenere hadde gode og runde mager i etterkant. Smilet sto fra øre til øre. De fleste spiste mer enn to pølser til lunsj og ladet skikkelig opp til finishen. På flere av banene skulle det spilles spennende finalekamper, og da er det greit med pølser i forkant. Rundt 140 barn flakset omkring med pølse og LITAGO i hånda ute på plassen foran klubbhuset. Attpåtil dundret det ut en barnehage fra skogen slik at det ble rene 17 mai stemningen hos oss.

Award Show20160819_101459
Under avslutningen ble det et aldri så lite Award Show. Vi hadde flere utmerkelser som skulle deles ut til noen som fortjente de. Noe av prisene som ble delt ut var: Ukens trenere, Ukens kompispris, Ukens progresjonspris og Fair-Play prisen. Foreldre og spillere klappet frem de heldige vinnerne. Alle fikk også komme frem til stor applaus for å motta diplom og drikkeflaske med klubblogo på, som takk for super innsats under hele uken. Ingen gikk avgårde før alle hadde høstet jubel noe som satt en enda hyggeligere ramme rundt avslutningen. Da ungene gikk avgårde var det mange av de som måtte gi trenerne sine en god klem. Det var veldig hyggelig å se.

Utvask og rydding
Trenerne var dyktig slitne etter denne uken, men vi er ikke ferdige før alt er klargjort og alle spor etter fotballskolen er borte. En iherdig innsats fra alle mann førte til at vi kun brukte 30 minutter på å gjøre alt rent og pent i alle garderober. Med litt muskelkraft klarte vi å få alle søppelposer i søppelkasser uten at lokket spratt opp. Da blir nemlig kun skjærene og måkene glade. For noen ble det et første møte med gulvvask, noe som var gøy å se på, men dette mestret de meget bra på få minutter. Det er helt utrolig hva man lærer på en uke som fotballskolearbeider. Jeg avsluttet det hele med å gi alle sammen en skriftlig attest for arbeidet de har utført. De fikk også noen fine ord om den gode jobben de har utført. Man skal aldri prioritere bort ungdom i arbeidslivet. De er solide resurser og med rett veiledning og dirigering blir det flinke på kort tid. Det er også hyggelig å bli kjent med spillerne i klubben på denne måten.

Takk til alle som har lest innleggene om fotballskolen denne uken. Neste år satser vi på ny fotballskole.

-Fotballhue-
Blogglisten hits

TINE Fotballskole – Torsdag

Nest siste dag av TINE Fotballskole for i år er over. Denne dagen har planleggingen av avslutningsdagen tatt mye tid. Ute på banene har spillerne kost seg i solen med konkurranser, der de selvfølgelig konkurrerer mot seg selv. Vi har også brukt tiden på å klargjøre klubbhuset slik at det blir mindre jobb å gjøre når morgendagen er over.

En lang uke går mot slutten20160818_134621
Jeg kan merke på trenerne at de er slitne. For mange er dette den aller første arbeidserfaringen i livet. Det rapporteres om ungdom som sovner på sofaen før klokken 16:30 og er vanskelige å få opp. Det er ingen enkel jobb å være aktivitetsleder for ivrige fotballspillere i sin mest energiske alder. Ved opprop er det tungt å komme i gang og få bena ut av garderobene. Forsinkelsen er ikke merkbar på klokka, men ansiktene ser 5 år eldre ut. Det er gode erfaringer de unge trenerne tar med seg videre og de leverer til høyt terningkast. På ettermøtet fortalte jeg viktigheten av å lade batteriene godt før morgendagen. Da skal vi krone en flott uke med et knirkefritt arrangement.

Fotballfestival20160818_134837
Siste dagen av hver fotballskole uke er det kamper som er på menyen. Dette gleder alle spillerne seg til. Det er nettopp det å spille kamper som er det mest morsomme. Vi har barn født mellom 2004-2010 og disse aldersgruppene må håndteres på forskjellige måter. Ettersom vi har et ganske stort treningsfelt med mange gressbaner, har vi gode forutsetninger for å skape tilbud for alle. Guttene i 2004-2006 gruppene spiller 7’er fotball med mix lag. Dette skaper dessuten godt samhold og sosiale rammer innad i klubben. Jentene har sine egne baner og de yngre spiller 5’er eller 3’er fotball. Det kommer til å kry av spillere over hele anlegget vårt i morgen. Planleggingen tok lenger tid enn forventet, men det blir et godt resultat. Alle spillere er plassert på jevne lag, alle lag har en coach og alle baner har dommer. Dette skal vi få til!

20160818_143802

Ikke enkelt dette her…

Klargjøring av klubbhus
Det er godt synlig at det har vært 140 barn i sving på vårt lille klubbhus. Denne dagen var det viktig at vi fikk ryddet og ordnet litt. Våre utendørs søppelkasser var stappfulle og det var moro å se mine medhjelpere slite med disse. Det var ikke enkelt å få åpnet de og heller ikke enkelt å måtte bruke hendene på å plukke litt søppel som lå rundt kassene med fingrene. Læringskurven gikk i bratt oppoverbakke, men sluttresultatet ble knall. Det ble samtidig merkbart mindre plagsom veps i området. Kafeteriaen er ryddet ettersom den aller siste teoritimen er unnagjort. I morgen er all aktivitet utendørs med grillfest og spennende fotballkamper.

Konkurransedag
I dag har spillerne testet ut egne ferdigheter med ulike utfordringer. Vi har laget en 8-hulls footgolfbane, crossbar challenge, 60 meter sprint, hole-in-one utfordring, fotballtennis og mye mer. Dette tok nesten hele dagen før vi avsluttet med spill. Midtveis tok vi også en pause der vi lanserte morgendagens lag, samt fikk servert is rett fra kiosken. Måpende barn fikk is UTEN å betale for den. Ny opplevelse for mange som ble tatt meget godt i mot. Etter is-pausen fikk alle spille sammen med det laget de skal spille med i morgen for å øve.

…gleder oss til å grille mer enn 500 pølser i morgen, samt å holde styr på alle med allergier osv. Det kommer helt sikkert til å gå bra.

-Fotballhue-

Treningsøkter 2016_challengedagen

Blogglisten hits