Topping av lag

Som trener for et lag med 9 år gamle gutter har jeg sett mye rart. På dette nivået er det sjeldent at det er nivådelt påmelding i seriespill, noe som betyr et bredt utvalgt av spillere med ulik mestringsgrad. I tillegg skal alle få lik spilletid og forsøke seg på ulike plasser dersom de ønsker det. Det skal mest av alt være fokus på idrettsglede, noen tap og noen seire.

Selv på dette nivået er det flere klubber som velger å sette sammen lag som er «steike gode». De vinner 21 -0 hver eneste kamp og foreldrene er stolte som haner over hvor flinke de er. Hvor lenge er de så gode tro? Lærer de noe? Hva med motstanderne? Er det med i tankene til disse klubbene? Det er sjelden gøy å spille mot et stjernegalleri som rundspiller alle de møter. Det kan da heller ikke være noe gøy å vinne så mange kamper heller? Det må da være mye mer læring og kvalitet i en kamp der resultatet ender 3-2? Spillerne på disse lagene vil også mest sannsynlig bli så fornøyde og mett på å vinne at de søker andre utfordringer når de blir eldre. Kanskje noen blir landslagsspillere i innebandy?

Topping av lag i barnefotballen er bare tull og tøys med mindre man melder på de aller beste opp en aldersklasse for å få skikkelig motstand. Det er et helt supert tilbud til denne gruppa. Å vinne med mer enn 10 mål skaper ikke spillere som tar gode og hensiktsmessige valg til fordel for seg selv og eget lag. Det er «tut å kjør» i fullt driv på egenhånd mot mål for å score.  Jeg håper at klubber forvalter spillergruppene sine best mulig og glemmer resultatfokus på de yngste alderstrinnene. Er det treneren som får seg en opptur under kampene som er motivasjonen? Er det et utstillingsvindu og prestisje for klubben å vinne alt? Jeg skjønner det ikke…

La ungene kjenne at det butter litt i mot, like mye som de mestrer og vinner.

Blogglisten hits

MIN fotballfilosofi

Dette temaet har jeg blitt forundret over mer enn en gang… Hva er egentlig trenerens «fotballfilosofi» verdt når man trener et lag i barne- og ungdoms klassen? Kjenner du noen som spiller fotball der treneren står på sidelinjen og brøler på spillerne sine fordi de ikke får det til slik treneren mener fotball skal og bør spilles? Kanskje du er leder i en klubb og aldri kommer noen vei i dialog med en trener fordi du kommer på kant med filosofien hans eller hennes? Man må flire litt over hvor ihuga og sære enkelte kan bli… Jeg vil gå så langt å si at slike trenere mangler erfaring og evne til å se mer enn en løsning.

Noen grupper mestrer pasningspill, mens andre er gode på dueller og raske kontringer. Basta! Klart alt kan læres, men ikke over natten.

Når nye trenere kommer inn og skal prente inn sin såkalte filosofi som er hugget i stein, så kan man jo vurdere om denne aktuelle treneren bør få en plass i klubben. Å kartlegge spillerne, utvikle de og spille på det de er trygge på, bør være prioritet nr.1 for nye trenere. Alt det andre kan man sakte innarbeide. Å si at «jeg» spiller 4-2-3-1 og at pasningene skal gå sidelengs og baklengs inntil man har bearbeidet motstanderen godt nok, det er bare tull… En slik holdning kan være direkte ødeleggende og føre til mistrivsel, utrygghet og det er ellers lite inspirerende.

Fokus på oppgaver er noe helt annet. Hva skal til for å bli en god forsvarer, midtbane eller angrepsspiller? Dette bør gå foran enhver filosofi og formasjon.

Dette innlegget går til alle dere Filosofer der ute enten du heter Socrates eller Bjørnar. Ballen sentres over til dere 🙂

Blogglisten hits

Motivasjon og ferdighet

Å være trener for en større gruppe kan være en krevende oppgave. Om man er trener nedover i årsklassene vil forskjellen mellom barna være stor. Noen er gode, interesserte og står på. Andre mestrer mindre, er med for gøy og stort sett fornøyde. Å håndtere en slik gruppe og ikke minst deres foreldre, kan by på noen tankefulle stunder i sofakroken. Bør man lage to helt forskjellige tilbud til disse barna? Jeg mener helt klart, ja.

Differensiering er et ord som gjentas ofte og noe som bør praktiseres mye mer. Dersom man ønsker å beholde flest mulig lengst mulig er man helt nødt for å trene gruppa på helt forskjellige ting. Gruppa med mindre mestring vil enklere kunne ta steget videre dersom de får bra oppfølging. Terping må til, men det er også nødvendig at spilleren selv er motivert for å jobbe med egne ferdigheter på trening.

Det finnes også en annen gruppe der tull og tøys er mest i fokus. Andre synes det er ekkelt å bli svett og føle at det dunker på innsiden av kroppen. Denne gruppa bør ha mest mulig lek og aktivitet fordi motivasjonen til å spille fotball ikke er tilstede, men de ønsker å være med på det alle andre i klassen er med på.

Da sitter man altså med tre grupper på en og samme økt. Gjør det noe da? Er ikke dette et godt tilpasset opplegg der alle er glade?

I kamper er det vanlig med en miks av alle forskjellige mestringsnivåer i barnefotballen. Er det lurt når enkelte spillere stort sett går selv og aldri sentrer? Å sette gode spillere sammen og melde de på et nivå der de møter motstand bør vurderes. Da vil de andre på laget måtte stå frem og ta ansvar. Det kaller jeg god spillerutvikling.

Mange ting å tenke på her, men det er viktig å forvalte gruppa best mulig slik at alle får et godt utbytte av trening og kamp.

Heia Heia!!!

Blogglisten hits

Å trene eller å bli trent

I dag har breddefotball blitt en handelsvare. Foreldre kjøper ekstra treninger til barna i akademier, noe som i seg selv er positivt. Når foreldrene tvinger barna sine over til andre klubber fordi de er «bedre», føler jeg at man bør stoppe litt for å tenke seg om.

Breddeklubbene i Norge har de siste årene blitt mer bevisst på spiller- og trenerutvikling, noe som er veldig positivt for fremtiden. Det er uansett et altfor stort fokus på trenerens rolle hos foreldre med barn og ungdom som de selv anser, lite objektivt, som store talenter. Spillerens egen innsats og innstilling er nok neppe med i evalueringen rundt kjøkkenbordet hjemme. En spiller kan aldri dukke opp på treningsfeltet med beskjed til klubben om å gjøre han eller henne god. Jobben med å utvikle seg er en kombinasjon mellom klubbens økter, egne økter og spillerens eget ønske om å trene mye. I tillegg må all trening være preget av lyst og moro.

Å utvikle seg som spiller er alltid basert på riktige holdninger til å trene, ikke å komme på trening for å bli trent. Øvelsen treneren setter opp er mest sannsynlig mer enn god nok, men bare dersom utførelsen og innsatsen er som den bør være. Å stå å henge med armene i kors og sutre over at man ikke fikk det til, samt drømme om en annen trener eller andre kompiser, har nok ikke vært i tankene hos de du ser i Tippeligaen i dag. Langsiktighet, gode holdninger, tålmodighet hos foreldrene, motivasjon og lyst…der har du oppskriften!

Selvfølgelig finnes det gode og dårlige trenere. Om man opplever at treneren ikke holder mål, kan et alternativ være å trå til selv som frivillig, eller å prate med klubben om noen andre kan hjelpe den stakkars treneren som strever med å gjøre det så godt som mulig. Resurser internt i en klubb er det mer enn nok av.

Hold spilleren lokalt sammen med venner og spill mye fotball!

Blogglisten hits

Årets kamp i Champions League

Trekningen av gruppespillet i Champions League er unnagjort. Det blir mange flotte kamper å se på, men det er spesielt en kamp jeg gleder meg til.

For en gutt som vokste opp i Rosengården i Malmö blir det en spesiell kveld når han entrer sin gamle hjemmebane. Malmö mot PSG blir for meg den mest spesielle kampen i denne sesongens turnering. Zlatan vil bli tatt i mot som en helt av hele byen. Han vil bli jublet for uansett om han scorer mål mot de lyseblå. Ingen person er en større helt i den svenske byen enn Zlatan Ibrahimovic!

Åge Hareides menn møter også Real Madrid, men den kampen vil aldri få like stor oppmerksomhet enn kampen mot PSG. Det sier ganske mye…

Zlatan elsker Malmö og Malmö elsker Zlatan!

 

Har vi blitt så gode?

Denne uka var en fryd å se på med knallgode resultater i Europa League kvalifiseringen. At Odd Grenland skulle lede 3-0 over Dortmund var noe som ble plukket opp av de fleste europeiske nettaviser. Hvordan kunne dette skje? Er det fordi spillerne i Norge er i form, mens de ute i Europa er i starten av sesongen? På papiret burde motstanderne være bedre enn oss, men det er dette som er så fint med fotball. Det handler om 90 minutter med tæl, innsats og vilje.

Molde, Roseborg og Odd kan slå seg på brystet og være veldig fornøyde med uka, men det venter tøffe kamper. Det handler om å være stabilt gode over tid og ikke om resultater i enkeltkamper. Et lite «blaff» med gode resultater er alltid hyggelig, men om norsk fotball skal utvikle seg til toppnivået i Europa må det ennå mer jobb til.

Nå må det nullstilles og bygges opp til en ny peak til neste kamp!

Blogglisten hits

Sinna trenere

I barnefotballen opp til 13 år har jeg sett mye rart. Noe av det som er mest ille er trenere som gir spillerne huden full av kjeft for omtrent alle berøringer, løp og valg de gjør på banen. Spillere som blir mer og mer usikre og som til slutt ikke våger å gjøre noenting i redsel for å få høre det dersom det går galt, eller at de ikke gjør akkurat det som treneren ønsker at de skal. Det er helt greit å være engasjert og rope mye, men innholdet i det man roper bør være oppildnende i forhold til å skape litt trøkk ute på banen.

  • En spiller som ikke våger å foreta seg et enkelt valg på banen vil aldri kunne utvikle seg til å bli en god fotballspiller.
  • En trener som dikterer alt som spilleren gjør ute på banen ødelegger fotballspillerne.
  • En trener som gir kjeft til spillerne vil skape mistrivsel, usikkerhet og ødelegge en hel gruppe med spillere.

Om du som trener synes det er vanskelig å styre deg på sidelinja bør du slutte. Du bør stå en kilometer unna, helst bak noen busker og se kampen derifra.

Gi masse ros underveis i kampen, gi korte beskjeder, repeter arbeidsoppgaver, skap entusiasme ved å være full av energi på en positiv måte. Om en spiller ikke gidder å gjøre sitt beste bytter du. Da er det enklere å ta en prat face-to-face enn å brøle ut beskjeder på tvers av banen.

Ha en fantastisk høstsesong alle trenere. Alle spillere får ha et godt valg ute på banen.

Blogglisten hits

Er fotballspillere late?

Mange har sikkert sett favorittlaget spille treningskamp i sommer. Ofte blir dette en veldig skuffende opplevelse. Dårlig tempo, lite nærkontakt, få mål, laber innsats og mange bytter. I tillegg spiller stjernespillerne veldig lite. Man kan jo klø seg litt i hodet over hvordan pre-season er skrudd sammen for topplagene.

Dersom man sammenligner europeisk fotballs pre-season med amerikansk fotball, vil man se store forskjeller på spillernes holdninger. Jeg kan anbefale å se tv-serien Hard Knocks der man får et innblikk i lagenes treningsleir i forkant av NFL sesongen. Her kommer spillerne topptrent inn til samling i håp om å overbevise hovedtreneren om at nettopp de fortjener en plass på laget. De svakeste blir eliminert fra gruppa. De sterkeste, selv om man er ung eller gammel, må kjempe hardt om å få bli en del av laget. Det er klart at det er noen selvskrevne spillere i disse troppene også, men de jobber så svetten siler og er fokusert til hver eneste trening og treningskamp.

 

Tenk om stjernespillerne i fotball brukte deler av ferien sin på å bli i ennå bedre fysisk form og ikke lå på dekk på en stilig båt og knipset selfies? Tenk om managerne kjørte et beinhardt løp der man ble skviset og byttet bort dersom man ikke gjorde sitt aller beste på trening og kamp under pre-season? Ville fotballen og spillerne ha utviklet seg på den måten? Det kunne ihvertfall ha vært sunt å endret holdningene til spillerne under sommerens pre-season.

Vi kan håpe at fremtidens spillere er utstyrt med en annen holdning til egen innsats under pre-season enn de etablerte spillerne er nå. Da kan det bli gøy å se showkamper og i tillegg føle at det er verdt inngangspengene. Det er inderlig godt at de store ligaene har startet nå og at vi kan se fotball der alle gir alt.

Blogglisten hits

Er det virkelig sant?

Siden nyheten kom har jeg stadig kløpet meg i armen. Vål’enga skal møte storlaget Real Madrid på Ullevål Stadion. Helt vanvittig!!!

For meg personlig blir dette veldig spesielt. De to klubbene jeg føler mest for i hele verden, sammen med Blackburn Rovers, står på hver sin banehalvdel. Klubben jeg spilte for i barndommen og så å si har vokst opp i, har en spesiell plass i hjertet. Real Madrid som jeg har heiet på siden Hugo Sanchez og Emilio Butragueño herjet på 80 tallet. Dette blir et oppgjør der det er vanskelig å unngå en klump i halsen. Ja, så idiot er jeg faktisk…

Med noen spennende nysigneringer i VIF laget kan det bli en artig kamp. Jeg tror nok ikke VIF vinner, men de bør bite greit fra seg i starten av kampen før forskjellen virkelig begynner å vise seg. Real Madrid har med seg sultne unggutter som ikke har reisen til Norge som en ferietur, men skal overbevise Rafa Benitez en siste gang om at de hører hjemme i klubben. I tillegg har de store stjerner som elsker fotball og alltid gir max, uansett hva som står på spill. Dette blir en kamp der publikum bør kose seg med tekniske finesser, pasningspill i toppklasse og en lekse i posisjonering.

Real Madrid kommer med spennende navn får vi håpe. Dersom de tar med seg Cheryshev, Mayoral, Asensio og Ødegaard bør det være verdt billetten. De vil våge seg fremover og vise hvorfor de er fremtidens Madridistas. Store navn kommer også, men vær obs på mange bytter og mindre spilletid for de virkelig store.

Dette blir en stor fotballfest! Ta på deg hvitt eller blått. Det spiller ingen rolle.

«Kom igjen ‘Enga!» og «Hala Madrid!»