Foreldre som er superhelter

Uke etter uke er kalenderen stappfull av aktiviteter for familien. Avtalene, treninger og dugnader er markert i rødt og står tett som hagl for mange foreldre. For mange er det en selvfølgelighet å stille opp på alt for barna sine, men det er dessverre ikke alle som tenker slik. Dette innlegget er en hyllest til deg som alltid er der. En felles forelderfigur for alle barna i gata. Du burde hatt en Supermann drakt.

Privatbil eller spillerbuss
Det er ingen selvfølge at spillerne kommer seg på bortekamp. Skal de gå dit selv? Andres barn regner med at du er der og stiller med bil, eller som følger de til fots. Deres egne foreldre er ikke tilstede så ofte som deg, så det er enkelt å rette spørsmål til deg. Hver uke har du minst 3 barn i bilen din både til og fra kamp. Du har kanskje flere barn selv og en krevende jobb som du sitter å ha dårlig samvittighet for? Murringen i magen er ofte høyere enn bråket til barna som sitter i bilen. Dette bråket har du forøvrig for lengst lært deg å ignorere. «Hvor er de andre», tenker du. Du stopper for å tanke bensin og forsøker å gjøre en rask hoderegning over hvor mange kroner du har brukt på å kjøre bil denne sesongen, men tankeboblen sprekker idet en sko treffer bilvinduet med et høyt smell. Rett før du skal til å rive opp døra for å gi en skjennepreken, kommer du på andre tanker. Det skjedde jo ingen skade og hva skjedde egentlig i forkant? Vel fremme på bortebane raser ungene ut av bilen og du får deg noen minutter i stillhet før du forlater bilen. Om en drøy time er det klart for returen med «spillerbussen».

Glisne tribuner
Der du står oppi skråningen og drikker kaffe kikker du både til høyre og venstre. Ingen fare for tribunebråk i dag heller tenker du og må flire litt. Kampen går sin vante gang. Alle er fornøyde etter en 4 måls seier der Johan, den svakeste spilleren klarte å score sitt første mål. Ingen av hans foreldre var der for å oppleve den historiske hendelsen. Heldigvis fikk du filmen en liten snutt som du poster på Facebook veggen til moren hans. Dokumentasjonen er på plass, men vil aldri kunne måle seg med det stolte blikket fra foreldrene rett etter scoringen. Du tar jobben og kjøper is til alle i bilen for å feire Johans scoring, som forøvrig var en perle av et langskudd.

Foreldremøte
Det er sjelden foreldremøter for laget. De gangene det avholdes er det få tilstede og vanskelig å kunne ta gode beslutninger for fellesskapet. Grunnlaget blir noe tynt når 9 foreldre skal ta en avgjørelse om deltakelse på en utenlandsreise for 30 spillere. Det er du, 3 trenere og 1 lagleder tilstede i rommet og de fire faste du deler tribune med på bortekampene. «The Crew», stiller alltid trofast opp. Hva annet skjer i kveld tenker dere alle sammen høyt. Booket vi klubbhuset på samme dag som et arrangement på skolen? Etter å ha sammenlignet kalendere finner dere ut at denne dagen er helt åpen. Ingen arrangementer, dugnader, spennende kamper på TV, eller lignende skjer denne kvelden. Hvorfor er det ikke flere her? Etter å ha sust igjennom den gode presentasjonen trenerne har laget til liten nytte, går dere hjem.

Fellesskaps ånden
I gamle dager, vi snakker kanskje 20 år bakover i tiden, var det helt annerledes. Jeg husker selv at det var mye folk på sidelinjen da laget mitt spilte kamp. Jeg kjente fjeset til alle foreldrene på laget og det var ofte en spiller i hver bil. Det er mulig at det var et høydepunkt for foreldrene å møte de andre på kamp for å skravle litt? Det var et bedre fellesskap blant de voksne på sidelinjen. Det var ikke sjelden at vi fikk litt liten tid til kamp fordi de ikke klarte å avslutte praten på oppmøtestedet. Det samme skjedde på parkeringsplassen etter kampene. En annen vesentlig forskjell var at foreldrene fulgte spillerne til oppmøtestedet når de ikke kunne være med selv. De vinket avskjed idét bilene rullet avgårde. De sørget også for å være tilstede når bilene kom tilbake fra kamp. Dette skjedde i tillegg i en tid der vi ikke hadde mobiltelefoner og andre moderne kommunikasjonsformer. Hvordan fikk de det til? Jeg er smått imponert over evnene denne generasjonen hadde i forhold til gjennomføring og samarbeid. Er dette helt umulig å få tilbake? Jeg velger å leve i håpet om en ny generasjon med de samme holdningene.

Superheltene lenge leve
Du som alltid stiller opp må aldri slutte å gjøre det. Lokalmiljøet er helt avhengig av at du er der. På sikt vil kanskje andre forstå hvilken jobb du gjør og muligens bidra mer for å veie opp for samvittigheten deres etter år med fravær. Vi får ihvertfall forsøke å være så godtroende. Neste gang du starter opp bilen håper jeg at du tar på deg Supermann drakten din. Den har du fortjent kjære mor eller far som alltid er der for barna i gata…

Blogglisten hits

Viktige minutter med oppmerksomhet

Over de siste 5 årene har jeg jobbet med mange spillere som har ligget på et lavt nivå når det gjelder ferdigheter med ball. Gradvis har disse tatt stadige nye steg i riktig retning, men det tar tid. Å gjøre en god jobb med de spillerne som ligger desidert lengst etter er viktig. Ikke bare for at de skal bli flinke spillere, men fordi de må komme seg på et nivå der de trives. Å miste en spiller under 12 år fordi de er elendige og at du ikke har orket å jobbe med de er ikke greit. Tålmodighet er en egen kunstform. Om du ikke har de evnene er det sikkert andre som kan trå til.

Tilskuer i kampen
En spiller som ikke klarer å slå en pasning, eller ta den i mot, er en spiller som alle på laget irriterer seg over. De vil helt av seg selv slutte å få pasninger fra de andre på laget fordi de vet hva som skjer dersom de gjør det. Hele fotballen er bygget opp under det å ta riktige valg i situasjoner. Å gi en spiller pepper for å ikke sentre til den svakeste spilleren blir derfor litt feil. De har faktisk tatt et klokt valg i sin verden og det må man faktisk respektere, selv om dette høres helt forferdelig ut. Spillerne i ung alder forstår ikke problemet med dette. Treneren og foreldrene vil nok ha en klump i magen og kjenne at følelsene tar overhånd. Å tvinge de til å sentre til spilleren som vil gjøre en feil er heller ikke med på å bygge selvtilliten til den svakeste spilleren på laget. Det er på en annen siden heller ikke greit å utelate noen. Det som må gjøres er å sette ned et arbeid som sikrer at spilleren på sikt vil klare å bli en del av spillet.

Langsom læring
Mange barn har en motorisk utvikling som er senere. Forholdsvis enkle momenter kan virke svært vanskelig å håndtere. Her må det uansett læres inn riktige bevegelser og teknikk. Dette må gjøres under lavt tempo, uten andre å forholde seg til og ikke minst under ekstremt lite prestasjonspress. Om man klarer å få til dette vil man bli overrasket over hvor rask progresjon, selv den svakeste spilleren, vil få. Dette har jeg personlig opplevet flere ganger, men jeg er kanskje en av de mer tålmodige sjelene på treningsfeltet når det kommer til de aller yngste. En teknikk jeg ofte bruker er å styre føttene til spillerne med hendene. Å gjenta bevegelsene flere ganger er med på å sette i gang hjernen, slik at teknikken huskes lett. Under veldig langsomt tempo og gjerne stillestående repeteres momentene. Resultatene kommer sakte, men til spillerens egen ekstreme glede over å endelig få det til.

Roller i klubbene
I alle fotballklubber snakkes det om at trenerkompetansen er viktig og om hvilke kurs man har gått på. Hva slags bakgrunn har foreldretreneren som spiller seg i forhold til hva de kan lære bort. Hvorfor er det ingen som tenker på å bruke den snilleste, hyggeligste og den mest tøysete forelderen uten fotballbakgrunn i treningsarbeidet? Å kunne møte en gruppe spillere med en annen holdning er helt uvurderlig. Sette seg ned på gresset for å prate litt. Å kun ha ett eneste tema for dagen, nemlig å kunne slå den perfekte innsidepasninger. Man kan ha en drøss av artige øvelser på dette temaet som kan være utrolig gøy og på et enkelt nivå. Her er de pedagogiske egenskapene og tålmodigheten mye mer verdt enn en C-trener utdannelse. Keep i simple and fun! Jeg har en drøm om at alle klubber i Norge fikk inn 2-3 slike coacher og jobbet spesifikt med de spillerne som er svakest. Å få disse spillerne mer inn i spillet vil gjøre at de holder seg lenger i idretten og får ta del i de opplevelsene resten av vennene får være med på. Dette må være en meget god gjerning for lokalmiljøet. Om du er en av de trenerne som ikke gidder å ofre de spillerne som ligger lengst bak en tanke og regner med at de slutter uansett, er du en skikkelig dårlig trener og burde skamme deg. Alle skal med og alle må få sitt eget tilbud, tilpasset sitt eget nivå.

Forventningene må ned
I mange tilfeller står det flere foreldre og tripper. De vil at poden skal være med å spille på lik linje med alle de andre og at det ikke skal være noe forskjell på sitt barn. Her må man våkne opp og innse fakta. Å sette en svakere spiller inn i spillsituasjoner der de andre er på et helt annet nivå er slemt. Det fører bare med seg mistrivsel, dårlig selvtillit og lysten på å slutte med idretten. Skal det være mer viktig at mor eller far ser spilleren sammen med de andre, eller at han eller hun smiler fordi de får til noe i den gruppa med et spesialopplegg? Her må man våkne opp og senke forventningene sine. Spilleren vil uansett ha det gøy så lenge mestringen er der. La de beste trene sammen med de beste og de svakeste sammen med de svakeste. På få år vil gruppene med dagens laveste nivå knekke noen koder og ta igjen forspranget. De aller beste vil ofte stå litt fast fordi de hviler seg på gode prestasjoner uten å tenke på utviklingen. Hvem som faktisk blir klubbens a-lags spillere, vil bli en enorm overraskelse.

Gjør en viktig jobb for fremtiden i klubben de neste ti år og ta deg noen viktige minutter hver eneste uke med de svakeste spillerne.

Blogglisten hits

Fordeling av lag i barnefotballen

Nå sitter det mange trenere rundt om i landet og klør seg i hodet. Hvordan skal man fordele spillerne på lag denne sesongen? Hva blir riktig? Det er så mange hensyn som må tas at man kan miste fatningen av mindre. I tillegg har sikkert treneren fått noe mail fra foreldre som ber på sine knær om et eller annet. Å sitte med denne oppgaven kan være krevende, men jeg vil gjerne gi deg noen gode råd på veien. Kanskje noe av det kan være til hjelp eller danne et bedre grunnlag for vurderingene du skal gjøre. Viktigst av alt er det å tenke på at alle skal ha det gøy og at resultat i kampene kommer lengst ned på listen over prioriteringer.

Sosiale hensyn
Først av alt i en riktig prosess rundt lagene kommer det sosiale. Alle spillerne bør være på lag med noen de er trygge på og leker mye med på fritiden. Da øker lysten til å reise avgårde på kamp. Å skulle dra på kamp mens vennen sykler lykkelig rundt i gata er ikke noe gøy. Da ville nok de aller fleste kastet fotballskoene og hentet frem sykkelen. Gode venner i samme gate bør nok være på samme lag, men med en miks av andre spillere. Å bli kjent med nye og samtidig ha bestevennen sin på laget er perfekt. Av og til kan også foreldrenes behov være like viktige. Logistikken til og fra kamp må løses, samt hensynet til andre problemstillinger og utfordringer. De kan det være mange av. En god dialog med alle i forkant av fordelingen bør derfor gjøres, men er i mange tilfeller praktisk umulig å få gjort 100%. Målet er å få med seg hele spillergruppa frem til slutten av sesongen og da må trivsel og samarbeid stemme så godt som mulig.

Nivåer
Det sportslige har en naturlig plass i denne prosessen, uansett om vi danner lag for 6 åringer. Det er viktig at spillerne og laget opplever at de er i flytsonen. Det er dessverre slik at mange klubber prioriterer å vinne fra tidlig alder, men man bør være såpass årlige at man forsøker å danne jevne lag på årstrinnet. Dersom lagene møter hverandre i en internkamp bør stillingen ikke ende på mer enn 3 mål i forskjell mellom lagene. Får man til dette har man gjort en sabla god jobb.

På et lag bør det være en miks mellom spillere på nivå 1-2-3. Noen drar lasset i kamper, mens andre hopper og spretter rundt. Noen er ofte mer opptatt av løvetann i gresset. Slik er det på absolutt alle lag. Det er også et viktig element at det finnes spillere på laget med gode ferdigheter innen forsvar, angrep og som keeper.

Trenerkabalen
Hver trener har naturlig nok med seg sitt eget barn i troppen. Noe annet er ulogisk med tanke på logistikk. Det kan også være at noen trenere er involvert i flere lag i klubben og at man kan få kamper som kolliderer med hverandre. Her må man planlegge nøye og være åpne for å bytte lag for å få det hele til å gå opp. Det er også viktig at alle lagene jobber etter den samme modellen i forhold til selve spillet og formasjon. Spilleren skal kjenne igjen oppgavene sine uavhengig i hvilken gruppe man spiller sammen med. I barnefotball er det dessuten viktigst å motivere og spre entusiasme. Å coache på detaljer hører ikke hjemme langt nedover i årsklassene. Sånt er forbeholdt trening.

Holdninger og kjemi
Det er en fordel å ha grupper med god harmoni. Man vet etter en stund hvilke spillere som ikke kan være i nærheten av hverandre. Det kan også være foreldre som av en eller annen grunn bør holder borte fra hverandre. Det skal være en god kjemi mellom alle involverte så godt det lar seg gjøre. De på sidelinjen skal opptre støttende og positive og helst si noe hyggelig til en spiller på laget som ikke er deres eget barn. Får man bukt med dårlige holdninger, krangling og tøys, vil laget kunne trives sammen.

Andre aktiviteter
Noen spillere holder på med andre aktiviteter og dette må det tas høyde for. Det er bare positivt å holde på med andre hobbyer. Når man på forhånd vet at spilleren er borte spesifikke dager i uken er det enkelt å planlegge hvilket lag som er best å tilhøre. Dersom denne aktiviteten er krevende å beregne tid etter, bør dette laget han en ekstra spiller.

Periode inndeling
Barn utvikler seg i ulik hastighet og det kan derfor være lurt å ha grupper før og etter sommeren. Da vil også flere på trinnet bli kjent med hverandre, noe som vil bære frukter på sikt. Dersom gruppene fungerer godt ser jeg ingen grunn til å forandre de. Ha det bare i tankene om at dette kan være et alternativ og informer foreldrene om dette før sesongen starter.

Hvor mange spiller pr. lag?
Man skal alltid hige etter at alle spillerne skal få lov til å spille så mye som mulig. Jeg synes at det bør være maksimalt 8 spillere på et 5’er lag. 10 spillere på et 7’er lag. Da tror jeg at flest mulig føler seg delaktig i kampene. Noen ønsker å spille mindre, mens andre vil spille mest mulig. Å ha en tropp der du bytter hele laget på en gang er jeg ikke fan av. Da får man kun spilt en omgang med kamp.

Jeg håper at dette var med på å gjøre prosessen litt enklere og at tipsene kan brukes i lagfordelingen. Håper at alle får en fantastisk sesong med mye artige hendelser. For egen del var høydepunktet sist sesong når en and valgte å bade i en vanndam midt på banen under kamp. Her måtte vi ta pause i kampen for å følge «andemor» trygt utenfor sidelinja. Fotball er herlig!

Blogglisten hits

Leggskinn og trenden som skader spillerne

Alle som følger med på fotball har sett at proffene bruker bittesmå leggskinn under kamper. De er så små at de nesten ikke dekker noe av leggen. Vi kan vel gjette på at ca 30% av leggen er beskyttet mot spark. Ankelen er også fritt vilt ute på banen og er muligens der flest spillere blir taklet. Her må vi få en holdningsendring blant de yngste spillerne.

Trenings kulturen
Leggskinn_adidasPå treningsfeltet er proffene uten leggskinn. De har uansett høy intensitet på trening og skader oppstår. De synes muligens at de er i veien og at balltouchen blir bedre uten. Dette er nok også årsaken til at leggskinn de bruker i kamper knapt synes under strømpene. Dersom de ble vant med å bruke leggskinn på trening så ville de ha blitt vant med følelsen med å spille med de. Det de burde tenke på er de millioner av barn og unge som ser på de som forbilder. Når deres største idol kan bruke den typen leggskinn, så er det jo klart at de også kan? Jeg skjønner at det er enkelt og hyggelig for en uvitende forelder å kjøpe det som ønskes mest av spilleren selv.

Sikkerhet i første rekke
Dette er en kampsak for meg og jeg repeterer det til det kjedsommelige for spillerne på mine lag. Når de får et kakk på ankelen nevner jeg hver gang at de må ha leggskinn med ankelsokk. Da spretter mange opp igjen med tilsynelatende ingen skramme. Det går prestisje i å ha på seg bittesmå flak på innsiden av sokken. En farlig trend som man bør og må gjøre noe med. Det er ikke tøft å stå på sidelinjen med en unødvendig skade som kunne ha vært unngått med riktig utstyr. Bør det forbys barn under en viss alder å bruke bittesmå leggskinn? Kan det være en tanke om dommerne viser de spillerne som ikke oppfyller utstyrs kravet ut av banen for å skifte? Det er også leit for en spiller å være skyld i at en annen gråter etter en mindre forseelse. Å få et spark på ankelen er veldig vond, det kan jeg skrive under på.

Hva kan gjøres?
Trenerne for lagene må ta en del av ansvaret ved å fortelle foreldrene om hva som burde kjøpes inn allerede på et tidlig stadie. Å være konsekvent og nekte spilleren å delta på spilldelen uten riktige leggskinn kan være en effektiv metode for de litt eldre spillerne. Riktig utstyr innen amatørfotball bør inn på listen over regler som dommerne kan håndheve under kamper i barnefotballen. Seniorlagene får stå for sine valg, men hvorfor bytte type leggskinn når man har brukt den samme typen fra man var liten? Proffene er det lite å gjøre med, men de har ofte en gullkantet forsikring i en sveitsisk bank eller lignende. Valget tas i sportsbutikken og jeg håper at alle velger sikkerhet før de trendy typene som ikke beskytter mer enn en brøkdel av leggen og ikke ankelen.

Blogglisten hits

Å innse sitt barns nivå

Snart ruller sesongen i gang på mange baner rundt om i landet på aldersbestemt nivå. Mange klubber driver stort og går for en sesong der kun gode resultater er tillat. Dette bør man ha lov til, dersom man er åpen og ærlig om visjonen i klubben og laget. Det er enkelte foreldre som ikke takler at andre barn står foran i køen. Slik blir dessverre hverdagen raskt når man kommer seg opp i ungdomsalder fra 13 år. Alle skal få et nivåtilpasset opplegg for å føle mestring og riktig utfordring. Å ha et lite fokus på dette med nivåer i forkant av sesongstart er nok lurt og her er mine betraktninger.

Surt eple
At ditt barn ikke er inne blant de aller beste i klubben bør ikke gjøre deg forbanna. Det kan være en indikasjon på at noe mer arbeid og trening må til. I andre tilfeller er det muligens fysiske faktorer som spiller inn. Er treningsoppmøtet på topp? Er det noe med spillerens holdninger som ikke er helt på plass? En prat med treneren kan være med på å sette riktig fokus slik at spilleren kommer seg opp til det nivået som er målet. I enkelte tilfeller er det dessuten foreldrene som er mest lysten på at barnet skal være på det øverste nivået, mens spilleren selv trives på nivå 2 eller 3. Det er klart at det kan være et surt eple å svelge for enkelte, men dette er bare en etappe på veien. Å utvikle seg i rolig tempo skader ingen. Det er dessuten flere toppspillere som ikke slo igjennom før de var ganske gamle i «fotballalder». Ikke stress med nivåer, men ha fokus på det arbeidet som må legges ned hver bidige uke.

Alder og utvikling
Noen spillere er tidligere utviklet når det kommer til fysikk og koordinasjon. Disse spillerne er kanskje født tidlig på året? Det er lett å se hvilke spillere på et lag som har den fysiske fordelen i kamper. De vil dominere spillet og vinne de fleste dueller. Denne gruppen danner ofte det man kan definere som Nivå 1 i klubben. Dette betyr ikke at de som er på Nivå 2 er noen dårligere fotballspillere, men at de ikke er helt der oppe med gruppen på nivået over. Teknisk sett kan de være briljante, men mangler noe for å kunne trives på Nivå 1. Det som er gøy med å jobbe med grupper i ung alder er å se den raske utviklingen enkelte kan ha. På en liten sommerferie kan f.eks en spiller komme tilbake på trening som en helt annen person. Mer muskler, konsentrert og fått orden på armer og ben. Fotballen har de i hodet og er nå i stand til å kunne utføre de valgene de alltid har visst at har vært lure, men ikke klart å få til. På samme måte kan spillere på dagens Nivå 1 ta et par steg tilbake. De kan bli mindre sultne og bli tatt igjen av de andre. Her må spilleren muligens ned på Nivå 2 for å finne tilbake til seg selv igjen. Dette krever god kommunikasjon med både spilleren og foreldrene. Dette synes jeg skiller den gode og den dårlige treneren fra hverandre.

Lukket dør
Å sette sammen Nivå 1 og 2 før påske og beholde gruppene som de er ut sesongen er overtramp. Her lukker man døren for utviklingen og mulighetene for spillerne i klubben. Døren må alltid være på gløtt. Nivå 1 krever mer av spilleren og denne gruppa må vite at de må jobbe for å beholde plassen sin. Du vil dessuten møte mer motiverte spillere på Nivå 2. Denne gruppa kan være grunnstammen til et fremtidig juniorlag og må få topp oppfølging. Å la de få ta steget opp i ny og ne er viktig. Da blir motivasjonen skrudd opp fordi de da vet at målet deres er innen rekkevidde. Noen trenere er veldig ambisiøse og tenker å vinne Champions League inneværende sesong, men i realiteten er det alltid fremtidige mål som ligger lenger frem som er det det virkelige målet. Åpne alle dører mellom nivåene og gjør en analyse hver måned. Det er mulig at du sitter igjen med samme tropp på Nivå 1 og 2, men da har du i det minste tenkt deg om.

Nivå 3
Vi har brukt mye tid på de to øverste nivåene i dette innlegget, men det er viktig å også tenke på breddetilbudet i klubben. På Nivå 3 kan du ha en rekke gode spillere som ikke bryr seg om hvor de spiller, så lenge de er med. På sikt kan det hende at noen av disse ønsker å gjøre noe mer ut av fotballen. Da er det viktig at de samme mulighetene ligger for de også. Denne gruppen er mest klar for å leke på trening og ha det gøy sammen. De bør uansett være med i evalueringen av troppen de også. Det er mye mulig at noen av de kan brukes i Nivå 2 kamper og få lysten til å satse. Det skal være mulig å ha et tilbud for absolutt alle i klubben.

Foreldrenes rolle
Det er viktig at du som forelder inntar en observerende rolle. Om du lurer på noe er det lurt å sende en mail til treneren om hvilke muligheter ditt barn har, hva som skal til og hvordan man raskest kommer seg dit. Viktigst av alt er spillerens egen motivasjon. Er ikke den helt topp, så er det lurt å kose seg og ikke stresse. Fotball og all idrett skal være bygget opp under et indre ønske om å holde seg aktiv. Om det er på Nivå 1, 2 eller 3 er ikke så farlig. Det skal være gøy og det hjelper lite med en overivrig forelder som prater sin egen sak på vegne av barnet sitt som kan ha en annen mening. Kos deg på sidelinja og kjøp vaffel etter kampen. Det skaper kos, gode opplevelser og tar bort all press fra spillerens skuldre. Det er vel ikke så farlig å ikke spille med de aller beste?

Blogglisten hits

Lek på trening

Mange synes nok at det er noe tull å bruke økta på aktiviteter uten ball. Vi er jo der for å spille fotball, tross alt. Av og til kan det uansett være greit å løsne litt opp i opplegget ved å tilføre økta litt god gammeldags moro. Å bruke 15 minutter på noe som ikke handler om fotball i det hele tatt er bare sunt. Da vil du få frem latteren i gruppa og innsatsen vil være helt på topp. Stafetter går aldri av moten og her er det mye å ta av.

Tre på rad
Tic_Tac_ToeÅ spille tre på rad er en suksess hver eneste gang jeg drar frem den av hatten. Legg 9 vester slik at det danner et rutenett. Hvert lag består av 3-4 spillere som har 3 vester i ulike farger til rådighet og i hånda. På tur skal de løpe frem til rutenettet og plassere vesten i en ledig rute. Når alle vestene er brukt opp må de flytte på en og en vest, helt til de oppnår tre på rad. En morsom vri dersom de jukser med en tyvstart er å ilegge en straff. De må da ta med seg en vest tilbake, eller bli nektet å plassere den dersom de ikke har lagt alle vester på plass ennå. Med en slik regel er det faktisk ingen som prøver seg på en tyvstart.

Styrke
Å stå i planken lengst, eller sitte i 90 grader er en tøff konkurranse. Her får man se hvilke på laget som er seigest. Trenerne må kontrollere at de har riktig utførelse for at det skal bli rettferdig. Finn på andre konkurranser innenfor styrke også. Det er garantert en suksess.

Skiskyting med fotball
Dette er en øvelse som krever litt kjegler, men når det er satt opp med strafferunder og det hele så blir det innmari artig.

Her er oppskriften:

Fotball-Skiskyting

Mesternes mester
Som en fin sommeravslutning kan du få hjelp av foreldrene til å lage en kjempekonkurranse. Gruppa deles opp i ulike smålag der de konkurrerer i mange rare øvelser. Gruppa som bruker kortest tid, eller har flest repetisjoner, eller holder ut lengst får poeng. Alle tidene noteres også, slik at man kan danne et godt grunnlag for å kåre en vinner. Bruk fantasien og god hjelpere til å lage, snekre og sy sammen øvelsene. Noe for hjernen, fysikken og team arbeid.

Jeg vil råde alle trenere til å leke mye mer. Det skaper godt samhold og lyst til å komme på trening.

Blogglisten hits

Tøys på trening

Fra tid til annen er det en del spillere som vil ødelegge treningen med tøys og tull. Denne lille gruppa bestående av kanskje 2 spillere vil kunne ha en utrolig negativ påvirkning. Hva skal man som trener gjøre i forhold til disse? Er det lov å bestemme selv hvordan man ønsker å ha det på trening?

Supergira
Du gir beskjed for femte gang til den samme spilleren, men møtes av et ansikt som er ganske artig. Adrenalinet står ut av øynene, blikket er ganske tomt og øynene vidåpne. Det betyr niks og ingenting hva du forsøker å si og uansett hvor oppgitt eller sint du er. Dette er utrolig slitsomt og du føler deg tappet for krefter etter halve økta. Stakkars de andre på laget som ikke får den oppfølgingen som de fortjener. Spillerne er supergira og det er få eller ingen tiltak som egentlig fungerer. Deres foreldre står og ser på og løfter ikke så mye som en finger, men haken kan ha falt ned på tredje knappehullet.

Tiltak
Man kan diskutere hvilke tiltak som må gjøres for å få slutt på tøyset på treningen i det uendelige. Det som er sikkert er at de det gjelder neppe vil ta seg nær av tiltakene, men det vil virke dempende for andre som lar seg rive med. Denne gruppa vil egentlig følge med på trening, men blir distrahert av moroklumpen. Tiltakene kan settes inn utfra spillerens alder og det er viktig å samtidig ha en god dialog med foreldrene. Det er sikkert høyt skolerte pedagoger som er uenig i en fotballtreners metoder, men de fungerer på kort sikt. Det er nettopp denne korte perioden du trener laget som er utfordringen her. 90 minutter går fort under gode forhold og med bra konsentrasjon, men kan være langdryg dersom du håndterer klovner store deler av tiden.

  1. Sett gruppen med tøysekopper i egen gruppe der de har leke øvelser, typ 3 på rad eller andre stafetter.
  2. Følg de bort til foreldrene og gi de en klar beskjed om at du ikke kan bruke tiden din på å gi barnet stadig tilsnakk.
  3. Hjemsending ved 3 advarsler (dersom spilleren er gammel nok til å gå hjem selv). Her må også hjemmet varsles med en sms.
  4. Sett opp en strafferunde løype som må gjennomføres for hver advarsel. Kan være en runde rundt banen for å få ut litt steam.
  5. Kollektiv straff på slutten av økta. Da vil gruppa selv gi beskjed til tøysekoppene hva de synes. Dette er effektivt og fører til at det sjelden blir en kollektiv straff på slutten.
  6. Sett tøysekoppen på den aller sterkeste gruppa der det kreves ekstrem konsentrasjon og innsats. Der er det rett og slett ikke tid til tøys.

Utfordringer som spiller inn
Avslutningsvis må det tillegges at du kun er en vanlig forelder som bruker tid på andres barn helt frivillig. Det er ikke forventet at du skal kunne tillate hva som helst og at du skal bli tappet for krefter. En god dialog med hjemmet til spillerne som stadig tøyser er avgjørende. Det er også viktig å tenke på at enkelte barn har sosiale utfordringer som spiller inn i adferd. Det kan også være slik at hendelser hjemme kan spille inn og føre til litt ulydighet fra tid til annen. Det blir også galt å straffe et barn hardt dersom det er første gang han eller hun bråker. Årsakene som ligger bak kan være mange.

Lykke til med å forske på hva som fungerer. Jeg har forsøkt omtrent alle de nevnte tiltakene og har ingen formel på hva som fungerer bedre enn det andre. Gruppene er forskjellig og det kan hende at du finner ut at noe helt annet er mer effektiv der du er trener. Informer også foreldrene om at du forsøker å få kontroll over tull og be gjerne om hjelp.

Blogglisten hits